Hollendertiden

I to hundre år var Nederland den mektigste nasjonen i Nord-Europa. Nederlandske fartøyer kontrollerte verdenshavene, også norskekysten, hvor de hentet tømmer til å bygge storbyen Amsterdam. Og nordmenn reiste i hopetall til Nederland for å lære alt om handel og sjømannskap.

18. november 2013 av Mona Vaagan

En dag i 1637 går 15-årige Kurt Sørensen fra Brevik om bord på et skip med kurs for Nederland. Han er sønn av en kjøpmann, som vil at han skal lære navigasjon og matematikk. Kurt vender imidlertid ikke hjem. Han tar hyre i den nederlandske marinen, og blir med årene en berømt sjøkaptein under sitt nye navn Cort Adeler. En av åtte sjøfolk på nederlandske skip er på denne tiden norske. I alt emigrerer minst 12 000 nordmenn til Nederland mellom 1600 og 1800.

Reiser for å få hyre

De fleste kommer fra de nåværende Agder-fylkene, hvor det å reise til Amsterdam er vel så vanlig som å ta seg til hovedstaden København. I enkelte bygder drar hver tredje unggutt til Nederland. De reiser for å få hyre, lære seg handel og håndverk eller for å unnslippe krigstjeneste for den dansk-norske kongen. Unge, ugifte kvinner drar sørover for å søke arbeid som tjenestepiker.

Den nederlandske republikken var på dette tidspunktet en europeisk stormakt. Republikken ble opprettet i 1585, da syv provinser løsrev seg fra spansk styre. De syv var Holland, Zeeland, Groningen, Friesland, Utrecht, Overijssel og Gelderland. Fra nå av ble Nederland en ledende sjøfartsnasjon. Syv hundre nederlandske skip trafikkerte verdenshavene, og det var en større flåte enn den franske, skotske og engelske til sammen.

Driftig handelsfolk

At nederlenderne klarte å erobre denne posisjonen, skyldtes både deres ferdigheter som båtbyggere og deres driftighet som handelsfolk.

I 1602 ble det nederlandske Ostindiske kompani opprettet.

Selskapet hadde monopol på handelen med de nederlandske koloniene i Asia og brakte med seg hjem tekstiler, krydder, te og porselen. Et tilsvarende vestindisk kompani, som handlet med koloniene i Amerika, ble opprettet i 1621. Sentrum i dette mektige handelsimperiet var metropolen Amsterdam. Mellom 1600 og 1650 ble byens folketall tredoblet, fra ca. 50 000 til ca. 150 000.

En stor andel var immigranter fra alle verdenshjørner. I Amsterdam rådet, i likhet med i hele den nederlandske republikken, en større religiøs toleranse enn i det øvrige Europa.

Byen trakk derfor til seg forfulgte minoriteter som hugenotter og jøder, foruten kunstnere og vitenskapsfolk. Av de skandinaviske immigrantene var det flest nordmenn. Flere hus fikk norske navn, som for eksempel «Bergen,» «Tromsø» og «Hammerfest.» Skandinavene bygget også sin egen lutherske kirke i Amsterdam.

Skapte seg karrierer

En av dem som giftet seg der, var Cort Adeler. Han steg raskt i gradene i den nederlandske marinen, og ble allerede som 23-åring utnevnt til kaptein. Etter flere tokt i Middelhavet gikk han i veneziansk tjeneste. Han vant over tyrkerne i et stort sjøslag og ble tildelt den høythengende Markus-ordenen av den venezianske dogen. Cort Adeler vendte tilbake til Amsterdam i 1660, der han giftet seg med den rike kjøpmannsdatteren Anna Pelt.

Mange handelsmenn ble også sendt i lære i Nederland. Gerrit og Henrik Horneman var sønner av kjøpmannen Hans Horneman i Trondheim, og ble innlosjert hos farens handelspartner i Amsterdam på 1740-tallet. De fikk undervisning i regnskapsførsel, korrespondanse og nederlandsk.

Etter fire år reiste brødrene tilbake til Norge, klare til å overta handelshuset Horneman som på denne tiden var et av Nordens største.Horneman-familien eksporterte blant annet trelast. Denne virksomheten var det nederlendere som brakte til Norge.

Bygget på norske påler

Allerede rundt 1440 hadde de første nederlandske trelastskutene begynt å trafikkere norskekysten. Nederlenderne trengte treverk til alt fra skipsbygging til tønnemaking. Og ikke minst trengte de påler til å støtte opp under husene i kanalbyen Amsterdam. Bare under Amsterdams rådhus ble det satt ned 13 659 norske trepåler.

Den danske legen Holger Jacobaeus skrev i sin reiseskildring fra 1671: «Amsterdam er bygt paa Pæle af Grantræ og kunde gjerne kaldes en underjordisk Skov.» Andre sa det slik: Amsterdam er bygget på Norge.

Trelasten ble skipet ut fra havner langs hele den sørlige norskekysten. Ladestedet Son ved Oslofjorden var en av de viktigste utskipingshavnene, så viktig at nederlandske karttegnere kalte hele fjorden for Soen Water. En rekke norske byer vokste fram som følge av trelasteksporten, slik som Arendal, Larvik, Drammen og Halden. Byene lå ofte ved elver slik at tømmeret kunne fløtes helt fram. Nederlenderne handlet også med norsk fisk og var med på å starte opp kobbergruven på Røros og papirfabrikker i Kristiania.

Fra midten av 1700-tallet ebbet Nederlands storhetsperiode ut. Landet tapte krefter både på interne stridigheter og på en rekke kriger, blant annet med England. Krigene gjorde at det ikke var penger til å holde ved like den veldige nederlandske flåten. I stedet var det England som nå etablerte seg som verdensmakt.

Satte spor etter seg

Også Norge ble en handels- og sjøfartsnasjon på 1700-tallet. Det var ved hjelp av sjøfolk som hadde lært sjømannskap om bord på nederlandske skip, og ikke minst gjennom trelasteksporten, som nederlenderne hadde lagt grunnlaget for. Nederlenderne hadde også gitt nordmenn innsikt i bank- og finansvesen. De satte varige spor etter seg i navn som Hollenderbyen i Flekkefjord og Hollendergata i Kristiansand. Cort Adeler ble ikke værende i Nederland. I 1663 lot han seg overtale til å aksle stillingen som admiral i den dansk-norske flåten. Han ble senere direktør i det dansk-norske Ostindiske kompani. Med årene kjøpte han eiendommer i Norge og skal ha hjulpet broren Niels å skaffe Kragerø bystatus.

Cort Adeler døde i 1675, mens han hadde kommando over den dansk-norske flåten i Den skånske krig mot svenskene. Sjøhelten fikk et storslagent ettermæle i Danmark-Norge. Men landet som formet ham, var Nederland.

Les mer: Hollendertida i Norge 1550–1750 av Margit Løyland (2012)

Kanskje du er interessert i...