Fylliker på en gresk sarkofag.

© CM Dixon/Print Collector/Getty

Rusmidlenes historie – fra alkohol til LSD

Preparater som gjør livet morsommere, annerledes, berusende – eller som tar bort smerte. Folk har brukt ulike typer rusmidler i mange tusen år. Og bekymringen for skadevirkningene har eksistert like lenge.

22. februar 2018 av Magnus Västerbro

Folk har drukket alkohol og brukt rusmidler til alle tider. Vin og øl har glidd ned i 10  000 år, og cannabis, opium og visse hallusinogener har en flere tusen år lang historie bak seg.

Arkeologiske funn tyder imidlertid på at folk flest ikke brukte rusmidler jevnlig. De var i stedet forbeholdt spesielle seremonier som begravelser og ritualer knyttet til dyrkingen av en eller annen guddom. Bruk eller misbruk av rusmidler var stort sett noe som samfunnselitene drev med. Men etter hvert spredte bruken av rusmidler seg også til de bredere samfunnslag. 

Endringen kom for ca. 500 år siden. Da begynte mennesker over hele verden å få øynene opp for ulike rusmidler. En global handel hadde vokst fram som ga en eksplosjonsartet økning i tilgangen på rusmidler. Mange av dem var «uskyldige» – som kaffe, te og sukker. Men også alkohol, opium og cannabis ble mer tilgjengelig. Senere kom sterkere og farligere rusmidler til, som heroin og kokain.

I de fleste kjente kulturer har det vært stor motstand mot en altfor utstrakt bruk av rusmidler og man har på ulike måter og med varierende hell forsøkt å kontrollere bruken av dem.

Alkoholrusen har lokket mennesker i tusener av år. Nederlandsk maleri fra 1629.

© Hendrick Jansz Terbrugghen/Fine art/Heritage/Getty

1. Alkohol populært overalt

Har blitt brukt over nesten hele verden siden minst 10  000 f.Kr. Effekt: Beruselse.

Nesten alle kulturer i verden – med unntak av visse urfolk i Arktis og Nord-Amerika – har produsert en eller annen form for alkoholholdig drikke opp gjennom historien. Drikkene ble laget på naturlig forekommende råstoffer som gjæret. De vanligste typene var vin laget på druer eller palmetresaft, samt øl brygget av mais og korn. Vinen og ølet ble drukket til hverdags, til måltider, for å gi næring – øl ble ofte brygget i en «mataktig» variant – eller under religiøse seremonier.

Også kunsten å destillere alkohol til ulike typer brennevin er gammel. Både de gamle grekerne og romerne hadde denne kunnskapen, og tradisjonen fikk senere feste i den arabiske verden. Men det virkelig store gjennombruddet i produksjonen av destillert alkohol kom i middelalderen. Det skyldtes ikke minst boktrykkerkunsten, som gjorde det lettere å spre kunnskap om hvordan man laget destilleringsapparater.

På 1600-tallet ble Holland den dominerende produsenten av brennevin, noe som gjenspeiles i det engelske ordet «brandy» – fra nederlandske brandewijn, brent vin. Sterksprit gir en hurtigere og sterkere rus enn andre typer alkohol og skaper dermed betydelig større helseproblemer. Da Europa begynte å kolonisere andre deler av verden, ble spriten et virkemiddel for å lokke nye folkegrupper med i verdenshandelen – ofte med enorme skadevirkninger. 

Kvinne røyker opium, bilde fra forrige århundreskifte.

© Library of congress

2. Opium urgammel universalmedisin

Uklart opphav, muligens Sentral-Europa. Ble dyrket av sumererne 4000 f.Kr. Effekt: Ro, velbehag, smertelindring. Sterkt avhengighetsdannende.

Opium er laget av tørket saft fra opiumvalmuen og har vært brukt som smertestillende legemiddel siden oldtiden. Men det har også vært benyttet for å gi en kraftfull og behagelig rus. Det er sannsynlig, selv om det ikke er bevist, at den mystiske drikken soma, som er nevnt i det indiske religiøse skriftet Rigveda, hadde opium som en aktiv ingrediens.

Opiumets sterkt bedøvende egenskaper gjorde stoffet til en selvsagt ingrediens i ulike typer medisiner. Det gjaldt spesielt «universalmedisinen» teriak, som er glemt i dag men som hadde høy status i Europa i tusenvis av år. Opium var en av de viktigste ingrediensene i teriak. Opium ble tidlig spredt over store deler av Midtøsten og Asia, spesielt i områder der islam forbød alkohol. «Mennesker som bor i tropiske strøk eller i et varmt klima generelt – og særlig dem i Mekka –kommer inn i en vane med daglig inntak av opium for ikke å føle seg så ulykkelige, for å lindre kroppens fornemmelse av brennende hete,» skrev den persiske vitenskapsmannen al-Biruni ( 973–1048). «De starter med små doser og øker deretter gradvis inntil de kommer opp i dødelige mengder.»

Opium er svært vanedannende. I Kina ble rusmiddelet tidlig spredt til store deler av landet, en utvikling som tiltok i styrke da britiske selskaper ble involvert i den lukrative opiumshandelen på 1800-tallet. Det var Kinas forsøk på å forby stoffet som førte til opiumskrigen, da britiske militære åpnet Kina for europeisk handel generelt og opiumhandel spesielt med våpenmakt.

Også i dag er opium en av de mest lønnsomme ulovlige handelsvarene. Afghanistan er den største produsenten. 

Cannabis fikk fotfeste i hippiekulturen på 1970-tallet.

© National archives

3. Cannabis økte lysten i India

Fra Sentral-Asia. Ble dyrket i Kina cirka 4000 f.Kr. Effekt: Avslapping, mild eufori, er avhengighetsdannende.

Den hardføre nytteveksten hamp brukes til å lage redskaper, tekstiler og oljer og ble dyrket i stor skala så tidlig som flere tusen år f.Kr. Rusmiddelet cannabis, som utvinnes fra visse varianter av hamp, ble deretter spredt raskt. Stoffet ble brukt til mange formål, som medisin, smertestillende middel eller afrodisium – ikke minst i India. Cannabis skal også ha blitt gitt til hester for å klargjøre dem for avl.

Bruken spredte seg deretter over store deler av det euroasiatiske kontinentet. Den greske forfatteren Herodot beskriver i sin bok Historie fra 500-tallet f.Kr. hvordan det krigerske nomadefolket skyterne «hylte av glede» når de tok sine jevnlige dampbad med rykende hampfrø.

I moderne tid har cannabis blitt et av de mest utbredte rusmidlene. Ifølge FN bruker fire prosent av verdens befolkning cannabis en eller flere ganger i året. Stoffet er forbudt mange steder, men en bevegelse som kjemper for legalisering har hatt stor framgang de siste årene, spesielt i USA. 

Sykkelstjernen Fausto Coppi innrømmet i 1949 at han brukte "La Bomba", en miks med amfetamin.

© IMAGO/All Over Press

4. Amfetamin holdt soldatene våkne

Ble skapt i et tysk laboratorium på 1870-tallet og slo igjennom på 1930-tallet. Effekt: Mer energi og konsentrasjon, men har sterke bivirkninger.

Rusmiddelet amfetamin, som er kraftig sentralstimulerende, så dagens lys på 1870-tallet. Men det var først på 1920- og 30-tallet at middelet ble vanlig. I begynnelsen ble amfetamin sett på som et lovende legemiddel mot oppsvulmede slimhinner ved astma og forkjølelse, og preparatet ble solgt på apotek i USA under navnet Benzedrine. Det ble fort veldig populært.

Amfetamin gir en sterk følelse av opplagthet og energi som gjør at personen kan holde seg våken og kvikk. Det brukes blant annet av studenter som pugger til eksamen, idrettsutøvere som skal løpe langt og sjåfører som vil holde seg våkne på lange kjørevakter. Under annen verdenskrig ble amfetamin spredt i stor skala – opp mot 180 millioner amfetamin-tabletter ble distribuert til amerikanske soldater slik at de kunne kjempe flere dager i strekk uten søvn.

Amfetamin har alvorlige bivirkninger, og kan blant annet medføre tunge depresjoner og endog psykose. Disse bivirkningene gjorde at stoffet til slutt ble forbudt mange steder i verden.

I Norge er amfetamin blant de mest brukte rusmidlene etter cannabis. 

Skulptur fra 1000-tallet av en kokatyggende person samt annonse for Hall's Coca-wine – "uunnværlig ved influensa og søvnløshet".

© Brooklyn museum samt Wellcome images

5. Kokablad fra Peru ble kokain i Europa

Fra Tyskland siden 1859. Effekt: Stimulerende, lykkerus, energi. Flere skadelige bivirkninger.

Man har tygget kokablader i det som i dag er Peru og området rundt i minst 5000 år. En av årsakene er at bladene gir en mild rus som gjør det mulig å jobbe hardere og lenger, spesielt i stor høyde. Spanjolene vurderte å forby bruken av kokablader etter at de hadde erobret Latin-Amerika, men lot være fordi stoffet gjorde at gruvearbeiderne kunne jobbe hardere.

Det ble gjort mange forsøk på å trekke ut den effektive ingrediensen i kokablader for å skape en sterkere rus. Men det var først i 1859 at en ung tysk kjemiker, Albert Niemann, klarte å lage et konsentrert rusmiddel som fikk navnet kokain. Det ble raskt umåtelig populært i Europa som et slags forfriskende universalmiddel. Spesielt Vin Mariani, en blanding av Bordeaux-vin og kokain, solgte godt. Denne suksessen førte også til den amerikanske leskedrikken Coca-Cola, der kokablad-ekstrakt lenge var en ingrediens.

Psykoterapiens grunnlegger, Sigmund Freud, var blant dem som kjempet for at kokain skulle brukes som medisin for en rekke plager, som nervøs kraftløshet, alkoholisme og impotens.

Det tok ikke lang tid før de skadelige bivirkningene ble åpenbare. På begynnelsen av 1900-tallet ble da også kokain forbudt en rekke steder. Stoffet var relativt sjeldent i den vestlige verden fram til smuglingen skjøt fart på 1960- og 70-tallet, hovedsakelig via Colombia. Man anslår at 20 millioner mennesker bruker kokain i dag. 

Misbrukere injiserer heroin som de har hentet ut gratis i et nattåpent apotek. Bilde fra England 1966.

© Ian Berry/Magnum/IBL

6. Heroin skulle helbrede morfinmisbrukere

Ble skapt i Tyskland på slutten av 1800-tallet. Effekt: Eufori, velbehag, smertelindring. Ekstremt avhengighetsdannende.

Som mange andre rusmidler er også heroin et resultat av 1800-tallets raske framskritt innenfor kjemi. Stoffet ble første gang produsert i et laboratorium i Tyskland, som på den tiden var verdens ledende nasjon innen kjemisk forskning. Heroin – som utvinnes fra rusmiddelet morfin, som i sin tur er laget av opiumsvalmuen – ble lansert som et slags universallegemiddel av det tyske selskapet Bayer AG i 1899. Navnet oppsto fordi de som testet stoffet følte seg heltemodige (heroisk).

Opprinnelig var tanken at heroin også skulle brukes til å helbrede morfinmisbrukere. Men heroin ble brukt til mye annet også, blant annet i hostesaft. Det var først senere man oppdaget at heroin – som gir en kraftigere rus enn morfin – er et sterkt vanedannende stoff og har en lang rekke veldig skadelige bivirkninger. 

Et «Acid Test Party» i San Francisco i 1966 hvor rusmiddelet LSD var en selvfølge.

© Ted Streshinsky/Corbis/All over press

7. Sjamanenes peyote ble LSD

Fra Tyskland 1938. Effekt: Endret bevissthetstilstand, hallusinasjoner.

Urfolk i ulike deler av Amerika har lenge brukt hallusinogene stoffer som gir en følelse av skiftende opplevelser av den fysiske verden – og noen ganger rene hallusinasjoner. Stoffene peyote og meskalin har for eksempel blitt brukt tradisjonelt av sjamaner for å få kontakt med «åndeverdenen». I kristen tradisjon har man fordømt rusmiddelet som satans verk, og i Kina har stoffet vært forbundet med sinnssykdom.

Det globale gjennombruddet for hallusinogene stoffer kom etter at den sveitsiske vitenskapsmannen Albert Hoffman laget stoffet LSD i 1938. LSD, lysergsyredietylamid eller «syre,» gir en rus som varer alt fra åtte til tolv timer, med sterk innvirkning på den menneskelige psyke. I noen tilfeller kan opplevelsen være positiv og gi en følelse av å være i kontakt med «en annen virkelighet». I andre tilfeller kan den være marerittaktig.

På 1940- og 50-tallet ble LSD testet under kontrollerte forhold ved universiteter i USA. I 1960 ble stoffet lansert som et middel til personlig frigjøring og utvikling. En spesiell innsats kom fra forskeren Timothy Leary, som forlot en stilling ved Harvard University for å propagandere for LSD. Grupper som Beatles og Grateful Dead eksperimenterte med LSD når de skapte sin musikk.

Hoffman, som hadde skapt stoffet, var overbevist om at LSD kunne brukes på en konstruktiv måte i psykoterapien. Men han var også dypt bekymret over at stoffet ble brukt uten tilsyn siden dette kunne medføre alvorlige skader. 

Kanskje du er interessert i...