Svindleren Victor Lustig på en gate i New York.

Storsvindlaren Victor Lustig (i ljus kostym) verkade både i USA och Frankrike. 

© Topfoto/TT

Svindleren som solgte Eiffeltårnet

I mai 1925 blir fem skraphandlere kalt inn til et hemmelig møte i Paris. Mannen de møter, en viss Victor Lustig, påstår at han har fått i oppdrag fra byen å diskret selge restene av Eiffeltårnet etter at det er revet.

4. april 2017 av Joakim Thelander

Victor Lustig ble født som Robert V Miller den 4. januar 1890 i byen Hostinne i dagens Tsjekkia. 

Familien var velstående, og faren var borgermester i denne småbyen. Gutten ble ansett som evnerik og lærte fort å snakke en rekke språk. Men han viste også tidlig en tilbøyelighet til å komme ut for trøbbel.

Allerede som tenåring bestemte han seg for å prøve lykken ute i verden. Han dro til Paris, hvor han begynte å studere ved universitetet. I et sammenstøt med en mann som syntes at Miller viste kjær-esten hans vel mye oppmerksomhet, fikk han et knivarr i ansiktet.

Dyktig pokerspiller

Miller droppet snart studiene. Han var en dyktig pokerspiller og skjønte at det var penger å hente her, spesielt på å spille mot lettlurte mennesker med masse penger. Slike var det mange av på de store dampskipene som nå hadde begynt å krysse Atlanterhavet. På en av reisene sine traff han den profesjonelle spilleren Nick Arnstein, som lærte ham det meste om spillets og svindelens psykologi.

Øvelse gjør mester, og Miller ble med tiden en fullbefaren con man – et amerikansk uttrykk for slike som har utviklet bedrageriet til en kunst. Hans skuespillertalent og følelse for andre menneskers svake punkter gjorde ham til en av de største kjeltringene i tiden.

Kalte seg grev Lustig

Han hadde flere falske identiteter, men presenterte seg ofte som grev Victor Lustig. Den aristokratiske tittelen passet ham godt, og han ble ekspert på å gi det riktige inntrykket av rikdom og verdensvanthet.

Victor Lustig, som ofte kalte seg «greve",var en svært dyktig kjeltring med evne til å oppdage andremenneskers svakheter. Bilde fra 1937.

© Bettmann/Corbis/All over Press


Et av hans mest vellykkede bedrag-erier var «pengemaskinen”. Ved å appellere til rike menneskers griskhet og godtroenhet fikk han dem til å gå på bløffen om en maskin som kunne lage eksakte kopier av pengesedler. Den elegante «grev-en” lot seg motvillig overtale til å selge et eksemplar av maskinen for 25 000 dollar. Trykkingen av sedlene skulle ifølge Lustig ta seks timer. Det ga ham god tid til å forsvinne sporløst før bedrageriet ble oppdaget.

Sommeren 1924 befant Lustig seg i USA. På et hotellrom i New York ble han for første gang arrestert for et av sine mange bedragerier. Men før han ble stilt for retten forklarte han advokatene at en rettssak mot ham ville bli altfor pinlig for de berørte personene, to bankfolk i Kansas. Og ikke nok med det. Det lyktes ham også å overbevise advokatene om at han fortjente 1000 dollar som erstatning for den unødig bryske behandlingen. Snart var han igjen en fri mann.

En episk svindel

Året etter var Lustig tilbake i Paris med planer om å gjennomføre et skikkelig innbringende bedrageri. En avisnotis om Eiffeltårnet, som ble innviet til verdensutstillingen i Paris i 1889, fanget hans interesse. Notisen kunne fortelle at tårnet skulle repareres og at man regnet med at det ville bli dyrt. Ifølge notisen overveide eieren, den franske staten, å rive tårnet på grunn av de store kostnadene.

Nå fikk Lustig ideen til en gedigen bløff. En kontakt skaffet ham fine, «offisielle” brevpapirer, og så innkalte han fem skraphandlere til et møte på Hotel de Crillon i Paris. Lustig hadde ordnet det slik at det ble servert paté og champagne ved sammenkomsten. Lustig presenterte seg som visegeneraldirektør og representant for den franske regjeringen. Det han nå skulle fortelle, måtte behandles med den aller største diskresjon.

Til og med mafiabossen Al Capone (bildet) lot seg lure av Victor Lustig


Han fortalte at den franske regjeringen hadde besluttet å rive Eiffeltårnet fordi man mente det var for dyrt å vedlikeholde. Men spørsmålet var sensitivt siden tårnet også hadde sine tilhengere. Kort sagt fikk de fem skraphandlerne tilbud om å kjøpe mer enn 7000 tonn jern som ville bli resultatet av rivningen. Lustig ba om å få skraphandlernes lukkede anbud senest neste onsdag. Igjen understreket han at det de hadde fått vite, måtte behandles konfidensielt.

Anbudene kom inn i tide, men Lustig hadde allerede bestemt seg for en av skraphandlerne som virket mer godtroende enn de andre. De møttes på hotellet. Men plutselig nølte skraphandleren med å gi fra seg sjekken. Hvorfor måtte handelen gjennomføres på hotellet og ikke i departementet?

Lustig ymtet noe om de strenge økonomiske betingelsene for statsansatte, og skraphandleren trodde omsider han visste hva det dreide seg om. Det måtte selvfølgelig en bestikkelse til for at tårnet skulle bli hans. Lustig mottok sjekken sammen med en tykk seddelbunke. Opplysningene om hvor mye Lustig fikk betalt av skraphandleren har variert, men tall på opptil 250 000 francs (som tilsvarer ti millioner dollar i dag) har vært nevnt. Etterpå forlot han hotellet og Paris i all hast.

Tiden gikk. Lustig moret seg og brukte pengene i Østerrike, men han hørte ikke noe om bløffen sin i Paris. Da bestemte han seg for å gjøre et nytt forsøk på å selge tårnet. Den første skraphandleren hadde valgt ikke å melde forbrytelsen til politiet, og dermed kunne Lustig bruke den samme bløffen enda en gang. Opplysningene om hvor langt han kom
i denne andre affæren varierer, men han må ha følt seg jaget, for kort tid senere dro han fra landet.

Svindlet Capone

Tilbake i USA fortsatte han med sine bedragerier. Blant annet lurte han gangsteren Al Capone til å investere 50 000 dollar i en aksjehandel. Lustig holdt pengene nedlåst i en måned og leverte dem deretter tilbake. Capone ble så imponert over Lustigs «ærlighet" at han ga ham 1 000 dollar som belønning.

Det skulle gå ytterligere ti år før Lustig omsider kom i fengsel for sine bedragerier. Da var han atter tilbake i USA, hvor han ble stilt for retten for falskmynteri i 1935. Oppfinnsomheten var intakt, og før rettssaken stakk han av fra varetekten. Ved hjelp av et tau laget av istykkerrevne lakener firte han seg ned til gaten samtidig som han lot som om han pusset vinduer.

En måned senere ble han pågrepet i Pittsburgh og dømt til 15 års fengsel. Han fikk fem år ekstra for flukten og ble plassert i det beryktede fengselet Alcatraz utenfor San Francisco. Denne gang-en klarte han ikke å gjenvinne friheten. Victor Lustig døde i fengselet i 1947, men han huskes som en av historiens dyktigste kjeltringer. 

Kanskje du er interessert i...