Jane Austen skrev om det hun ikke opplevde selv

I dag har forfatteren Jane Austen entusiastiske lesere over hele verden. Alle romanene hennes har blitt populære filmer og TV-serier. Men da hun døde i 1817 hadde hun verken opplevd noen særlig suksess eller spesielt mye av den kjærligheten hun skrev om.

En sen versjon av søsteren Cassandras portrett, som er det eneste av Jane Austen fra den tiden.

Familien ventet oppmerksomt på at Jane skulle bryte tausheten. Hun sto fremme ved peishyllen og betraktet alvorlig sitt publikum. I hendene hadde hun sin nyeste roman, Elinor and Marianne. Hun kremtet tilgjort, som for å gjøre seg litt viktigere enn det hun egentlig var, og begynte så å lese.

Janes foreldre og søsken ble dratt med i handlingen, og de vekselvis lo og beklaget seg over romankarakterenes skjebne. Sannsynligvis visste familien at Jane hadde talent, men lite ante de at hun skulle bli en av tidenes mest berømte forfattere.

Trygg barndom

Jane Austen ble født den 16. desember 1775 i den avsidesliggende landsbyen Steventon i Hampshire i Sør-England. Foreldrene hennes, sognepresten George Austen og hans kone Cassandra Leigh, fikk åtte barn; seks gutter og to jenter. Janes oppvekst var trygg og lykkelig, takket være at hun hadde søsknene og foreldrene rundt seg.
George var en lærd mann som ledet sine barn i ulike retninger. Jane tilbrakte mye tid i farens bibliotek, der hun i tillegg til lesing studerte globusen og så på insekter og planter
i et mikroskop.

Hun begynte å skrive tekster i ung alder, og de tidlige verkene er fulle av spøk og ironi. Med årene ble hun modigere i skrivestilen sin. De verkene hun var mest fornøyd med, leste hun høyt for familien.

Jane Austen debuterte med Fornuft og følelse. Boka ble filmet i 1995 med Kate Winslet.

© Colombia Pictures/Everett/IBL

Faren støttet henne i skrivingen og passet alltid på at hun hadde fint papir å skrive på og blekk i gåsefjærpennen. Rett før hun fylte 16 fullførte Jane Austen sin fiktive History of England, der leseren blir servert alt fra seksuelle antydninger til mord og dueller.

Forelskelse uten framtid

Da Jane var 20 år kom en ung mann fra Irland på besøk til
prestegården Ashe, som lå i nærheten. Mannens navn var Tom Lefroy, og Jane syntes han var både hyggelig og attraktiv. I sine brev til søsteren skriver hun om hvor betatt hun er av Lefroy og at hun forventer et frieri.

Men slik ble det aldri. Familien Lefroy sendte ham av gårde før det ble snakk om ekteskap. Verken Jane eller Tom hadde noen formue, og et slikt ekteskap ble derfor ansett som uegnet. I håp om å komme over Tom Lefroy, begravde Jane seg
i arbeidet sitt. Hun begynte på en roman som fikk arbeidsnavnet First Impressions. Den handlet om en ung kvinne, Elizabeth Bennet, som får et negativt førsteinntrykk av en stolt ung mann, Mr. Darcy. Janes far leste manuskriptet og skrev et anbefalingsbrev til forleggeren Thomas
Cadell i London. Han fikk imidlertid ikke noe svar, og Jane valgte i stedet å fokusere på å omskrive sitt tidligere verk, Elinor and Marianne, som hun nå hadde døpt om til Sense and Sensibility (Fornuft og følelse).

Ufrivillig flytting

I 1880 besluttet foreldrene å flytte familien til Bath. Huset i Steventon var for stort etter at sønnene hadde flyttet ut. Bath kunne dessuten by på et livligere selskapsliv. De fortalte Jane om planene, og hun ble fryktelig opprørt. Tanken på å forlate Steventon gjorde henne sønderknust.

Hun prøvde å holde fasaden, men de fem årene i Bath ble Janes minst
produktive. Det skyldtes antakelig at hun ikke trivdes med sitt nye liv.

Prestegården i den lille byen Steventon, der Jane Austen bodde de første 25 årene.

© Imago/United Archives/IBL

Den 21. januar 1805 døde faren. Det satte familien i en ny situasjon, siden det ikke fantes pensjon for presters etterlatte. Janes mor og søster hadde hver sin lille inntekt, men selv hadde hun ingenting. I 1806 flyttet derfor Jane, Cassandra og moren til Southampton, der de bodde sammen med Frank Austen og hans kone. De tilbrakte tre år i Southampton før de flyttet igjen. Denne gangen til Chawton, der Janes mest velstående bror, Edward, hadde kjøpt et hjem til dem. Det var her Jane fant tilbake til skrivelysten. Huset er i dag museum.

Omarbeidet tidligere verk

Vel installert i Chawton, begynte Jane straks å skrive om sine tidligere verk. Broren Henry anbefalte henne å sende et eksemplar av Fornuft og følelse til forlaget Egerton, som han hadde kontaktet. Mot slutten av 1810 fikk hun beskjed om at romanen var blitt antatt for publisering. Men forleggeren hadde godtatt manuset på kommisjon, noe som innebar at Jane måtte bekoste trykkingen selv. Broren Henry sto for kostnadene, og i 1811 reiste Jane til London for å lese korrektur på boka før den ble trykket i hele tusen eksemplarer.

Prisen på boka var 15 shilling, og den solgte så bra at den ble trykket i et andre opplag. Framgangen ga den nå 36 år gamle Jane selvtillit. Hun hadde tjent over 100 pund på boka og satte i gang med redigeringen av Pride and Prejudice (Stolthet og fordom). Dessuten hadde hun
planer om en ny roman, Mansfield Park.

Kiera Knightley i rollen som Elizabeth Bennet i 2005.

© Rex/IBL

I 1813 ble Fornuft og følelse publisert, og den ble umiddelbart populær. Mansfield Park ble gitt ut så fort den var ferdig, og rundt 1815 begynte Jane å bli berømt. Bøkene ble gitt ut anonymt, men jo flere lesere hun fikk, desto flere fant fram til navnet hennes.

Også prinsregenten ble glad i Janes bøker og ba henne dedikere sitt neste verk til ham. I 1816 ble Emma gitt ut, også denne anonymt, men med dedikasjonen: «Med hans tillatelse tilegnes dette verket ærbødigst Hans Kongelige Høyhet prinsregenten. Hans Kongelige Høyhets pliktoppfyllende og ydmyke tjener, -forfatterinnen."

Ble 43 år gammel

Våren 1817 begynte Jane å føle seg syk. Hun var utmattet, hadde feber og vondt i ryggen. I løpet av vinteren skrev hun tolv kapitler på en ny roman, Sanditon, som hun ikke rakk å fullføre. I april 1818 ble hun dårligere og skrev sitt testament. Hun hadde da vært syk i et års tid og begynte å innse at slutten var nær. Jane, som sannsynligvis led av brystkreft, døde den 18. juli 1818, bare 43 år gammel. Cassandra lukket søsterens øyne og klippet noen krøller fra håret hennes som minne.

Jane ble begravet i Winchester Cathedral. Inskripsjonen på gravsteinen hennes lyder: «Hennes inderlige godhet, hennes elskverdighet og utmerkede begavelse vekket følelser hos alle som kjente henne, og sikret henne de pårørendes varme kjærlighet."

I 1870 publiserte hennes favorittnevø James Edward Austen-Leigh en biografi som han kalte A Memoir of Jane Austen. Her blir hun framstilt som en kjær tante, og leseren får innblikk i hvordan hun var som person og hvor elsket hun var av sine søsken og tantebarn.

Biografien førte til nye opplag av Austens bøker, og de fikk mer oppmerksomhet enn noen gang før. Siden den gang har bøkene hennes blitt utgitt på stadig flere språk og dessuten blitt filmet i en rekke versjoner