Politiske gatekamper skapte nazistenes martyr

Den 9. mai 1945 klinger nazistenes partihymne Die Fahne Hoch gjennom eteren for aller siste gang. Teksten til sangen var blitt skrevet av Horst Wessel, som ble myrdet i 1930. Den unge SA-mannens død la senere grunnlaget for en nazistisk helgenkult.

11. mai 2015 av Emma Bergman

I januar 1930 fikk voldsomme sammenstøt mellom kommunister og nazister deler av Berlin til å ligne en krigssone. Vertshuset von Baer fungerte som fast møteplass for en kommunistisk stormtropp, og kort tid før klokka halv ti på kvelden den 14. januar steg enken Elisabeth Salm inn der for å be om hjelp fra sin døde manns partifeller. Hun hadde problemer med sin leietaker; en ung mann som hadde truet henne med pistol da han skulle betale husleien.

Hun ble først møtt med mistro fordi hun hadde latt sin avdøde mann få en kristen begravelse. Men tonen ble en annen da kommunistene fant ut at hennes leietaker var Horst Wessel. Wessel var en av lederne i den nazistiske kamporganisasjonen Sturmabteilung (SA), og han hadde tidligere på kvelden vært involvert i et slagsmål der en ung kommunist var blitt skutt. Kommunistene besluttet å gi Wessel en «proletarisk omgang juling,» og snart gikk en entusiastisk gruppe mot enken Salms leilighet.

Skutt i ansiktet
De kommunistiske aktivistene visste at Wessel hadde våpen, og hadde derfor sørget for at to menn i gruppen var bevæpnet. Wessel satt på rommet sitt med kjæresten Erna da fru Salm ringte på dørklokka for å melde et besøk.

De to som hadde pistoler avsikret sine våpen. Intetanende åpnet Wessel døren, og et skudd ble brent av som traff ham i munnen. Han falt og slo hodet mot kaminen. Angriperne brøt seg inn i rommet og gjennomsøkte det for eventuelle våpen. Etter å ha beslaglagt en pistol og en batong forsvant kommunistene ut i kvelden.

Begravelse ble PR-show

Wessel hadde fått et fatalt sår i halsen og den 23. februar døde han av blodforgiftning. Joseph Goebbels, som var leder for det nazistiske partiet i Berlin, besøkte ham på hans sykeleie og bygde opp en kult rundt SA-mannen etter dødsfallet.

Politiet hadde forbudt politiske demonstrasjoner under begravelsen, men Goebbels klarte likevel å gjøre sørgetoget til et propagandashow. Kommunistene hånet gravferden ved å spille Internasjonalen og rope ut beskyldninger mot den døde.

Senere skulle nazistene påstå at kommunistene hadde forsøkt å rive kisten ned fra likvognen. De erklærte at begravelsen hadde vært en «triumf for den nasjonalsosialistiske viljen».

Prestesønn

For kommunistpartiet ble mordet på Wessel problematisk. De løste dilemmaet ved å hevde at Wessel hadde vært hallik og var blitt drept i et oppgjør mellom kriminelle.

Hvem var mannen som Goebbels omtalte som  «arbeiderhelt» og «Kristussosialist»? Horst Wessel ble født i 1907 i en luthersk prestefamilie. Faren døde da Wessel var 14 år, men han hadde allerede formet sønnen i tråd med sin egen antisemittisme og militarisme. Horst Wessels to yngre søsken, Werner og Ingeborg, ble også nazister. For Horst Wessel var nederlaget i første verdenskrig en ufattelig skam som han, i likhet med mange andre, mente skyldtes at Tyskland var blitt forrådt av jøder og venstreorienterte politikere. Han foraktet den Weimarrepublikken som var blitt etablert etter krigen.

Allerede som student ble Wessel med i høyrenasjonalistiske og paramilitære ungdomsforbund. Han ventet på et militærkupp, og var alltid bevæpnet. Men intet kupp kom, og våren 1926 begynte en skuffet Wessel å studere jus i Berlin.

Et nazistisk lederemne

Det varte ikke lenge før Wessel droppet studiene. Han ble med i nazistpartiets stormtropp Sturmabteilung (SA). Nazismens voldsforherligelse og radikalisme tiltrakk ham. Han fant et mannlig frontfellesskap i gjenger som sloss mot sine tallmessig underlegne politiske motstandere.

Det var på denne tiden at Wessel skrev kampsangen Die Fahne Hoch. Den skulle synges når brunskjortene marsjerte gjennom gatene. Men han gjorde seg også bemerket som taler og organisator. Goebbels ga ham derfor i oppdrag å verve nye tilhengere til partiets organisasjoner.

Mange SA-menn var rotløse og dårlig utdannede unge menn som i hovedsak ble trukket til bevegelsen for spenningens og kameratskapets skyld. Engasjerte og relativt velutdannede ledere som Wessel var derfor viktige for partiet.

Høsten 1929 møtte Wessel den prostituerte syersken Erna Jaenichen på en kafé. Paret flyttet sammen på et lite rom som Wessel leide av fru Salm. Hun hadde forlatt Berlin, men returnerte uventet for ikke å miste retten til leiligheten sin. Hun mislikte at Erna hadde flyttet inn, og kranglet også med Wessel om husleien.

Dømt til fengsel

I desember samme år deltok Wessels yngre bror Werner på en av partiets skiturer oppe i fjellene. Han og to andre unge menn gikk seg vill i snøstormen og frøs i hjel. Nazipressen skrev svulstige artikler om en heltemodig kamp mot naturkreftene men holdt tett om hvem som var ansvarlig for ulykken.

Brorens død var et hardt slag for Horst Wessel. Han hadde begynt å dra seg unna SAs sammenkomster for i stedet å tilbringe kveldene med Erna. Noen hadde begynt å sette spørsmålstegn ved hans lederskap i partiet. Det er ting som tyder på at han vurderte å forlate be-vegelsen da han ble skutt.

Den 22. september 1930 startet rettssaken om mordet på Horst Wessel. Ivrige tilskuere møtte opp utenfor domstolen allerede fra halv fire-tiden på morgenen. Alle de tiltalte ble alle dømt for uaktsomt drap. De to som hadde vært bevæpnet under besøket hos Wessel ble dømt til seks år og én måneds fengselsstraff. De andre fikk kortere straffer.

Det var strenge dommer sammenlignet med tilfeller der nazistene hadde drept kommunister. Nazistene skrek likevel etter hevn, noe de også gjorde etter den nazistiske maktovertakelsen.

Da nazistene tok makten i Tyskland i 1933, fikk Die Fahne Hoch, eller Horst Wessel-sangen, en nesten like sterk stilling som nasjonalsangen Deutschland über alles. Sangens popularitet fikk mange til å dikte sine egne varianter av teksten, selv om det var strengt forbudt.

Erklært som helgen

Wessel ble opphøyet til helgen av partiet, og hans liv ble skildret i bøker og filmer. Mange monumenter ble reist over ham, og barn ble oppfordret til å følge hans eksempel og «offervilje».

Han ble framholdt som en rollemodell for studenter, noe som var paradoksalt i lys av hans avbrutte studier. Det var dog helt i tråd med nazistenes forakt for selvstendig tenkning og utdanning. På Wessels fødselsdag danset unge jenter fra Hitlerjugend ringdanser i måneskinn for å få inspirasjon til å bli gode mødre.

Etter krigen ble Wessel radert ut av historien. Men i dag har graven hans blitt valfartsmål for nynazister.

Kanskje du er interessert i...