SVAR: I 1970 hadde det norske Storting vedtatt å sende en søknad om medlemskap i det som den gang het Det Europeiske Økonomiske Fellesskap, seinere omdøpt til Det Europeiske Fellesskap.

I Norge var over 70 prosent av folket for en slik tilslutning, og bare sosialistene og kommunistene var ihuga nei-folk.

Fram mot avstemmingen snudde imidlertid folkemeningen. Statsminister Trygve Bratteli slo i august 1972 fast at han ville gå av dersom det ble et nei, og i økende grad oppfattet nordmenn at ja-kampanjen ble styrt av eliter som ville tvinge folket til et ”riktig” svar.

Folkeavstemmingen gikk av stabelen 25. september 1972. Innspurten ble en dramatisk tvekamp mellom fløyene, der nåla dirret på begge sider av et knappest mulig flertall for den ene eller andre siden hele kvelden. Aviser som gikk tidlig i trykken kunne den 26. september melde at folket hadde sagt ja til EEC/EF.

Det endelige resultatet skulle imidlertid bli et nei, med 53,5 prosent av stemmene. Grasrotorganiseringen på venstresiden hadde båret frukter, og nordmenn skulle siden bekrefte dette standpunktet i 1994.

Har du et historisk spørsmål?
Send det til oss på [email protected]!

Kanskje du er interessert i...