Krigerkongen falt i Norge

I 1718 har Karl XII ligget i krig med minst tre europeiske stormakter i tjue år. Men kongen som selv har ledet sine soldater under viktige felttog skal snart ende sine dager ved Fredriksten festning i Norge.

25. juli 2011 av Grete Gaulin

Karl XII skulle egentlig ikke ha vært ved Fredriksten festning den 30. november 1718. Beleiringen av fortet hadde startet ti dager før, og etter planen skulle svenskekongen allerede ha dratt over Glomma i spissen for en hæravdeling med ansvar for å avskjære norske styrker.

Men da kongen får bud om at den holsteinske friherren og svenske ministeren Georg Heinrich von Görtz er underveis med viktige nyheter, bestemmer han seg for å vente. Han leier et lite hus i Tistedalen, og rir hver dag inn til fronten for å overvåke arbeidet med løpegravene.

Krigerkongen har et langt ritt og mange militære slag bak seg. Han er 36 år, og har i løpet av de siste tjue årene mistet halvparten av riket sitt.

Hans far, Karl XI, har styrt et helt lite imperium, der Østersjøen er gjort til svensk "hjemmehav” under mottoet dominium maris Baltici. Da Karl XII blir kronet i 1697, er Sverige et land som strekker seg fra Karelen i øst til Bremen i vest, og fra Lappland i nord til Pommern i sør.

Konge i eksil

Ikke uventet er de landene som har mistet territorier innstilt på hevn. De ser innsettelsen av en guttekonge som en gylden sjanse til å gjenerobre det tapte, og går sammen i en trippelallianse mot Karl XII.

Tross sin unge alder, er Karl XII vel forberedt. Landet blir mobilisert, og hele den svenske krigsmakten ruller i gang. Men på sikt skal Den store nordiske krigen bli en katastrofe for Sverige og Karl XII. For ikke bare fører den til at Karl XII velger krigseksilet gjennom 15 lange år. Han taper også alle provinser unntatt én på den andre siden av Østersjøen, inkludert Finland.

En hvilken som helst annen konge ville kanskje ha krøpet hjem med halen mellom beina etter et sånt nederlag. Men ikke før har kongen satt sine bein i Ystad, før han begynner å legge planer for et felttog mot Norge.

Tid for revansj

Det første felttoget kommer allerede samme år, i 1716. Karl XII inntar Christiania, men klarer ikke å erobre Akershus og må vende nesen sørover igjen. Og det er på denne reisen tilbake til Sverige at han prøver å erobre Fredriksten festning første gang. Det ender med militært nederlag, og hele fem hundre av hans soldater blir såret eller drept.

Karl XII har prøvd å erobre festningen fra sjøsiden. To år etter kommer han østfra.

Hvorfor vil Karl XII angripe Norge en gang til? Offiserene er ikke begeistret for et felttog mot naboen, og surmuler om at "Sverige jo har nok av klipper og fjell.” Ei heller liker de at kongen forbereder et vinterfelttog.

Karl XII er gjerrig med informasjonen. Lite blir gjort kjent for hans svenske generalissimus og svoger Fredrik av Hessen, og enda mindre for ministerne. Ingen vet hvorfor han har valgt seg ut akkurat Fredriksten.

I november har svenske styrker allerede tvunget nordmennene over på andre siden av Glomma. Bare i Sør-Norge står det 40.000 svenske soldater, og fra Jämtland er generalløytnant Carl Gustaf Armfelt på vei mot Trondheim med åtte tusen mann. Karl XII kan godt bare omgå Fredriksten og marsjere rett inn i Christiania.

Men kongen har trukket sine egne konklusjoner fra angrepet i 1716. Skal han ta Norge, må han beseire festninger som Fredriksten i Østfold, Akershus i Oslo og Kristiansten i Trondheim.

Tiden er kommet for en revansj mot fortet som påførte kongen et ydmykende nederlag to år før. Men det er ikke bare hevntanker som gjør at kongen har blinket seg ut Fredriksten, strategisk plassert innerst i Iddefjorden.

Fra denne høyden kan man overvåke hele fjorden, og dermed innseilingen til Sør-Norge. Karl XII ønsker dessuten å avskjære byen Fredrikshald fra sjøsiden, og å bringe inn skip som skal sørge for forsyninger.

Båter over land

Det er bare ett problem. Verken svenske eller danske fartøyer kan gå inn i Iddefjorden, som er sperret av to velbestykkede skanser – ett svensk og ett norsk. Skal kongen få skipene sine inn til Iddefjorden, må han slepe dem landeveien. Og det er nøyaktig hva han gjør.Sju mindre fartøyer blir fraktet fra Strømstad til Iddefjorden, på broer lagd av tømmerstokker eller over vann der det er mulig. I tillegg blir 65.000 tonn med mat og dyrefor fraktet inn til svenske grensebyer på hester pakket slik han lærte i Tyrkia, med kløvet vekt slik at dyrene kan bære mer. Karl XII mener han har forberedt seg godt til beleiringen.

Fredriksten er godt beskyttet. Selve festningen er omgitt av høye murer, og i en ring utenfor ligger de tre mindre fortene Gyldenlöwe, Mellomberget og Overberget. Inne på festningen befinner det seg 1800 norske garnisonssoldater. Det vil ikke bli lett å storme den.

27. november har festningen vært under beskytning i fire døgn. Samme dag kan kongen og to hundre av hans menn klatre opp trappene slik at de kommer inn på selve festningsområdet. Her blir det laget et lite skjul til Karl XII, der han kan spise og drikke mens han følger arbeidet med løpegraven

Kongen i silhuett

Det er en risikofylt jobb. Natten til 28. november blir 35 soldater skutt til døde eller såret av skudd fra festningen. Arbeidet går likevel fort framover, og snart er det gravd grunne løpegraver på kryss og tvers foran den ytre ringen. Det er disse løpegravene som skal beskytte soldatene under det endelige angrepet mot festningen.

Kongen holder seg ikke bare i bakgrunnen, men kravler ned i løpegraver, hilser på soldater og inspiserer arbeidet. Det er her han befinner seg den 30. november, en kveld som akkurat har kvittet seg med tåken og lagt åpen en funklende stjernehimmel.

Klokken halv ti på kvelden står Karl XII lutet ut over kanten på løpegravene. Han støtter kinnet på venstre hånd, og silhuetten hans er klart avgrenset og godt synlig. Plutselig hører mennene som er sammen med ham en svak rasling. Hodet til kongen har seget ned i kappen, og kroppen ligger helt stille.

Banemann åt Karl XII?

Karl XII er blitt truffet av et skudd. Rundt ham lyder ropet: Herre Jesus! Konungen är skjuten!

Men hvem er det som har skutt ham?

Mistanken går straks i retning av et storpolitisk komplott, iscenesatt av friherre Georg Heinrich von Görtz. Han blir arrestert for drapet allerede dagen etter, og halshugget bare tre måneder senere. I dag er man omtrent like sikker på at det ikke var ham.

Tre hundre år etter er forskerne fortsatt uenige om hvem som skjøt krigerkongen Karl XII, hva slags kule som ble brukt og hvorvidt drapet var overlagt eller resultatet av et vådeskudd.

I den lille bygda Myking i Lindås er man imidlertid sikre. Der har man reist bautaen over mannen som tilsto mordet for mange hundre år siden. Den bærer innskriften: "Jo Vedlo Hodne, 1718, banemann åt Karl XII!” l

Les mer: Karl XII av Voltaire (1731), Ved Karl XIIs død av Kjeld Th. Magnussen (2007)

Kanskje du er interessert i...