Malcolm X skutt på talerstolen

Den militante borgerrettighetsforkjemperen Malcolm X ble skutt foran tilhørerne sine i New York i februar 1965. Politiet mistenkte straks at svarte ekstremister sto bak.

Det er nesten fullsatt i teateret Audubon Ballroom i bydelen Harlem i New York 21. februar 1965. Borgerrettighetsaktivisten Malcolm X gjør seg klar til å gå på talerstolen. Mange av tilhørerne har satt seg så langt fram som mulig for ikke å gå glipp av noe av det den dramatiske og arrige prekenen som er blitt talerens varemerke. Blant publikum sitter også hans kone Betty og de fire barna deres.

Talen åpner med islamske fredshilsener: "Asalaikum, brødre. Asalaikum, søstre.” "Asalaikum salaam”, svarer publikum.

Hilsningene har ikke før stilnet før det kommer til et håndgemeng – som skal vise seg å være en avledningsmanøver – på åttende benkerad. Idet Malcolms livvakter er på vei bort til urostifterne, blir det kastet en røykbombe.

Samtidig som røyken sprer seg i lokalet, avfyres en avsaget hagle og to pistoler fra forreste rad. Med hendene mot brystet faller Malcolm X bakover, velter en stol og slår hodet i det harde scenegulvet.

Lokalet gjenlyder av skrik. I det blodige oppstyret klarer gjerningsmennene å flykte fra lokalet. Bare en av dem blir grepet, resten slipper unna.

Stadige mordtrusler

Selv om han har levd med stadige mordtrusler, har Malcolm X bare motvillig akseptert politibeskyttelse og strenge sikkerhetsforanstaltninger. "Hvis man ikke kan være trygg blant sine egne, hvor kan man være det da?” sa han til sine sikkerhets­an­svarlige etter et mislykket attentat.

Opprinnelig het han Malcolm Little, men han byttet senere ut etternavnet med en x og tok dermed avstand fra familienavnet forfedrene hans hadde fått av hvite slaveeiere da de kom til Nord-Amerika.

Begynte som tyv

"Jeg kan ikke se noen amerikansk drøm, jeg kan bare se et amerikansk mareritt.”

Slik beskrev Malcolm X hjemlandet. Oppveksten hans var turbulent. Kampen for de svartes rettigheter innledet han iført fengselsskjorte. I årene 1946–53 satt han innesperret etter en mislykket karriere som tyv og kjeltring. I fengselet kom han i kontakt med den militante muslimske bevegelsen Nation of Islam – også kjent som Black Muslims.

Utenfor fengselsmurene ble Malcolm X raskt en av lederskikkelsene i den militante og religiøse grasrotbevegelsen som kjempet for de svartes rettigheter. Med Malcolm X som karismatisk frontfigur utfordret Nation of Islam den langt mer fredelige borgerrettsbevegelsen og dens leder Martin Luther King. I stedet for passiv motstand og ikke-vold agiterte Malcolm X for aktivt selvforsvar og oppfordret sine svarte brødre til å ta et oppgjør med det hvite undertrykkelsessamfunnet.

Kompromissløst budskap

Hans langsiktige mål var en uavhengig stat for USAs afroamerikanske innbyggere. Med sitt kompromissløse budskap gjorde Malcolm X sterkt inntrykk på de mange svarte amerikanerne som ikke lenger ville vente på rettferdighet.

Medlemstallet i Nation of Islam vokste markant i de elleve årene Malcolm X var leder – fra 500 medlemmer i 1952 til 25 000 i 1963. Et av de nye medlemmene var den kjente bokseren Cassius Clay, som endret navn til Muhammed Ali.

Høsten 1963 røk Malcolm X uklar med Nation of Islams leder Elijah Muhammad. I desember samme år brøt den karismatiske agitatoren uventet med sine kolleger og dannet en konkurrerende bevegelse – Organization of Afro-American Unity.

Ble oppfattet som forræder

Mange hvite amerikanere hadde lenge sett på Malcolm X som en sikkerhetsrisiko. Nå ble han i tillegg betraktet som en forræder av sine gamle venner i Nation of Islam. Truslene ble flere. En uke før attentatet i Audubon Ballroom ble det kastet en brannbombe mot hjemmet hans i New York.

Etter drapet på Malcolm X spredte nyheten seg fort fra Harlems gater til resten av verden. Rettsmedisinere kunne bekrefte at han hadde dødd av skudd fra en avsaget hagle­. Dessuten hadde mange pistolskudd truffet ham i overkroppen og på armer og bein. Bare noen timer etter attentatet samlet det seg en stor folkemengde utenfor den muslimske bevegelsens hovedkontor.

Via en medbrakt tran­sistorradio fikk de meldingen om at den 22 år gamle mannen politiet hadde pågrepet på gjerningsstedet, Thomas Hagan, var medlem av Nation of Islam. I høyrelomma hans ble det funnet en pistol og fire skarpe patroner. Politiet var overbevist om at man kunne finne gjerningsmennene i den militante delen av Nation of Islam. Ved hjelp av vitneutsagn ble også Norman Butler og Thomas Johnson pågrepet, to menn som tidligere hadde vært tiltalt for drap på avhoppere fra organisasjonen.

Tilsto drapet

Men Thomas Hagan er fremdeles den eneste som har vedgått sin delaktighet i drapet. Den nå 69-årige attentatmannen, som ble løslatt på prøve i 2010, har fortalt at han handlet av lojalitet til den religiøse bevegelsen som Malcolm X hadde sviktet. De to andre tiltalte, Norman Butler og Thomas Johnson, holdt fast på at de var uskyldige. De ble dømt selv om de nektet, men ble løslatt på 1980-tallet.

Det finnes også flere teorier som går ut på at andre enn de dømte skal ha vært innblandet, eller at de som ble dømt for drapet, handlet på oppdrag av andre enn Nation of Islam.

Mange har mistenkt mafiaen for drapet ettersom Malcolm X agiterte mot alkohol og dop, noe som skal ha kostet den organiserte kriminaliteten betydelige inntekter.

En annen teori utpeker amerikanske myndigheter som FBI og CIA fordi Malcolm Xs voksende popularitet ble betraktet som en sikkerhetsrisiko. De fleste eksperter mener likevel at Malcolm X ble offer for en indre maktkamp i den svarte muslimske borgerrettsbevegelsen i 1960-tallets USA.

Les mer: Malcolm X – A Life of Reinvention av Manning Marable (2011)

Kanskje du er interessert i...