Evita og Juan Perón

I januar 1944 traff offiseren og politikeren Juan Perón en vakker skuespillerinne i forbindelse med en veldedighetsmiddag. Ekteskapet mellom Juan og «Evita» ble en av det 20. århundrets store kjærlighetshistorier – selv om de styrte Argentina med diktatorisk makt.

20. november 2012 av Sara Griberg

Om kvelden 26. juli 1952 senket stillheten seg over hele Argentina. Landets radiosendinger ble avbrutt av en melding til folket. Nasjonen holdt pusten: «Det er vår sørgelige plikt å informere republikkens befolkning om at Eva Perón, nasjonens åndelige leder, døde 25 minutter over åtte.”

Beskjeden hensatte hele landet i en tilstand av sjokk og sorg. Da Evitas balsamerte legeme ble vist fram, buktet køer av gråtende mennesker seg fram mer enn tredve kvartaler fra presidentpalasset Casa Rosada. Gravfølget ble fulgt av over to millioner argentinere.

For mannen, president Juan Perón, var Evitas bortgang i en alder av bare 33 år ikke bare et personlig tap. I den korte tiden de fikk sammen hadde han og Evita i fellesskap skapt et styre med sterk støtte i folket, enda det var et militærdiktatur.

Uten henne var han sårbar. Tre år senere mistet han grepet om makten i Argentina og måtte rømme landet og gå i eksil i Spania.

Juan Perón ble født 8. oktober 1895 og tilhørte en middelklassefamilie. Som 16-åring søkte han seg til hæren der han ble plassert i infanteriet. Kavaleriet ville nemlig bare ha unge menn fra finere familier. I 1929 giftet den unge offiseren seg med lærerinnen Aurelia Tizón. Ekteskapet var barnløst, og etter åtte år døde Aurelia av kreft.

Gjorde militær karriere

Perón gikk inn for karrieren i hæren. Han utmerket seg med sine lederegenskaper og sin intellektuelle begavelse, og i 1938 ble han sendt til Europa som militær observatør. I Italia ble han en beundrer av fascistlederen Mussolini, hvis politikk og lederstil ble en viktig inspirasjonskilde for ham.

I Argentina var det politisk uro, og i 1943 ble den sivile regjeringen avsatt av en gruppe offiserer. Perón, som nå hadde steget i gradene og var oberst, var en av de fremste kuppmakerne.

I det nye regimet fikk han stillingen som arbeids- og helseminister, og det var i denne rollen han møtte skuespilleren Eva Duarte. I januar 1944 ble byen San Juan i den argentinske delen av fjellkjeden Andesfjellene rammet av et forferdelig jordskjelv. Perón var med og arrangerte en veldedighetsfest for å samle inn penger til de rammede. En av de kjendisene som var invitert for å kaste glans over tilstelningen, var Eva Duarte.

Ble straks forelsket

Ifølge de legendariske historiene som har oppstått omkring paret, var det kjærlighet ved første blikk. Allerede dagen etter skal Eva ha flyttet inn hos den 24 år eldre Juan Perón for aldri mer å vike fra hans side.

Eva Duarte kom til verden 7. mai 1919 i landsbyen Los Toldos på Pampas-sletten der moren arbeidet som kokkepike hos jordeieren Juan Duarte. Det at Duarte var gift, var ikke til hinder for at han fikk i alt fem barn med sin vakre kokkepike. Da Eva var sju år, døde faren i en bilulykke. Verken hun, søsknene eller moren ble invitert i begravelsen. Hendelsen skal ha etterlatt dype spor og avfødt en sterk hevnlyst hos den utenom-ekteskapelige datteren.

Ble skuespiller

Da Eva var 16 år, flyttet hun til Buenos Aires. Hun var fast bestemt på å gjøre karriere som skuespiller, og suksessen kom da også etter noen tøffe år. Da hun traff Perón, var hun 26 år og en etablert stjerne i radioens populære såpeopera. Men ifølge sladderen hadde hun oppnådd denne stillingen ved å utnytte en rekke innflytelsesrike herrebekjentskaper.

I den konvensjonelle overklassen i Buenos Aires var det en skandale at en høytstående politiker hadde et forhold til en skuespillerinne, et yrke som i deres øyne ikke var spesielt mye bedre enn prostitusjon. Perón brydde seg imidlertid ikke om hva sosieteten mente. Hans politiske målgruppe var Argentinas store arbeiderklasse, og blant dem var Evas folkelige bakgrunn bare en fordel. Etter militærkuppet ble alle frie fagforeninger forbudt. Perón organiserte i stedet statskontrollerte fagforbund. Ved hjelp av dem skulle arbeidernes sosiale og økonomiske betingelser bli bedre. Perón ble fort enormt populær blant arbeiderne, hvis interesser makthaverne aldri før hadde tatt alvorlig.

Men reformene ble på ingen måte verdsatt av de medlemmene av militærjuntaen som hørte hjemme i den gamle overklassen. Noe som også irriterte Peróns motstandere, var at han åpenlyst viste seg sammen med elskerinnen og attpåtil involverte henne i arbeidet sitt.

Eva Duarte nøt godt av stadig flere fordeler. Hennes lønn i radioen var blitt mangedoblet for at hun skulle holde følelsesladede branntaler for Perón og hans politikk. Dessuten fikk flere av hennes nære venner viktige oppgaver i administrasjonen. Juntaens misnøye nådde bristepunktet i oktober 1945, da de avsatte Juan Perón og kastet ham i fengsel.

Organiserte streiker

Fengslingen skapte stor misnøye blant landets arbeidere. Det ble organisert streiker og demonstasjoner til fordel for den fengslede ministeren. Ifølge mange kilder var Eva Duarte en av dem som ledet disse protestene, men andre observatører mener at dette er en etterkonstruksjon.

Den folkelige misnøyen var så massiv at de militære måtte frigi Perón. 22. oktober giftet han seg med sin Eva, og året etter ble han Argentinas president. Etter bryllupet forlot Eva skuespillerkarrieren og viet all sin tid til rollen som Evita, rikets førstedame og de fattiges reddende engel.

Presidentparet kompletterte hverandre til fullkommenhet. Juan Perón tok seg av de tunge politiske spørsmålene mens Eva holdt fyrrige taler for nasjonen og hjalp de fattige. Hun grunnla blant annet en stiftelse som samlet inn store pengesummer. Inntektene ble deretter fordelt til nødstedte etter Evitas eget forgodtbefinnende.

Bygget sykehus

Stiftelsen bygget sykehus, barnehjem og skoler, men delte også ut klær, sko og mat. Fondet ble delvis finansiert med skatteinntekter, men virksomheter, fagorganisasjoner, foreninger og privatpersoner ble også oppfordret til å gi. Organisasjoner som ikke frivillig bidro til fondet, kunne bli utsatt for represalier i form av inndratte løyver eller avstengt elektrisitetsforsyning.

Fra tidlig om morgenen til seint på kveld tok Evita imot nødstedte på sitt kontor. Snart kjente alle noen som hadde fått en sykehusregning eller en symaskin betalt av presidentfruens fond.Folket dyrket henne, og den alltid velkledde Evita med det blonderte håret ble et internasjonalt feiret symbol på det nye argentinske regimet.

Selv etter at hun fikk livmorkreft fortsatte Eva Perón med velgjørenhetsarbeidet og talene til folket. 1. mai 1952 holdt hun sin siste opptreden fra balkongen på Casa Rosada. «Jeg er bestandig hos dere i kampen – i går, i dag og i fremtiden! Jeg er med dere som en regnbue mellom dere og vår leder Perón”.

Etter talen var hun så utmattet at mannen måtte bære henne tilbake til sengen, og to måneder senere mistet presidenten sin kone, kollega og mest hengivne tilhenger. 

LES MER: Juan & Eva Perón av Clive Foss (1999)

Kanskje du er interessert i...