Jane Austen skrev om det hun ikke opplevde selv
I dag har forfatteren Jane Austen entusiastiske lesere over hele verden. Alle romanene hennes har blitt populære filmer og TV-serier. Men da hun døde i 1817 hadde hun verken opplevd noen særlig suksess eller spesielt mye av den kjærligheten hun skrev om.
Familien ventet oppmerksomt på at Jane skulle bryte tausheten. Hun sto fremme ved peishyllen og betraktet alvorlig sitt publikum. I hendene hadde hun sin nyeste roman, Elinor and Marianne. Hun kremtet tilgjort, som for å gjøre seg litt viktigere enn det hun egentlig var, og begynte så å lese.
Janes foreldre og søsken ble dratt med i handlingen, og de vekselvis lo og beklaget seg over romankarakterenes skjebne. Sannsynligvis visste familien at Jane hadde talent, men lite ante de at hun skulle bli en av tidenes mest berømte forfattere.
Trygg barndom
Jane Austen ble født den 16. desember 1775 i den avsidesliggende landsbyen Steventon i Hampshire i Sør-England. Foreldrene hennes, sognepresten George Austen og hans kone Cassandra Leigh, fikk åtte barn; seks gutter og to jenter. Janes oppvekst var trygg og lykkelig, takket være at hun hadde søsknene og foreldrene rundt seg.
George var en lærd mann som ledet sine barn i ulike retninger. Jane tilbrakte mye tid i farens bibliotek, der hun i tillegg til lesing studerte globusen og så på insekter og planter
i et mikroskop.
Hun begynte å skrive tekster i ung alder, og de tidlige verkene er fulle av spøk og ironi. Med årene ble hun modigere i skrivestilen sin. De verkene hun var mest fornøyd med, leste hun høyt for familien.