Dusko Popov var jurist, men viet seg mest til sport og fornøyelser (når han ikke spionerte).

© Marco Popov

Dusko Popov – virkelighetens James Bond

En jugoslavisk millionærsønn tilbød seg å skaffe informasjon til den tyske etterretningstjenesten. Noen dager senere ble han ansatt av britiske MI-5. Dusko Popovs dobbeltspill kunne ha stoppet Pearl Harbor-angrepet, men FBI ignorerte ham.

23. oktober 2018 av Anette Kruhøffer

Lisboa sydet av lyssky aktivitet. Viktig informasjon og store summer byttet eiere i hemmelige møter på byens hoteller, restauranter og kasinoer. Under annen verdenskrig var hovedstaden i det nøytrale Portugal en arena for forretningsmenn, diplomater og spioner – engelskmenn, franskmenn og amerikanere. Alle kunne reise fritt inn og ut av landet uten at myndighetene stilte altfor mange spørsmål.

En av de mange agentene i byen var Ian Fleming fra den britiske marinens etterretningstjeneste. Han skulle overvåke og registrere den lovende dobbeltagenten Dusko Popovs forehavender og vurdere om MI-5 gjorde rett i å stole på ham. Fleming la merke til spionens stil, gode manerer og sjarm og baserte senere sin berømte romanhelt James Bond på ham. Likhetene er slående, men livet var langt mer komplisert for Popov enn for Bond. 

Dusko Popov studerte i Tyskland

Det faktum at verden var inne i en blodig krig hindret ikke den unge, serbiske overklassesønnen Dusko Popov i å feste og nyte livet. Ungkaren tilbrakte som
regel nettene i Beograds klubber og restauranter og hadde nesten alltid en eller annen ung skjønnhet ved sin side. Livsstilen ble finansiert av bestefarens formue. Han hadde tjent store penger på tekstilfabrikker og kullgruver.

Popov hadde avlagt sin juridiske embetseksamen ved universitetet i Beograd i 1935. Men han var ikke det minste interessert i å gjøre karriere og gi avkall på festingen og sitt frie liv. Løsningen var å fortsette å studere. I de sørtyske skogene lå byen Freiburg med sitt gamle universitet fra 1457. I middelalderbyen var det mange flotte restauranter, og nattelivet var fullt av festende studenter – og unge kvinner.

Adolf Hitler var kommet til makten to år tidligere, og mange i den lokale herreklubben for studenter hadde sympati for nazismen. Her traff Popov den unge tyskeren Johann «Johnny" Jebsen – sønn av en rik skipsreder fra Hamburg og på samme måte som Popov hemmelig antinazist. 

Kamuflasjen som kosmo­politisk playboy var naturlig for millionærsønnen Dusko Popov, som alltid var omgitt av vakre kvinner. 

© Marco Popov

Agent for Abwehr

Men om den 28 år gamle Popov ikke sympatiserte med nazistene, så han heller ingen grunn til offisielt å velge side og dermed risikere sitt sorgløse liv. Mange av familiens venner hadde høye stillinger i jugoslavisk politikk, og fram til mars 1941 hadde landet falt inn -under aksemaktenes interessesfære.

Johnny Jebsen var blitt rekruttert av den tyske etterretningstjenesten Abwehr – ifølge ham selv for å unngå militærtjeneste i Tyskland. Han ba Popov om en tjeneste. Ved hjelp av sine innflytelsesrike venner skulle Popov skaffe informasjon om den franske hæren og deretter skrive en rapport om den politiske og militære situasjonen i Frankrike. Den tyske krigsmaskinen trengte opplysningene for å forberede invasjonen av landet.

Popov nølte, men Johnny hadde en fantastisk overtalelsesevne. Han kjente til Popovs motvilje mot nasjonal-sosialismen og overbeviste ham med ordene: «Hvis du ønsker å nøytralisere en gruppe, er det mest effektivt å gjøre det innenfra." 

Ga opplysningene til britene

Etter en søvnløs natt aksepterte Popov forslaget. Han skrev rapporten, men laget også en kopi av den. Han leverte originalen til tyskerne som avtalt. Kopien tok han med seg til en fest. Etter en kort, uformell samtale med en britisk diplomat ute på en balkong puttet han diskret kopien i diplomatens jakkelomme. Nå hadde Popov valgt side en gang for alle.

Agent Popovs rapport fikk en varm mottakelse i begge leirer. Hans analyser var skarpe, nøyaktige og detaljerte. Tyskerne inviterte ham til det nøytrale Portugal for et møte med Abwehrs sjef i Lisboa, major von Karsthoff.

Denne var en mester i spionspillets regler, og han lærte Popov å bruke hemmelige koder og ulike kontaktmetoder. Han ga ham også et Leica-kamera. Et av knepene han brukte når han tok sine spionbilder var å plassere en vakker kvinne foran det egentlige motivet, slik at fotograferingen ikke skulle vekke mistanke. Popov lærte også å framstille usynlig blekk av knuste krystaller og klorfritt vann. Det var også von Karsthoff som ga Popov hans tyske kodenavn «Ivan".

Dusko Popov var ansatt av tysk etterretningstjeneste, men arbeidet for britene.

Secret Service vervet Popov

Samtidig vervet britene Popov til Secret Service under kodenavnet «Scout". Hans fremste oppgave i hans majestets hemmelige tjeneste var å infiltrere Abwehr og skaffe informasjon om tyske militære hemmeligheter.

Fra Lisboa sendte den tyske etterretningstjenesten Popov til London. Han utga seg for å være en jugoslavisk advokat som jobbet med gods-transporter i krigssoner.

Han kom til London midt under blitzen i slutten av oktober 1940. Men tyskernes bomberegn over byen påvirket ikke overklassens selskapsliv. Popovs regelmessige reiser til Frankrike, Italia og Portugal gjorde ham til en spennende og kultivert samtalepartner, og Londons jetset ønsket ham velkommen i sin krets.

Han dannet sitt eget lille trepersons spionnettverk i England, noe som fikk britene til å endre kodenavnet hans til «Tricycle". Halstarrige rykter vedholdt imidlertid at han i realiteten fikk kode-navnet på grunn av sine seksuelle preferanser: Han ville nemlig gjerne ha mer enn én partner i sengen.

Popov var kvinneforfører, og en stor del av informasjonen han overlot til sine arbeidsgivere på begge sider kom fram under hete omfavnelser mellom flotte silkelakener i luksusvillaer og på dyre hoteller over hele verden.

Abwehr-oppdrag i New York

Etter seks måneder i London besluttet tyskerne å sende Popov på et oppdrag i USA. Formålet var å bygge en spion-gruppe i New York, på samme måte som han tilsynelatende hadde gjort i London. Men før spionen bega seg til New York, dro han til Lisboa for å møte Abwehr-sjef von Karsthoff.

Det var midtsommer i 1941. USA deltok ennå ikke i krigen. Den ellers så kjølige etterretningsoffiseren von Karsthoff var i strålende humør da han vinket til seg lærlingen sin. På bordet lå et hefte med spørsmål om hemmelige opplysninger som skulle besvares i USA.

«Utenatlekse!" sukket Popov. Men von Karsthoff avbrøt ham: «Nei, ingen mer memorering. Denne oppfinnelsen vil revolusjonere spionasjesystemet!"

Ian Fleming ga ut den første boka om James Bond i 1953.

© Getty images

Han forklarte at tyskerne hadde utviklet en metode som innebar at dokumenter kunne kopieres til såkalte mikropunkter. Med de rette apparatene kunne flere sider med informasjon komprimeres ned til en prikk like liten som et punktum. På den måten kunne informasjon transporteres risikofritt – den lille prikken var nesten umulig å oppdage.

Dobbeltagenten Jonny Jebsen

I Lisboa møtte Popov også sin gamle venn Johnny Jebsen. Året før hadde også han blitt overtalt til å jobbe som dobbelt-agent for britene. De to vennene diskuterte de siste nyhetene over en flaske god whisky, og Johnny fortalte om en mystisk oppgave som Abwehr utførte for den japanske etterretningstjenesten. Japanerne hadde betalt godt for informasjon om angrepet på Taranto i Sør-Italia i november 1940. Her led den italienske flåten et betydelig nederlag da britene angrep fra luften. «Men hvorfor var japanerne interessert i Taranto?" undret Popov. «Selvfølgelig for å finne ut om og hvordan et enkelt vellykket angrep fra luften kan slå ut en stor del av fiendens flåte," forklarte Johnny.

De to mennene var enige om at bakgrunnen for Japans interesse antakelig var kampen mot USA om kontrollen over Stillehavet. Det var derfor sannsynlig at amerikanerne kunne vente seg et flyangrep i Stillehavet i nær framtid.

FBI anklaget Popov for umoral

Da Popov kom til USA i august 1941, fortalte han umiddelbart FBI om både mikropunktene og de japanske angrepsplanene. Etter det hørte han ikke noe mer fra FBI før organisasjonens agenter anklaget ham for å bryte den føderale utuktsloven «The Mann Act".

Denne loven la ned forbud for alle menn mot å bringe en kvinne over delstatsgrensene i USA for å utføre umoralske handlinger. Noe de mente Popov hadde gjort da han inviterte sin elskerinne til Florida.

«Washington spøker ikke, Mr. Popov," sa FBI-agenten og truet toppagenten med fengsel og deportasjon hvis han ikke umiddelbart avbrøt sin reise og vendte tilbake til New York. Tilbake i byen ble han innkalt til et møte med FBI-direktør J Edgar Hoover, som skjelte ham ut som om han skulle ha vært en guttunge: «Du kommer hit, og i løpet av seks uker har du jaktet på filmstjerner, begått en alvorlig kriminell handling og forsøkt å bestikke mine agenter! Jeg kommer ikke til å finne meg i det!" 

Den 8. desember 1941, dagen etter angrepet mot Pearl Harbor, erklærte USA krig mot Japan.

© New York World Telegram

Anfallet mot Pearl Harbor

Popov ble regelrett kastet ut av FBIs hovedkvarter, og etter det nektet amerikanerne å ha noe med ham å gjøre – i stedet ble han avlyttet og skygget hvor enn han gikk. I et forsøk på å komme seg unna, dro han på cruise til Brasil. Den 7. desember 1941 samlet skipets kaptein alle passasjerene i den vakre salongen. Han ba dem være stille og hevet volumet på den raspende radioen: «... luftangrep mot flåtebasen i Pearl Harbor. Dette er IKKE en øvelse!"

Den opphissede radiomeddelelsen gjorde Popov forvirret. Han hadde jo selv advart amerikanerne for fire måneder siden om at Japan trolig planla å angripe stillehavsflåten fra luften. Hvordan kunne de da være så uforberedt når angrepet kom?

Hoover ga Popov sparken

Neste gang Popov møtte J. Edgar Hoover var FBI-sjefen iskaldt avvisende. Han gjorde det klart at den serbiske spionen ikke skulle blande seg inn i interne amerikanske anliggender. Møtet endte dramatisk da Popov anklaget Hoover for selv å ha tatt æren for avsløringen av mikropunktene. Etter det fikk ikke Popov lenger lov til å jobbe på amerikansk territorium.

Popovs tid i USA ble altså mildt sagt en fiasko, og den knappe informasjonen han sendte hjem til Abwehr under oppholdet var stort sett oppdiktet. Amerikanerne hadde aldri gitt ham informasjon som kunne overbevise tyskerne om hans lojalitet til det tredje riket.

Langt avhør hos Abwehr

Usikker på om tyskerne fortsatt stolte på ham, bestemte han seg for å møte von Karsthoff i Lisboa. Der ble han avhørt av spesialutdannede forhørsledere om en rekke små og tilsynelatende ubetydelige detaljer i et forsøk på å avsløre mulige sprekker i historien hans.

Men Popov var en dreven spion og en overbevisende løgner. Etter to dagers forhør ble han sluppet fri av tyskerne, som tydeligvis var overbevist. De ble endog enige om å betale hans faste kostnader. Dobbeltagenten hadde klart seg.

Annen verdenskrig var snart over, og det samme var Popovs spionkarriere. Informasjonen om mikropunktene ga de allierte et avgjørende verktøy for overføring av viktig informasjon. Opplysningene om angrepet på Pearl Harbor kunne ha endret krigens gang – hvis FBI hadde samarbeidet

Kanskje du er interessert i...