Eufemia fra Rügen

Vi vet ikke så mye om dronning Eufemia. Kildene til livet hennes er sparsomme. Men gjennom dikt og krøniker får vi likevel et bilde. Av fyrstedatteren fra Østersjøen som brakte europeisk kultur til Norge. Av en høvelig og dydig middelalderfrue. Og av en kvinne av kjøtt og blod som bar på en stor hemmelighet.

8. januar 2015 av Jan Ingar Thon

Vinteren 1298–99 var utsendinger fra handelsbyene rundt Østersjøen samlet i Lübeck. På dagsorden stod viktige spørsmål knyttet til handel og politikk i området. Noe annet som opptok utsendingene var forlovelsen mellom hertug Håkon av Norge og fyrstedatteren Eufemia av Rügen.

Forlovelsen bekymret utsendingene. Norge hadde vært i konflikt med flere av byene rundt Østersjøen. Byene hadde derimot hatt et godt forhold til fyrst Vitslav II av Rügen. En ekteskapelig allianse mellom Norge og Rügen kunne forrykke hele maktbalansen i området. Utsendingene var heller ikke i tvil om at det var hensikten.

De fleste kongelige ekteskap på denne tiden var rent politiske. Øya Rügen hadde dessuten en strategisk beliggenhet, like ved innseilingen til Østersjøen. Og hvem var egentlig denne Eufemia?

Eufemias verden

Eufemia ble født omkring 1280. Hun var datter av fyrst Vitslav II av Rügen og Agnes av Brunschweig-Lüneburg. Gjennom moren var Eufemia i slekt med den tyske keiseren Otto IV og den engelske heltekongen Rikard Løvehjerte. Helt fra barndommen ble Eufemia kjent med den ridderlige og høvelige kulturen ved europeiske hoff. Broren Vitslav var selv dikter og skrev kjærlighetssanger og ridderballader.

Høsten 1298 kom en mann ved navn Audun Hugleiksson til hoffet i Rügen. Han var utsendt av hertug Håkon av Norge for å be om Eufemias hånd. På denne tiden fridde ikke fyrster selv, men sendte en fyritalsmann. Han skulle tale frierens sak og fremheve fordelene hans.

Kanskje kjente Eufemia Norge gjennom handelsmenn med eksotiske varer. Norsk pelsverk og jaktfugler fantes ved mange europeiske hoff. Og sjakkbrikker og pyntegjenstander av hvalrosstenner var populære luksusvarer. Hun tenkte nok på Norge som et fjernt og vilt land. Og nå skulle hun tilbringe resten av livet der med en mann hun aldri hadde møtt. I 1299 seilte Eufemia mot Norge. Blant eiendelene hun hadde med fra hjemlandet var boksamlingen sin.

Kong Håkons Oslo

Våren 1299 møtte Eufemia for første gang forloveden Håkon. I mai samme år giftet de seg. Norge var ikke så vilt og usivilisert som Eufemia hadde fryktet. Kriger, allianser og giftermål hadde gjort landet til en del av Europas storpolitikk. Gjennom Hansaforbundet hadde norske handelsmenn tilgang til store markeder. Attraktive norske varer som tørrfisk og pelsverk ble solgt over hele Europa. I bytte fikk Norge nyttevarer som salt, korn og eksotiske luksusvarer. Handelshusene innerst i Oslofjorden gjenlød av fremmede tungemål. Fargerike silkestoffer hang utstilt og luften duftet av krydder.

Sommeren 1299 døde Håkons bror og Norges konge Eirik II Magnusson. Riket hadde vært delt mellom brødrene. Nå overtok Håkon makten over hele Norgesveldet. Han flyttet også Norges maktsenter til Oslo. Der begynte han byggingen av Akershus slott.

Omgitt av rykter

Høsten 1299 ble Håkon V Magnusson kronet til Norges konge. Kroningen skjedde etter alt å dømme i Oslo. Slik viste Håkon at dette skulle bli landets hovedstad. Her ble også Eufamia kronet til Norges dronning.

Eufemias møte med Norge ble ikke bare enkelt. Tyskere var ikke populære i landet. Mange følte at hanseatene var grådige og hadde for stor makt. Eufemia var dessuten omgitt av rykter. I ungdommen hadde Eufemia vært forlovet med ridder Nicolaus fra Rostock. Ryktene påstod at hun hadde fått et barn med ridderen. Moderne forskere hevder at dette kan stemme. Håkons uekte datter Agnes, kan i virkeligheten ha vært Eufemias uekte barn. Håkon skal ha tatt på seg ansvaret for å skjule skammen.

Blant middelalderkonger var uekte barn nærmest regelen. Men navnet Agnes var uvanlig i Norge. Derimot var det et familienavn i Eufemias slekt. Hennes egen mor het Agnes.

Mistankene ble styrket etter Håkons kroning høsten 1299. Da ble Audun Hugleiksson, som hadde hentet Eufemia, fengslet på kongens ordre. Tre år senere ble han henrettet ved henging. Denne straffen ble kun brukt ved forræderi eller forbrytelser mot kongelige. Det kan være at Audun ikke hadde fortalt alt om Håkons vordende brud.

En høvisk dronning

Eufemias rykte i nabolandene var derimot godt. Samtidige krøniker beskriver henne som et eksempel på dyd, moral og høvelighet. Den svenske Erikskrøniken forteller om hertug Erik Magnussons besøk i Oslo julen 1302. Han var forlovet med Eufemias datter Ingebjørg. Da Erik kom til Oslo ble han mottatt av Håkon og Eufemia. Ifølge krøniken ga Eufemia hertugen et mottagelse «som kom av hjertets kjærlighet.» Da Erik forlot Oslo skal Eufemia ha sagt: «Så mye glede De har gitt meg. Jeg er i Deres tjeneste hvor enn jeg er.» Hun hadde ham kjær i sitt hjerte, står det i krøniken.

Enkelte så noe mistenkelig i dette, og «den norske historieskrivingens far» P.A. Munch har antydet et forhold mellom Erik og Eufemia. Men det romantiske språket var middelalderens måte å vise vennlighet og høflighet på. Forfatteren av Erikskrøniken uttrykte bare at Eufemia var en galant og dannet dronning.

Knyttet bånd til verden

Under datidens turbulente politiske forhold, søkte mange opposisjonelle adelsmenn fra Sverige tilflukt ved hoffet i Oslo. En av dem var Peter Algotsson. Han var en lærd og språkmektig mann. Utdannet i Paris og med forbindelser til fyrstehus i England og Tyskland hadde han vært svenskekongens kansler. Men en familiefeide førte ham i eksil til Norge.

På Eufemias oppfordring oversatte Peter tre diktverk til svensk. Til sammen kalles de Eufemiavisene. Diktene var kanskje en del av boksamlingen Eufemia hadde med fra Rügen. Diktene ble oversatt til svensk til ære for datteren Ingebjørgs svenske familie. Eufemia ga ikke bare Norge, men også Sverige landets første store middelalderdiktverk.

Slik gjorde Eufemia Oslo til et møtested for ulike kulturer og det ledende hoffet i Norden. Det var kanskje det viktigste ved Eufemias dronninggjerning. Hun førte for alvor Norge inn i høymiddelalderens litterære kultur. Det var også noe av det siste hun rakk å gjøre.

I de siste linjene i diktet «Flores og Blanzeflor» står det at Eufemia fikk det oversatt «Litih för æn hon do» – «Like før hun døde.»

Vant alles hjerter

Som mye annet ved Eufemias liv er dødsdatoen usikker. Men islandske annaler skriver at hun døde i 1312. Og opp gjennom middelalderen ble 1. mai markert som Eufemias dødsdag. I et av diktverkene hun fikk oversatt, «Hertug Fredrik av Normandie», fikk Eufemia disse minneordene:

«Gud gi hennes sjel evig frelse blant englene i himmerik for alle de gode gjerninger hun gjorde mens hun var her på jorden, til Guds og denne verdens ære. Tungt var tapet da hun ikke lenger skulle leve blant venner og frender.»

Den fremmede fyrstedatteren var ikke lenger omgitt av rykter og mistanker. Hun hadde funnet veien inn i nordmenns hjerter. Det gjaldt også kongen. Håkon 5. Magnusson giftet seg aldri igjen etter Eufemias død.

Les mer: Eufemia. Oslos middelalderdronning av Bjørn Bandlien (2012)

Kanskje du er interessert i...