Assyrerne hersket over hele Midtøsten
Assyrerriket oppsto ved elven Tigris i dagens Irak og vokste til en mektig krigsmaskin som under sin storhetstid kontrollerte hele Midtøsten. I 1500 år var assyrerne en maktfaktor som var fryktet av alle de mindre folkeslagene i området.
Som en kraftig storm red den assyriske hæren gjennom landet og spredte skrekk både i byer og bygder. Folk rømte opp i fjellene eller ut på åkrene for å berge livet. Men assyrerne var ikke ute etter å disiplinere ulydige byer og småsteder denne gangen. De ville statuere et historisk eksempel ved å knuse hele det babylonske riket. Hæren red derfor mot byen Babylon.
Babylons høye og tykke murer var ikke noe hinder for Sankeribs krigsvante hær. Assyrerne var eksperter på å knuse festningsverk og erobre byer. Enkelte av gruppens medlemmer var krigsveteraner som hadde slåss mot både jøder og egyptere. Det lød kraftige drønn fra rambukkenes slag mot de mektige murene og portene. Soldatene reiste stiger og bygde opp jordramper. De gravde også ut underjordiske ganger for å svekke
byens festningsvegger.
Satte inn slyngekastere
Snart var det første hullet synlig, og noen av soldatene rykket fram– først og fremst bueskyttere og fotfolk med lanser og skjold. De assyriske krigerne hadde store skjermer som beskyttet dem mot pilene som regnet ned fra byens forsvarsverker.
Sankerib satte inn slyngekastere og bueskyttere, og snart smadret det færre piler mot de angripende krigernes skjermer og skjold. Den assyriske herskeren befant seg på avstand fra selve kampene, men synlig for alle. Han dirigerte troppene fra en forgylt vogn prydet med stormguden Adad og dødsguden Nergal. Han hadde lovet gudene at Babylon ikke skulle slippe unna med sitt svik og forræderi denne gangen. Byen skulle tilintetgjøres, og innbyggerne drepes – slik han nylig hadde gjort ende på byen Musasir. Der hadde han latt soldatene plyndre og rive ned templer og statuer. Kvinner, barn og gamle hadde rømt opp på hustakene. De ba for sine liv, men assyrerne viste ingen nåde.