Khmerriket

Khmerene brukte stridselefanter i krigene sine. Relieff fra Bayon-tempelet i Angkor Thom.

© Istock

Khmer-riket – jungelens imperiebyggere

Khmerene trodde at de styrte hele den siviliserte verden – men tapte alt. Kriger og folk­e­vandringer la til slutt deres sørøstasiatiske stormakt i ruiner.

30. mai 2018 av Bo Eriksson

Stridselefantene trengte seg ut av skogen og forserte rekken av fiendesoldater. De som ikke ble trampet ned av dyrene, ble gjennomboret av regnet av piler som falt fra tårnene på de store ridedyrene. Bak elefantene fulgte fotsoldater utstyrt med sverd og spyd. Etter en blodig kamp inntok khmerene Champa-rikets hovedstad Vijaya, som umiddelbart ble plyndret og jevnet med jorden.

Det var en fornøyd fyrst Suryavarman II som gjorde sitt inntog i byen i 1145. Chamfolket hadde vært khmerenes hovedfiende i århundrer. Erobringen av Vijaya var så mye mer enn en krigshandling mot en bøllete nabo. Den bekreftet Suryavarman IIs posisjon som Sørøst-Asias mektigste konge.


I nord hadde Kina fulgt de krigerske khmerene med stor interesse helt siden de etablerte seg i regionen. Suryavarman II uttrykte vilje til å ta opp igjen de diplomatiske forbindelsene med Kina, som hadde ligget nede en periode. Kineserne svarte med å anerkjenne ham som konge over khmerene og sendte straks et sendebud til khmerenes hovedstad: den rike tempelbyen Angkor. 

Khmer-riket – et sørøstasiatisk imperium

Khmerene var et vandrende folk som slo seg ned ved Mekong-elven i dagens Kambodsja på 500-tallet. To hundre år etter hadde bosettingene blitt til byer som hadde vokst sammen til et rike, kalt Chenla av kineserne.

Khmerriket ble fra 802 et mektig imperium i Sørøst-Asia, en posisjon det skulle ha til 1432. I storhetstiden på 1200-tallet omfattet Khmer-riket dagens Kambodsja, Thailand, Laos og det sørlige Vietnam. Det betydde, i henhold til deres verdensanskuelse, at de hersket over hele den siviliserte verden. 

I storhetstiden på 1200-tallet omfattet riket dagens Kambodsja, Thailand, Laos og
deler av Vietnam.

© Svante Ström

Jayavarman II flyttet sentrum til Angkor

Jayavarman II, som grunnla riket, hentet mye av sin religiøse kongeideologi fra Sailendra-dynastiet på Java. Dyktige krigere hjalp ham med å skape et samlet og uavhengig Khmer-rike.

Jayavarman II kalte seg devaraja, som betyr noe sånt som «gudekonge" eller «verdenskonge". Han skapte en stats-kult med en mengde tempelfjell hvor han ble hyllet som den indiske guden Shivas inkarnasjon. For å etablere kulten, flyttet han sentrum av riket fra kysten til slettene i nord, øst for Tonle Sap (Den store elven). Byen Angkor fikk dermed større politisk og religiøs betydning. 

Krigerfolk som handlet med India

Khmerene var helt fra starten et krigerfolk. De hadde kjempet for å oppnå og beholde sin maktposisjon rundt Mekong-elven og i tilgrensende områder. Deres fremste fiende var cham-folket i det sørlige Vietnam, som de lå i konstant krig med. Champa-riket var en hinduistisk statsdannelse i Sørøst-Asia som hadde hatt sin storhetstid på 800- og 900-tallet, men som fortsatt spile en sentral rolle i området på 1100- og 1200-tallet.

Men khmerene var også et handlende og kulturelskende folk. Handelen over havet bandt khmerene sammen med India. Det var fra denne store sivilisasjonen i vest at khmerene hadde hentet mye av sitt religiøse verdensbilde. Hinduisme og buddhisme smeltet sammen med animisme og hjemlige, tradisjonelle kulturer. Kongene var til å begynne med påvirket av hinduismen, men gikk over til buddhismen da denne spredte seg lenger og lenger inn i Sørøst-Asia på 1000- og 1100-tallet. 

Marked i Angkor med kinesere som kjøpslår med khmer-kjøpmenn.

Khmerenes eneveldige konge

Kongene styrte som regel eneveldig, men fikk hjelp fra et byråkrati av hinduistiske prester og offiserer. Riket besto av 23 provinser som ble administrert av et sofistikert byråkrati med forgreininger helt ned til de enkelte landsbyene. Kongene og andre medlemmer av samfunnets elite ble båret rundt på palanquiner, en type praktfulle bærestoler med madrasser og puter som også beskyttet mot den sterke solen.

Befolkningen besto av jordeiere, prester, krigere, lærere, håndverkere, bønder og slaver. Det fantes også ikke-khmerer i riket, og disse var som regel fattige fjellfolk. De hadde en mer slavelignende posisjon. En rekke sosiale opprør på slutten av 1000-tallet og i 1160-årene viser at ikke alt sto bra til i riket. Folk var misfornøyd med den høye skattebyrden og det tunge dagsarbeidet.

Khmer-kvinnene sto for handelen

På fritiden viet khmerene seg til bryting, hesteveddeløp, hanekamper, musikk og dans. Det kinesiske sendebudet Zhou Daguan, som bodde i Angkor i 1296 og 1297, har gitt en levende beskrivelse av landet og dets folk. Ifølge ham var det i hovedsak kvinnene som syslet med handel og kommers. De kjøpte og solgte varer på markedene som var åpne fra seks om morgenen til langt utpå kvelden. Han forteller at både menn og kvinner var kledd i tøy som var knyttet rundt midjen. Overkroppen var derimot naken. Høyere embetsmenn og prinser bar tekstiler med fargerike blomstermønstre. 

Tempelet Angkor Wat ble påbegynt i 1122.

© Istock

Angkor Wat tilegnet Vishnu

Khmer-rikets fremste by var Angkor. I og rundt byen fantes det vanningsanlegg i form av kunstige innsjøer, vannmagasiner for vannforsyning og et nettverk av kanaler. Folk dyrket ris og hadde fiskedammer. Hver konge hadde sine ambisjoner med riket, og bygde tempelanlegg som speilet deres religiøse og politiske visjoner på den vide Angkor-sletten.

Kunst, arkitektur ogreligion var preget av både hinduisme og buddhisme. Tempelkomplekset Angkor Wat varfor eksempel tilegnet den hinduistiske guden Vishnu. Den sosiale organiseringen bygget imidlertid ikke på det indiske kastesystemet, men på en hjemlig tradisjon. 

Thaifolket overtok khmerriket

Khmerene styrte i perioder Champariket i det sørlige Vietnam som en vasallstat. Hovedstaden Vijaya falt i khmerenes hender i 1145, men 32 år senere tok chamfolket hevn. I 1177 erobret og plyndret de Angkor Thom sammen med vietnameserne. Men plyndringen og ødeleggelsen av Angkor Thom førte ikke til Khmer-rikets sammenbrudd. Tvert imot: med Jayavarman VII reiste Khmer-imperiet seg fra asken og ekspanderte på nytt. Rikets endelige kollaps kom i stedet med thaifolkets innvandring.

Til å begynne med dukket thaifolket opp som innleide soldater. Men snart begynte stadig flere å bosette seg i Khmer-riket. På 1200-tallet bidro mongolenes ekspansjon til å presse thaifolket enda lenger sør. Siden vokste det fram tilstøtende thai-riker som til tider lå i krig med Khmer-riket.

Mot slutten av 1431 erobret det thailandske kongedømmet Ayutthaya khmerenes hovedstad Angkor Thom, og da gikk det en gang så mektige Khmer-riket under.

Kanskje du er interessert i...