Otto III etterlot et rike i oppløsning
Otto III følte at han var Guds utvalgte som skulle gjenopprette Romas fordums glans. Derfra skulle han skape et kristent rike og kjempe mot ondskapens makter da det snart var tusen år siden Kristi fødsel og mange trodde verdens undergang var nær.
År 1000 e.Kr. nærmet seg ubønnhørlig – noe også verdens undergang og dommedag gjorde, om man skulle tro Bibelen. Der ble det fortalt at en djevelsk skikkelse, Antikrist, skulle herje på jorden i den siste tid. Man syntes å se stadig flere tegn på at tiden var nær. I Sør-Italia var den tysk-romerske keiseren Otto IIs styrker blitt knust av en muslimsk hær. I de østlige delene av riket hadde hedenske slaviske stammer gjort opprør, og i nord gjorde vikingene strandhogg for å plyndre kristne klostere og landsbyer.
Men innen kirken levde også troen på at en keiser Gud hadde utvalgt skulle stå fram og kjempe mot Antikrist og mørkets hærskarer. Da bare noen få år gjensto til det skjebnefylte årstallet, følte en ung gutt i Tyskland at han var utvalgt til oppgaven.
Keiser av Guds nåde
Otto III ble valgt til keiser i det tysk-romerske riket da han var bare tre år. Faren hans, Otto II, håpet at han slik skulle styre utenom konflikter om arve-følgen i det imperiet som omfattet mesteparten av dagens Tyskland og Nord-Italia. Men kort tid etter farens død i 983 ble den unge keiseren bortført av den maktsyke hertug Henrik av Bayern, som sa at han hadde større rett til tronen enn sin unge fetter. Senere forsøkte han å lansere seg selv som Otto IIIs medregent, men fikk ikke tilstrekkelig støtte.
Otto IIIs rike ble styrt av hans greske mor Theo-phana inntil han ble myndig. Våren 996 ble han kronet til keiser i Peterskirken i Roma. Otto var kledd i en kroningskappe i rødt og gull. Stoffet var brodert med skremmende bilder fra Bibelens fortellinger om de siste tider. Der så man blant annet den røde draken og uhyret som er nevnt i Åpenbar-ingens bok, de mørkemaktene som Otto III følte seg utvalgt til å bekjempe.