Lucas var sikker på at filmen ville bli en fiasko.

© Sunset Boulevard/Corbis/Getty

Verdenshistorien inspirerte til Star Wars

I år er det 40 år siden Star Wars – Stjernekrigen –hadde premiere, den første filmen i den suksessrike Star Wars-serien. Filmskaperen George Lucas fikk inspirasjon til handlingen i science fiction-dramaet fra mange epoker i verdenshistorien.

27. april 2017 av Rasmus Kjaerbye-Petersen

Med brølende motorer slår fire små jaktskip ned på våre helters større, men langsommere romskip idet de flykter fra fiendens territorium. Så følger noen minutters dødbringende dans, der jaktskipene gjennomfører kjappe angrep som bare nesten treffer målet – før de flyr ut igjen, snur og angriper på nytt. Imens sitter våre helter i kanontårnene og prøver desperat å forsvare seg.

Scenen er hentet fra filmen Star Wars – Stjernekrigen, også kjent som Star Wars Episode IV: Et nytt håp. Det er den første i en av historiens mest berømte filmserier, som hadde premiere for 40 år siden. Men beskrivelsen over kunne like gjerne ha handlet om et bombefly på oppdrag over Tyskland i 1943.

Historien som eventyr

Og det er ikke så merkelig. Det var nemlig nettopp annen verdenskrigs luftdueller som var den viktigste inspirasjonskilden for Star Wars-seriens

skaper George Lucas: «En av grunnene til at jeg begynte å skrive Star Wars var at jeg ville se romskip utkjempe spennende slag i verdensrommet. De skulle oppleves omtrent på samme måte som en luftkamp under annen verdenskrig".

Scenen over, der Imperiets jaktskip angriper heltens romskip Millennium Falcon, var

del av Lucas’ visjon lenge før han hadde tenkt ut hele historien. Det samme gjaldt filmens sluttoppgjør med Dødsstjernen, Imperiets ­dommedagsvåpen. Under arbeidet med filmen ­beskrev han begge scenene for special effects­teamet sitt ved hjelp av ­presseklipp fra annen verdenskrig.

Men luftkampene er langt fra den eneste historiske referansen i Star Wars-universet. De er så mange at man mistenker Lucas for å prøve å spre historisk kunnskap blant kinogjengerne.

George Lucas ble født i Modesto i Cali­fornia i 1944. Han var sterkt preget av Vietnamkrigen i oppveksten. I likhet med mange andre av 1960-­tallets opprørske ungdommer så han på «det primitive" Vietcongs motstand mot og militære seire over USAs teknologiske og økonomiske overmakt som en moralsk oppbyggelig historie.

Den gode siden, representert av Luke Skywalker, kjemper mot den onde i Darth Vaders skikkelse.

© Lucasfilm/Rex/IBL

Den tyranniske supermakten

Han brukte Vietnamkrigen som mal da han satte seg ned for å skrive sitt romeventyr. I de første versjonene av Stjernekrigen var det en «primitiv" rase – wookier – som med hell bekjempet Imperiets styrker i et urskoglignende miljø. Det skjedde samtidig som opprørsalliansen gjennomførte sitt endelige angrep på Dødsstjernen over wookienes planet.

Budsjettet for den første filmen var ikke stort nok til så dyre scener, så avsnittet ble begrenset til bare å handle om angrepet på Dødsstjernen. Men -Lucas hadde ikke droppet ideen og hentet den fram igjen i sin tredje film, Jedi--ridderen vender tilbake, der wookiene – som nå har blitt teknologisk avanserte vesener – var byttet ut med ewoker som levde på steinaldernivå.

Imperiet, fienden i Star Wars-serien som krever kontroll over hele galaksen, ble skapt som et urbilde av den tyranniske supermakten. For Lucas var forbildene til Imperiet ikke bare de to supermaktene USA og Sovjetunionen med alle sine dommedagsvåpen – der Dødsstjernen i filmen symboliserer virkelighetens kjernevåpen. Det verdensomspennende britiske imperiet, som ble kontrollert av landets tilsyne--latende uovervinnelige flåte, hadde også inspirert ham. Det samme hadde Tyskland og Japans totalitære grusomheter – samt deres ansiktsløse stormtropper og prøyssisk uniformerte offiserer.

Motstandens helter

Mot denne teknologiske -overmakten sto Opprøreralliansen, som hadde sin opprinnelse i samme kultur som den Imperiet hadde vokst fram av. Opprørerne kjempet for å gjenskape den friheten som Imperiet hadde fratatt dem. Lucas hentet inspirasjon til skildringen av opprørssiden fra den amerikanske frigjøringskrigen mot britene og fra motstandsbevegelsene i krigens tysk-
okkuperte Europa.

Lucas hadde historien om hvordan Imperiet hadde oppstått klart for seg helt fra starten. Men han valgte å spare den kompliserte intrigen til senere og fokuserte heller på oppstanden i den første filmen. Det er grunnen til at film-ene kom i feil rekkefølge, med episode 4–6 i årene 1977–83 og episode 1–3 først mellom 1999 og 2005.

Harrison Fords karakter Han Solo ble skapt med westernhelter som forbilder.

© Lucasfilm/Rex/IBL

Det er de senere filmene som inneholder begynnelsen på historien. Disse er også mye mer politisk innfløkte enn de første filmene og ble ikke like godt mottatt av publikum. Men handlingen i del 1–3 er viktig for den historien som Lucas ville fortelle: at et demokratisk samfunn som settes under press vil underkaste seg et diktatur – mer eller
mindre frivillig.

Trusselen mot demokratiet

I filmserien får republikkens kansler, Palpatine, særlige fullmakter først under en unntakstilstand. Han griper i stedet all makt og utnevner seg til keiser over et imperium. Alt under parolen om å skape lov og orden i galaksen.

Til dette hendelsesforløpet finnes det utallige historiske forbilder – Julius Caesar, Napoleon, Adolf Hitler, for å nevne noen. Men da Lucas skrev det første utkastet tidlig på 1970-
tallet hadde han også en samtidspolitiker i friskt minne: USAs president Richard Nixon. Lucas hadde en medforfatter til den tredje delen, Jediridderen vender tilbake. I påhør av ham beskrev han Palpatine som en ond politiker som undergravde Senatets makt og siden ble keiser. Lucas sammenlignet ham med Nixon, som også handlet bak ryggen på de folkevalgte.

Nixon måtte gå av i forbindelse med Watergate-skandalen, men Lucas fortsatte likevel å
betrakte seg som en vakthund for det amerikanske demokratiet. Senere, da han arbeidet med film 2 og 3 i begynnelsen av det 21. århundre, var det George W Bush som bekymret ham. Han brukte til og med det kjente sitatet om at «den som ikke er med oss, er med terroristene" og la det, lett omskrevet, i munnen på dramaets verste skurk, Anakin Skywalker – han som senere ble Darth Vader: Filmens sitat lyder: «Hvis du ikke er med meg, er du min fiende."

Obi-Wan Kenobi og Jediriddernes karakterer har hentet mye fra japanske samuraier og kinesiske shaolinmunker.

© Lucasfilm/Zumapress/IBL

Østens idealer

George Lucas krydret filmserien med flere historiske referanser. De var hentet fra alle verdenshjørner og hadde elementer av Det fjerne østens åndelighet og Ville -Vestens helteideal. Jediridderne – først og fremst representert ved karakteren Obi-Wan Kenobi – ble skapt som en hyllest til Østens mystisisme og åndelighet, først og fremst den buddhistiske. Deres forbilder var kinesiske shaolin-munker og japanske samuraier, og Lucas overveide faktisk å la den japanske skuespilleren Toshiro Mifune spille Obi-Wan Kenobi.

Kraften – «The Force" – som jediridderne følger, er en slags syntese av alle de store verdensreligionene – en tro på at universet styres av en bakenforliggende kraft. Keiserens forsøk på å utrydde jediordenen har utallige historiske forbilder. Undertrykkende regimer har ofte forsøkt å utslette religiøse eller frittenkende grupper. Særlig tydelig er parallellen til franskekongen Filip IVs utrydding av Tempelridder-ordenen i 1307.

Helt fra ørkenplanet

Western-innflytelsen er tydeligst hos smugleren og revolvermannen Han Solo og i miljøene på planeten Tattooine. Filmseriens to hovedpersoner, Anakin og Luke Skywalker, kommer herfra. Mer enn noe annet i Star Wars-universet
representerer denne «ubetydelige ørkenplaneten" det klassiske westernbegrepet The Frontier. Det er her tøffe nybyggere slåss mot ville dyr, krigerske innfødte (sandfolket) og total lovløshet (røver-redet Mos Eisley og gangsterbossen Jabba the Hutt).

Men de historiske parallellene er bare en del av fortellingen. Minst like viktig er alle temaene fra klassiske myter og eventyr. De preger særlig dramaet rundt familien Skywalker. Anakin er skjebnens utvalgte, men han lar seg friste av det ondes makt, blir hovmodig og bytter side. Men sønnen Luke gjør opprør mot faren etter at han har forvandlet seg til den onde Darth Vader. Kampen som følger ender i en redning som bevarer det gode i tilværelsen.

Slike temaer har stått sentralt i ulike legender til alle tider, og George Lucas formidler det samme budskapet i Star Wars. 

Kanskje du er interessert i...