Justinian og Theodora

Den øst-romerske keiseren Justinian hørte ikke på rådgiverne ved det bysantinske hoffet. Tross deres sterke protester valgte han den tidligere prostituerte kvinnen Theodora til kone. Snart ble hun sin manns viktigste medarbeider.

Det går et sus gjennom publikum når det nylig kronede keiserparet trer inn i marmorlosjen på kappløpsarenaen. Den jenta som kneiser i kostbare juveler ved herskerens side, har vært en av Konstantinopels mest skandaløse artister. Nå er hun iført keiser­husets purpurrøde drakt. Men mange av mennene har sett henne uten en tråd på kroppen. Enkelte av dem skryter til og med av å ha nytt godt av hennes erotiske kunster.

Justinian I, som ble kronet til keiser i 527, har gått over i historien som en av de mest betydningsfulle herskerne i Østromerriket. Han ble berømt for sine erobringer, for sin lovgivning og sine byggverk. Likevel er han kanskje mest kjent for sitt valg av kone.

Theodora kom fra de laveste samfunnslag og hadde en fortid som prostituert skuespiller. I og med ekteskapet med Justinian ble hun imidlertid datidens mektigste kvinne. Til forskjell fra de fleste andre keiserlige ektefeller engasjerte hun seg i styre og stell av riket og ble husket for sosiale reformer, men også for sin grusomhet og hensynsløshet mot folket.

Politikk og veddeløp

På 400-tallet hadde germanske stammer erobret de vestlige delene av Romerriket. Men i øst levde keiserriket videre. Konstantinopel var hovedstad i det som senere skulle bli kalt Østromerriket eller Det bysantinske riket.

De østromerske keiserne holdt på den gamle tradisjonen med å kjøpe folkets lojalitet ved hjelp av "brød og sirkus”. Hovedscenen for denne offentlige underholdningen var byens arena for hesteveddeløp – hippodromen. Hesteveddeløpene ble arrangert av forskjellige lag, oppkalt etter sine re­spektive farger. På 500-tallet dominerte de blå og grønne lagene helt, og de fungerte også som politiske grupperinger. Tradisjonelt var det blå lagets tilhengere keisertro. I tillegg til konkurranser med hest og vogn, ble det også arrangert annen underholdning som akrobatikk, boksing, blodsport, dans, sang og skuespill som fylte pausene mellom løpene.

Utdannet skuespiller

Theodora ble født inn i en fattig familie ca. år 497. Faren, Akakios, tjenestegjorde hos De grønne som bjørne­passer, men døde da Theodora var bare fem år. Moren, som hadde enda to døtre å brødfø, giftet seg igjen og håpet at hennes nye mann skulle kunne overta den døde mannens jobb. Stillingen var imidlertid allerede besatt, og familien var truet av hungersnød. Da kom De blå til unnsetning og tilbød mannen arbeid, antakelig for å ergre sine rivaler blant De grønne.

Publikum elsket henne

Døtrene ble også opplært til artister. Theodora var ingen stor begavelse verken i sang eller i dans, men hun var pen og hadde et talent som komiker. Og publikum elsket henne. I femtenårsalderen var hun allerede en fullbefaren stjerne, og kombinerte grovkornet humor med ero­tiske innslag under sine offentlige forestillinger.

I sitt mest kjente nummer skal hun ha ligget utstrakt på ryggen nesten naken mens levende gjess prikket i seg såkorn som var strødd ut over venusberget hennes. Artistjobben besto i å tilfredsstille publikum både på og utenfor scenen, og mellom forestillingene forsørget Theodora seg som prostituert.

Det var forbudt for skuespillere og prostituerte å gifte seg med menn fra de høyere klassene. Den beste overlevelsesmetoden for en slik kvinne var derfor å finne en velstående elsker som forsørget henne. Theodora traff en mann som var guvernør i en nordafrikansk provins og slo følge med ham over Middelhavet som hans konkubine. Da lidenskapen omsider avtok, ble hun kastet ut, men greide – antakelig ved å selge kroppen sin – å komme seg tilbake til Konstantinopel. Det finnes opplysninger om at hun hadde jobb på et silkeveveri da hun i 25-årsalderen innledet et forhold til den cirka 15 år eldre Justinian. Han var nevø av den daværende keiseren, Justinus I. Siden han skulle ta over etter onkelen, hadde han fått grundig opplæring.

Selv om Justinian kunne velge og vrake mellom høyættede kvinner, var han fast bestemt på å gjøre Theodora til sin keiserinne. Han overtalte derfor onkelen til å vedta en ny lov. Ifølge det nye ediktet ble det nå mulig for en forhenværende prostituert å gifte seg med en mann fra herskerklassen, forutsatt at hun "var reformert.” Hun måtte med andre ord ha forlatt sitt gamle, syndefulle liv til fordel for en tilværelse som en ærbar kvinne.

Økte skattene og førte krig

Paret giftet seg i 525. To år senere ble Justinian utnevnt til medregent av sin gamle og syke onkel.

Etter onkelens død gjennomførte Justinian store forandringer. Han økte skattene, reformerte lovgivningen og startet kriger både mot Persia og mot germanerne i områder som tidligere hadde tilhørt Vestromerriket. Theodora tok aktivt del i hans arbeid med å styre imperiet, noe somfremgår av at navnet hennes er å finne ved siden av keiserens på bevarte offisielle dokumenter.

Reformene og det økte skattetrykket vakte misnøye i befolkningen, og i 532 ble De grønne og De blå – som normalt var rivaler – enige om å gjøre opprør mot keisermakten. De satte fyr på store del­er av Konstantin­opels bygningsmasse og utnevnte en konkurrerende keiser.

Opprøret ble kalt for Nikaopprøret etter det greske ordet for seier, og ble skandert av den opprørske folkemassen. Da demonstrantene truet keiserpalasset, mente Justinian og rådgiverne hans at de var beseiret og la planer for flukten. Men Theodora nektet å gi opp. "Purpuren er et godt likklede”, skal hun ha uttalt. "Jeg ville foretrekke å dø i full keiserlig skrud.”

Justinian ble ansporet av hennes besluttsomhet og valgte å bli værende for å slå ned oppstanden med makt. Flere titusener av opprørere ble tatt til fange av Justinians generaler og stengt inne på hippodromen der de ble massakrert.

Bygget Hagia Sofia

Keiseren satte umiddelbart i gang med å gjenreise Konstantinopels raserte forum. Blant annet oppførte han den praktfulle Hagia Sofia på ruinene av en eldre kirke, og foreviget sitt og Theodoras navn på søylene.

Historikeren Prokopios, som var deres samtidige, skildrer Theodora som en hard og grusom hersker som ikke kviet seg for å kvitte seg med enhver som måtte komme i veien for hennes maktbegjær. Senere er hun også blitt beskrevet som en feministisk foregangskvinne, som i sine 20 år på tronen aldri glemte sitt opphav og arbeidet for å forbedre tilværelsen for utsatte kvinner. Hun stiftet klostre som tok imot "reformerte” prostituerte og arbeidet for lovgivning som forbød salg av mindreårige jenter som sexslaver. Theodora døde i femtiårsalderen, i 548, antakelig av kreft. Justinian overlevde henne med 17 år. Han giftet seg aldri igjen, og da han døde i 565 ble han gravlagt ved siden av sin kone.

LES MER: Hemmelig historie av Prokopios (2000)

Kanskje du er interessert i...