The Wild bunch.

Burt Lancaster spilte bandittlederen Bill Doolin i filmen Cattle Annie and Little Britches fra 1981.

© Bridgeman/IBL

The Wild Bunch holdt byen i et jerngrep

Av alle bandittgjenger som herjet i Det ville vesten var det ingen som fikk en mer brutal slutt enn The Wild Bunch. Ti av de elleve medlemmene ble skutt og drept. Jakten på de lovløse var et tegn på at en ny tid var i emning i USA.

1. juni 2018 av Magnus Västerbro

De hadde gjort den lille byen Ingalls i Oklahoma til sin egen. Ifølge noen kilder styrte de byen som et slags terrorvelde, mens andre hevder at folk i trakten egentlig sto på deres side. Ifølge denne siste teorien ble de nærmest betraktet som frihetskjempere; forsvarere av den lille mann mot øvrigheten. De ble kalt The Wild Bunch (den ville gjengen). Lederen deres, Bill Doolin, hadde ridd med de beryktede Dalton-brødrene før brødregjengen endte sine dager i et kuleregn i 1892. Men nå hadde Doolin sitt eget følge på til sammen elleve menn som gjerne deltok i både ran og overfall og som hadde en rekke liv på samvittigheten.

Drepte tre politimenn i Ingalls

Den 1. september 1893 var åtte av ligaens medlemmer, deriblant Bill Doolin selv, samlet på sitt vanlige tilholdssted i Ingalls – en saloon eid av en av gjengens støttespillere. Da kom det et tips. Fem US Marshals og åtte av deres væpnede medhjelpere var på vei for åarrestere dem. I stedet for å flykte sendte gjengen en hilsen til lovens menn om at de ikke hadde tenkt til å gi seg og at forfølgerne like gjerne kunne gjøre vendereis først som sist.

Snart kom svaret: en oppfordring til The Wild Bunch om umiddelbart å gi opp. En av mennene – George «Bitter Creek" Newcomb – stormet ut av salongen og skjøt en kule i retning av politiet med et Winchestergevær. Den intense skuddvekslingen som fulgte, fikk fryktelige følger for angriperne. Ikke mindre enn tre US Marshals falt denne dagen – en av de verste hendelsene i det føderale politikorpsets historie – og bare én av bandittene ble pågrepet. Også to uskyldige menn fra lokalbefolkningen ble drept under skytingen.

Deler av Ingalls er i dag en spøkelsesby og folketallet er omtrent det samme som da The Wild Bunch styrte byen.

Til slutt ble bandittene likevel jaget bort fra byen – etter at en US Marshal kastet dynamitt mot gjemmestedet deres. Men «Slaget om byen Ingalls", som hendelsen ble kalt, betydde ikke slutten på The Wild Bunch og herjingene deres – så langt derifra.

Bill Doolin endret kurs

Gjengleder Bill Doolin ble født i Arkansas i 1858. 23 år gammel ga han seg i vei vestover, hvor han begynte å jobbe som cowboy på en stor ranch i Oklahoma. Rancheieren, som satte stor pris på den unge mannen, behandlet ham godt og lærte ham endog å lese og regne. Doolin viste seg å være både ansvarlig og gjennomtenkt, og snart ble han forfremmet til formann på ranchen.

Han ble der i nesten ti år og fikk et godt rykte i nabolaget. Han ble også kjent med mange av mennene som senere skulle følge ham inn i en kriminell løpebane. For på denne tiden må det ha skjedd noe som fikk ham til å endre kurs – fra et lovlydig liv til ett der ran og mord var en selvfølge. Det er uklart nøyaktig hva som forårsaket dette. Noen utpreget fattigdom kan det ikke ha vært – Doolin og mange av hans gjengmedlemmer later til å ha tilhørt områdets middelklasse snarere enn de fattigste lagene. 

Ble sett på som Robin Hood-helt

Det hører til saken at det allerede fantes en sterk tradisjon i Det ville vesten som oppfattet visse lovløse som helter. De ble med andre ord sett på som en slags Robin Hood-figurer; personer som ganske visst brøt loven, ranet og stjal, men som gjorde det for en mer eller mindre god sak. Kanskje skyldtes dette at mange som ble ranet, ble betraktet som rike makthavere.

Det later til at Bill Doolin ble betraktet som en slik «helt." Noe av grunnen til dette kan være at han ga fordelaktige lån til mange av nybyggerne i området. 

Bill Tilghman pågrep in Bill Doolin, men banditten klarte å rømme før saken kom for retten. Til høyre ses omslaget på Sam Peckinpahs klassiske westernfilm The Wild Bunch fra 1969. Den har lånt navnet fra The Wild Bunch, men handlingen er fiktiv.

Skuddveksling om sprit

På begynnelsen av 1890-tallet var Bill Doolin innsyltet i mange former for kriminalitet. Ifølge en beretning skal hans forbryterkarriere ha startet ganske så uskyldig. Doolin og noen av vennene hans hadde ridd til en fest i Kansas og tatt med seg en tønne sprit som de begynte å drikke av. Det viste seg at alkohol var forbudt i denne staten. Snart dukket det opp en sheriff som krevde å få tønna utlevert. Det hele endte i en skuddveksling der to vise-sheriffer ble såret, eller muligens – ifølge noen versjoner av hendelsen – til og med ble drept. 

Red med Dalton-brødrene

Fra det øyeblikket var Bill Doolin og gjengen hans på rømmen. Han var noen ganger med når den berømte Daltongjengen begikk sine bank- og togran, og skal ifølge visse opplysninger ha vært tilstede da brødrene forsøkte å rane to banker samtidig i Coffeyville – et ran som endte i katastrofe. Doolin skal ha innsett at planen var dømt til å mislykkes, og holdt derfor vakt over brødrenes hester heller enn å være med inn i banken. Han skal ha stukket av da han hørte skuddveksling ikke lenge etterpå.

Sikkert er det i hvert fall at han dannet den nye gjengen sin, The Wild Bunch, rett etterpå. Den blir også omtalt som Doolin-Dalton-gjengen, fordi en av Dalton-brødrene, Bill – som ikke deltok i Coffeyville-angrepet – var medlem i en periode. Gjengen ranet banker og tog, butikker og spillebuler.

Snart var jakten på banden i full gang, og den ble ytterligere intensivert etter hendelsen i Ingalls der flere politimenn ble drept. The Wild Bunch sto nå øverst på listen over etterlyste kriminelle.

"The Three Guardsmen"

Den amerikanske regjeringen hadde satt inn store ressurser for å få kontroll over de tidligere lovløse områdene i USAs vestlige deler. Dette ble spesielt tydelig etter at president Grover Cleveland utnevnte en ny sjef for US Marshals i Oklahoma, en handlekraftig herre ved navn E D Nix. Han hadde ikke mindre enn 150 mann til rådighet, deriblant tre – Bill Tilghman, Chris Madsen og Heck Thomas – som senere skulle få tilnavnet «The Three Guardsmen" – de tre vokterne. Disse tre skal alene ha arrestert mer enn 300 kriminelle i løpet av ti år. Det ville vesten ble mindre og mindre vilt for hvert år som gikk.

Bill Doolin ble drept i august 1896.

Hundre politifolk jaktet på The Wild Bunch

Mot slutten av 1893 var om lag ett hundre av lovens menn avsatt til utelukkende å jakte på The Wild Bunch. Til å begynne med gikk ordren ut på å ta dem levende «om mulig" eller døde «om nødvendig". Dette skal imidlertid ha endret seg etter at noen av dem faktisk ble arrestert for deretter å bli idømt bare kortere fengselsstraffer. En ny instruks gikk ut til US Marshals – The Wild Bunch skulle helst bringes inn som lik.

Snart begynte den intense jakten å gi resultater. Bill Dalton, den siste av de kriminelle Daltonbrødrene, ble skutt og drept av et oppbud den 8. juni 1894 mens de andre flyktet for livet.

Den 3. april 1895 slo The Wild Bunch til for siste gang da de ranet et tog i Dover, Oklahoma. Lovens menn kom raskt på sporet av dem, drepte én og drev resten sammen i mindre grupper som måtte kjempe seg ut. De kommende måneder og år ble alle skutt eller arrestert, én etter én.

«Bitter Creek" Newcomb og Charley Pierce ble skutt og drept 2. mai 1895. «Little Bill" Raidler ble skutt og arrestert 6. september samme år.

Bill Doolin pågrepet i Arkansas

Han greide å holde seg unna oppbudet som jaget ham i to måneder. Men den 24. august 1896 – ved Lawson, Oklahoma – var det over. Denne gang var det en annen av «vokterne", Chris Madsen, som ledet angrepet. Det ble fort åpenbart at Bill Doolin ikke hadde tenkt å gi seg frivillig. Til tross for en overveldende motstand forsøkte han likevel å skyte seg fri. Han ble drept, 38 år gammel.

Det drøyde ikke lenge før resten av gjengen også var døde. Den 8. april 1898 ble «Little Dick" West skutt og drept. Ti av ligaens elleve menn hadde lidd en voldsom død.

Kvinnene som red med The Wild Bunch.

«Little Britches" og «Cattle Annie" het egentlig Jennie Stevenson og Anna Emmaline McDoulet.

© Granger/TT

Fakta: Little Britches red med The Wild Bunch

To ungjenter var i en kort periode med i gjengen The Wild Bunch, før de brøt ut og gikk sin egen vei. Den ene ble kalt «Little Britches" men het egentlig Jennie Stevenson. Hun var seksten år gammel da hun møtte de fredløse . Den andre ble kalt «Cattle Annie", het Anna Emmaline McDoulet og var tretten år. Tross sin unge alder var de begge kjent for å være gode skyttere og ryttere, og red som oftest i mannsklær. De var i en toårsperiode involvert i både spritsmugling og hestetyveri, og hjalp flere ganger ligaen til å unnslippe sine forfølgere når politiet nærmet seg. Både «Little Britches" og «Cattle Annie" ble til slutt pågrepet og levde deretter – så vidt man vet – lovlydige liv.

Opplysningene er ikke entydige, men det er mulig at «Cattle Annie" levde helt til 1978
– i så fall var hun 95 år gammel da hun døde. 1981 kom filmen Cattle Annie and Little Britches som handler om deres tid i The Wild Bunch. 

Kanskje du er interessert i...