Snekkerens bombe mot Hitler kom 13 minutter for sent
Alt hadde gått som planlagt. Snekkeren Georg Elser hadde etter et år med forberedelser klart å plassere en bombe bak talerstolen der Hitler skulle stå. Den eksploderte på innstilt tid, og åtte personer døde. Men ikke Hitler.
Åtte personer døde og 62 ble skadet under Georg Elsers attentat mot Hitler i München i 1939.
Jeg har kommet for å være noen få timer hos dere – slik innleder Adolf Hitler talen sin til de nesten 2000 tilhengerne som har samlet seg i ølstuen Bürgerbräukeller
i München for å feire minnet om det tyske nasjonalsosialistiske partiets kuppforsøk som fant sted i 1923. Klokken er 20.10 den 8. november 1939. Lite aner diktatoren at hans liv er i fare.
Han har valgt å delta i feiringen i München til tross for at annen verdenskrig nettopp har begynt. Men i Berlin venter et krigsråd om erobringen av Frankrike, og den begynnende tåken truer med å stenge München lufthavn. Hitler velger derfor å ta et tidlig nattog tilbake til hovedstaden. Han forkorter talen og forlater ølstuen allerede 21.07, nesten en time tidligere enn vanlig.
Åtte personer blir drept
13 minutter senere eksploderer steinsøylen bak Hitlers tomme talerstol. Et galleri og deler av taket styrter inn i en sky av røyk og støv, talerstolen blir totalskad-et. En kraftig trykkbølge knuser vinduer og dører, og møblene ved søylen blir til pinneved. De fleste av tilhørerne har forlatt lokalet, men åtte personer blir drept, og 62 blir skadet. Først tror man at det er et luftangrep, men snart går det ut landsomfattende alarm om attentatet.
Samme kveld ble grensepolitiet i byen Konstanz oppmerksom på en mann som lusket omkring ved den sveitsiske grensen. Da de forhørte ham, viste det seg at han var en snekker som het Georg Elser. Mannen sa at han bare gikk og lette etter en bekjent i historielaget, men da politiet gjennomsøkte sakene hans, fant de en utløser, medlemsmerke for et kommunistisk kampforbund og et prospektkort med bilde av Bürgerbräukeller. Kanskje ville Elser vise tingene for de sveitsiske myndighetene for å få politisk asyl, men her, på feil side av grensen, beseglet de hans skjebne. Han ble sendt til München for avhør, og etter fem brutale dager tilsto han at han sto bak attentatet.
Bomben var plassert i søylen bak Hitler. Nesten hele nazi-partiets ledelse var på møtet, men gikk da Hitler gikk.
Georg Elser ble født i 1903 og vokste opp under enkle forhold i den sørtyske byen Königsbronn. Den akoholiserte farens tyran-ni mot familien la grunnlaget for sønnens motvilje mot all undertrykkelse. Elser var hendig og sterk i matematikk, og utdannet seg til snekker.
I fritiden var han aktiv i historielaget og i en musikkforening. Politisk sympatiserte Elser med kommunistene.
Tok avstand fra nazismen
Allerede fra første stund tok Elser avstand fra nazis-men, styrte utenom nazipartiets ulike tilstelninger og nektet å gjøre Hit-ler---
-hilsen. Han gje-nn-om-skuet den nazistiske propagandaen om folkelig fellesskap og så hvordan arbeiderne ble undertrykt. Med uro merket han hvordan Tyskland rustet opp til en ny krig, og etter innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1938 tok han den modige beslutningen om at Hitler måtte stoppes. Georg Elsers personlige omstendigheter spilte og-så inn: han var ulykkelig forelsket i en gift kvinne, hadde brutt med foreldrene sine og fikk stadig større vansker med å brødfø seg. Han hadde ikke lenger mye å miste.
Stjal materialer til bomben
Da beslutningen var tatt, gikk Elser grundig og metodisk til verks. Han stjal utstyr til bomben fra forskjellige arbeidsgivere, og i november 1938 deltok han i nazistenes årlige feiring av ølstue-kuppet for å undersøke Bürgerbräukeller. Alene konstruerte han en genial tidsinnstilt bombe. I august 1939 dro han til München med en koffert som inneholdt bomben, ytterligere 50 kilo sprengstoff, fenghetter, ledningstråd og et batteri.
Elser ble stamgjest på Bürgerbräu-keller og skjulte seg i lokalet etter stengetid. I mer enn 30 netter arbeidet han i lyset fra en lommelykt med å hule ut søylen bak Hitlers talerstol.
For å forhindre at noen skulle høre mistenkelige lyder mens han arbeidet, måtte han synkronisere arbeidet sitt med annen støy, for eksempel fra trikken som gikk forbi. Det tunge arbeidet ga ham store blåmerker og sår på knærne. Hans arbeid ble en kamp mot tiden for å bli ferdig før Hitler skulle holde talen sin.
Georg Elser tok beslutningen om at Hitler måtte stoppes og bygget på egen hånd en sinnrik bombe.
Den 1. september angrep Tyskland Polen. Annen verdenskrig var et faktum, og Elser ble enda mer overbevist om at han måtte gjøre alt han kunne for å få slutt på blodbadet.
Reiste mot Sveits
Natten til den 3. november festet han sprengladningen i søylen, og tre netter senere installerte han utløsnings-mekanismen og innstilte den. Så forlot han München og dro mot Sveits. Han hadde undersøkt grensen allerede året før, da det var forholdsvis lett å ta seg over, men etter krigsutbruddet var sikkerheten trappet opp og overgangen var blitt sperret.
Da Hitler leste Elsers tilståelse, nektet han å tro at mannen hadde handlet alene. Bomben ble ansett som altfor komplisert til at en enkel håndverker kunne konstruere den på egen hånd. Dessuten var Elser en vanlig, hederlig tysk arbeider og tilhørte ikke de «degenererte typene” som ifølge nazistisk verdensanskuelse var de eneste som hadde noe å utsette på regimet. Nazi-ledelsen kokte sammen en innfløkt konspirasjonsteori hvor Elser var et redskap for Hitlers fiender, tyske kommunister og britiske agenter.
Dagen etter Elsers attentat kidnappet naziagenter to britiske agenter ved den nederlandske grensen, og de ble utpekt som medsammensvorne. Tyske aviser fortalte om ugjerningen med overskriften «Førerens englevakt – Chamberlains ivrige forhåpninger knust”. Den folkelige oppslutningen om krigen og Hitler økte markant. Motstand-ere av Hitler nektet også å tro at Elser hadde handlet alene.
De trodde at han var naziprovokatør og hadde iscenesatt ugjerningen for å rettferdiggjøre den bølgen av hevnaksjoner og drap på dissidenter som regimet gjennomførte.
Elser fortsatte hardnakket å si at han hadde handlet alene, til tross for at SS-sjefen Heinrich Himmler personlig mishandlet ham. Til slutt ble han isolert
i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin. Nazistene planla å bruke ham som vitne i en skueprosess mot brit-ene etter krigen, men da nederlaget ble uunngåelig, hadde man ikke bruk for ham lenger. Den 9. april 1945 henrettet en SS-mann Elser med et nakkeskudd i Dachau, hvoretter kroppen hans ble brent.
Hadde snakket sant
Elsers minne ble lenge svertet med rykter om at han hadde vært nazistagent. Først på 1960-tallet, da forhørsprotokollen hans ble funnet og saken ble gått nøye etter i sømmene, ble det brakt på det rene at han hadde snakket sant hele tid-en. Han hadde handlet på egen hånd for å stoppe krigen. Nå finnes det minnesmerker over Georg Elser både i Berlin, i München og i hjembyen.
Minnesmerket over Georg Elser i München viser de 13 minuttene som manglet.