Kampen mot slaveriet
Oppdagelsen av en skamslått mann i London i 1765 utløste en bevegelse med verdensomspennende konsekvenser. Etter en lang kamp klarte en gruppe jurister i 1807 å få slavehandelen forbudt i hele det britiske imperiet. Siden forsøkte den britiske flåten å tvinge resten av verden til å følge etter.
En morgen i 1765 gjorde Granville Sharp, en lavere tjenestemann i et britisk regjeringsdepartement, en fryktelig oppdagelse i Londons fattig-kvarter. Han hadde vært på besøk hos broren William, som var lege i byen.
Utenfor kontoret hans oppdaget Granville en svart ungdom som sto ved døra sammen med andre sjukling-er som hadde kommet i håp om gratis behandling. Den unge mannen så så medtatt ut at Granville rygget baklengs. Så styrtet han inn til William og forklarte at det var et akuttilfelle.
Da ungdommen hadde fått behandling, måtte han fortelle sin historie.
Han het Jonathan Strong og var slave, eller rettere sagt tid-ligere slave, for eieren hadde kvittet seg med ham. Eieren het David Lisle og hadde en plantasje på Barbados. Av ukjente grunner hadde Lisle, som hadde tatt med Jonathan til England, slått ham nesten helseløs. Siden Jonathan hadde hørt om den godhjertede William Sharps kontor i East End, hadde han tatt veien dit.
Oppdaget av slaveeieren
Jonathans skader var så omfattende at han måtte holde sengen i over fire måneder. Deretter ordnet brødrene Sharp jobb til ham hos en apoteker. Men to år senere hadde han utur. Ved en tilfeldighet fikk David Lisle øye på den gutten han trodde han hadde slått i hjel. Etter alt å dømme var Jonathan Strong igjen en arbeidsfør ung mann.
For sin egen del hadde ikke David Lisle lyst til å sette Jonathan i arbeid, men han kunne jo alltids selge ham til en annen plantasje. Dermed opp-søkte han James Kerr, som eide slaver på Jamaica. De avgjorde handelen: Lisle skulle få 30 pund av Kerr når Jonathan befant seg om bord på et skip med kurs for Vestindia. Så leide Lisle to slavejegere som overfalt Jonathan og skysset ham til et fengsel mens man ventet på seilas. Den 12. september 1767 mottok Sharp et fortvilet brev fra Jonathan med bønn om hjelp.