På 1300-tallet vokste det fram et banksystem i Italia. 

© Fine Art Images/Heritage/Getty

Pengenes historie – i 8 valutaer

Det sies at penger får verden til å gå rundt, men måten de fungerer på har gjennomgått store endringer i tidens løp. I tusenvis av år har de representert verdier som har lokket til handel, sparing, maktkamp, krig og ran – om de nå har tatt form av mynter eller beløp på dataskjermer.

16. januar 2018 av Jens Hofgaard Eikre

Egentlig er penger et relativt nytt fenomen i menneskehetens historie. De dukket først opp i forbindelse med jordbruksrevolusjonen for ca. 10 000 år siden. Før det besto menneskenes sosiale miljø bare av et dusin jegere og samlere som kjente og var avhengig av hverandre. Alle kunne forvente å få det de trengte uten at det var nødvendig å finne opp noen betalingsmidler. Men i bondesamfunnet som oppsto etterpå, kunne tusenvis av mennesker ha kontakt med hverandre. Det var ikke lenger opplagt at en utført tjeneste ville bli gjengjeldt. Det gjaldt spesielt hvis det handlet om en byttehandel mellom mennesker fra ulike kulturer.

Det ble derfor utviklet et system der ressurser som begge parter verdsatte, erstattet løftet om gjentjenester. Betalingsøkonomien var et faktum. 

Betalte med sølv og gull 

I starten var disse ressursene stort sett spannmål eller storfe. Men fra 3000-tallet f.Kr. ble ulike metaller viktige betalingsmidler, og da først og fremst sølv og gull. Begge metallene var sjeldne, og derfor ettertraktet. De kunne ikke råtne eller bli smittet av sykdom, og verdien ble derfor oppfattet som bestandig. De var dessuten lette å frakte med seg på reiser. Kyndige hender formet disse edle metallene til metalltråd, barrer eller knust støv som kunne veies når transaksjonen skulle gjøres opp.

Sølv var også et bra middel for beskatning og bøtelegging, og ble brukt på den måten i Mesopotamia og Egypt.

Den nye typen penger fungerte lenge bare som målestokk for handelsmenn, som fortsatte å drive byttehandel. Da den egyptiske vokteren Amunmes kjøpte en okse på 1200-tallet f.Kr. ble bare en tidel av prisen som tilsvarte verdien av 4,55 kilo kobber betalt i metallet kobber. Resten ble betalt i form av tekstiler og olje

Betaling i antikkens Hellas, 400-tallet f.Kr.

© Erich Lessing samt Universal History/UIG/Getty

1. De første myntene tas i bruk

Valuta: Tetradrakmer. Når: 600-tallet f.Kr. Hvor: Lilleasia

De første myntene ble preget i kongedømmet Lydia på Lilleasias vestkyst mot slutten av 600-tallet f.Kr. Disse myntene var laget av elektrum, en naturlig legering av gull og sølv, men var i utgangspunktet ikke ment som betalingsmiddel. Den beskjedne størrelsen og det blandede innholdet gjorde det også vanskelig å fastslå den riktige verdien. Den runde formen og den innpregede teksten med symboler gjorde imidlertid slikt inntrykk at mynten slo igjennom som penger bare et par tiår senere.

Men det var først da ideen krysset over til den andre siden av Egeerhavet at mynter ble et anerkjent betalingsmiddel. I de greske bystatene ble det produsert mynter av sølv, som var deres høyest skattede materiale. Sølv hadde vært ettertraktet lenge, men formet som mynter kunne de nå selges enda dyrere. Handelsbyer som Athen og Aegina tjente formuer på å spre sølvmyntene sine til overpriser i handelen med Syria, Egypt og Lilleasia. Tetradrakmene betalte også for de greske bystatenes hærer og byråkrati. Myntenes betydning for bystatene ble gjenspeilet i valget av figurer de ble preget med. I Athen ble for eksempel gudinnen Athene et symbol på byens makt. 

Keiser Hadrians fredspolitikk stimulerte handelen i Romerriket. Til venstre en aureu.

2. Pax Romana tjente handelen

Valuta: Aureus og dinarer. Når: 117–235 e.Kr. Hvor: Romerriket

Keiser Hadrians utenrikspolitikk hadde fokus på å bevare freden og imperiets grenser, og det kom handelen i riket til gode. Imperiet var nesten selvforsynt med landbruksprodukter, og det var mest luksusvarer som ble fraktet over Romerrikets grenser. Germanske slaver, afrikansk elfenben, kinesisk silke og indisk pepper ga handelsmennene inntekter i aureus, som var rikets offisielle gullmynt. De verdifulle myntene utgjorde toppen av det romerske myntvesenet og var 25 ganger mer verdt enn sølvmynten denarius. Omlag en million aureus var i omløp, noe som drev opp den internasjonale handelen. Den romerske freden – kjent som Pax Romana – endte ca. 235, da utenlandske styrker presset på grensene og imperiet ble skaket av borgerkrig. Myntsystemet kollapset, men på det tidspunktet hadde mynttradisjonen
allerede spredt seg til hele Europa. 

Vikinger spredte arabiske mynter over Europa.

© Christian Blache

3. Arabiske mynter ble spredt av vikingene

Valuta: Dinarer og dirhamer. Når: 750–1258. Hvor: Det arabiske kalifatet

Abbasid-dynastiet tok over det arabiske kalifatet i 750, et område som omfattet Midtøsten, Nord-Afrika og det meste av Spania. I dette området bodde denne epokens aller rikeste personer, og de fleste luksusartikler som handelsmennene brakte med seg, havnet enten ved kalifens hoff i Bagdad, hos en egyptisk guvernør eller i en annen muslimsk herskers palass.

De neste århundrene så en dyp politisk splittelse i hele dette området, men den islamske verden forble likevel en livlig handelsregion. Egypt var middelhavshandelens bankende hjerte, og rikets gullmynt – dinaren – var så anerkjent at det ble produsert kopier av den i Barcelona, på Sicilia og i korsfarerstatene. Til Bagdad kom det slaver, honning og pelsverk kjøpt av vikinger som seilte til Kaspihavet på de russiske elvene. Sølvmyntene de mottok – dirhamer – ble deretter spredt helt til dagens britiske øyer via vikingenes handelsnettverk. Flere av disse sølvmyntene havnet også i India og Kina som en følge av handelen fra Persiabukta.

Den muslimske verdens sterke posisjon ble svekket av korstogene og andre invasjoner. Dødsstøtet kom da mongolene plyndret Bagdad i 1258. Etter den katastrofen ble regionen redusert til en mellomstasjon for europeernes handel med Asia. Kristne mynter ble det foretrukne betalingsmiddelet, også i den muslimske verden. 

Zhang Zeduans maleri viser kinesisk handel og folkeliv på 1100-tallet. Til høyre en kinesisk seddel.

© Zhang Zeduan samt UIG/Getty

4. Kinesiske kjøpmenn først med sedler

Valuta: Kinesiske sedler. Når: 1189–1500-tallet. Hvor: Kina

Mens mynter i metall ble stadig mer utbredt i Vesten, valgte Kina på 1100-tallet et helt annet betalingsmiddel – nemlig sedler. Det var i og for seg ingen ny idé å betale med verdipapirer i den kinesiske økonomien. Handelsmenn i denne regionen hadde vært vant til å utveksle verdipapirer tilsvarende salgssummen i flere hundre år. På den måten kunne man omgå provinsielle lover og slippe å transportere store mengder med mynt.

Jin-dynastiet, som styrte de nordlige delene av det kinesiske territoriet, utstedte i 1189 den første offisielle seddelvalutaen som snart ble tatt i bruk i hele Kina. Under Ming-dynastiet fra 1368 var sedler en helt vanlig måte å betale for varer på.

Papirsedler gjorde det lett for herskerne å øke pengemengden som var i omløp, noe som stimulerte handelen. Systemet forutsatte imidlertid at folk hadde tillit til at sedlene var verdt det beløpet som var trykt på dem. Denne tilliten ble svekket blant kineserne på 1500-tallet, og sedlene ble erstattet av mynter. Det skulle drøye mer enn et århundre før sedler igjen ble tatt i bruk som betalingsmiddel. 

Spanjolene satte indianske slaver til å bryte sølv i Potosí-gruven.

© Interfoto/IBL

5. Sølv fra Bolivia gjorde handelen global

Valuta: Realer. Når: Fra 1540-tallet. Hvor: Det spanske imperiet

På 1540-tallet ble det startet gruvedrift i Potosi, senere verdenskjent som sølvfjellet. I sin storhetstid hentet spanjolene ut tre femtedeler av verdens sølv fra dette fjellets gruver. Sølvet ble brukt til å produsere realer i stor skala. Samtidig seilte europeiske skip til nye markeder over hele verden, som var blitt tilgjengelige takket være bedre teknologi og nye oppdagelser.

Den maritime revolusjonen og den massive økningen av mengden sølv i handelen skapte et globalt marked. Velutstyrte handelsskip kunne nå alle jordens riker, og sølv ble mottatt som betalingsmiddel overalt. Spanjoler, nederlendere og engelskmenn tok på seg rollen som verdens kjøpmenn i et nettverk der det åpne havet ikke lenger var en hindring, men en mulighet. Utviklingen innebar samtidig en kraftig tilbakegang for de handelsrutene som hadde gått landeveien over Sentral-Asia til Middelhavet.

Handelens nye episenter var Kina, der europeerne ikke hadde noen problemer med å kjøpe silke og porselen hvis de hadde sølv å betale med. Verdens sølv beveget seg nå mot Kina mens dette landets varer ble fraktet i motsatt retning. 

Sveriges "palmstrucher" var Europas første seddel. I bakgrunnen slottet Tre kronor fra 1661, samme år som palmstrucheren kom.

© Govert Camphuysen

6. Europas første sedler reddet Sverige

Valuta: Palmstrucher. Når: 1661–64. Hvor: Sverige

Omtrent 150 år etter at kineserne hadde gitt opp systemet med papirpenger dukket det opp en ny variant av sedler i den svenske stormaktens økonomi – en økonomi som var presset til bristepunktet etter langvarig krigføring. Utgiftene til krigen hadde ført til akutt myntmangel, og handelen var hardt rammet av mangelen på penger i omløp. Det var i denne situasjonen at Johan Palmstruch, direktør i Stockholms Banco, introduserte bankseddelen.

Hver seddel tilsvarte et fast beløp, og i begynnelsen hadde de en positiv og stimulerende effekt på den svenske økonomien. Nye bankavdelinger ble åpnet i Gøteborg, Falun og Turku. Det populære betalingsmiddelet ble kalt Palmstrucher etter sin opphavsmann. Men systemet brøt sammen da banken trykket for mange sedler. Verdien på sedlene falt slik at det ikke var ressurser nok til å dekke verdien trykt på dem.

I 1664 innførte regjeringen et forbud mot sedlene. Fire år senere, da banken gikk konkurs, ble restene kjøpt av myndighetene som grunnla Riksens ständers bank (regnes som verdens første sentralbank). Samme scenario skulle gjenta seg i flere kriserammede økonomier der papirpenger ble innført som nødløsning. Det skulle gå 150 år før man fant en løsning på problemet med sedlers usikre verdi. 

Gullstandarden gjorde det nødvendig å ha enorme mengder gull i sentralbankenes hvelv.

© David Levenson/Alamy/IBL

7. Gull garanterte sedlenes verdi

Valuta: Pund. Når: 1816–1914. Hvor: Storbritannia

På begynnelsen av 1800-tallet ble det innført et system for å temme seddelens spekulative natur. I bankvesenet var man mer klar over risikoen ved å trykke for mange penger, og spesielle kontrollorganer fikk nå oppgaven å overvåke at bankene holdt seg i sjakk. Én måte å gjøre det på, var å innføre gullstandarden i 1816. Da vedtok den britiske regjeringen en lov om at ett pund sterling var like mye verdt som 7,3 gram gull. Loven garanterte at sedlene kunne byttes mot gull, og britene ble dermed mer villige til å bruke dem.

Systemet ble kopiert i resten av de vestlige økonomiene fram til 1870-tallet. Det at alle hadde gull som pengenes verdigaranti gjorde det lettere å veksle mellom pund, mark, dollar og andre valutaer. Det betydde at landene rundt Nord-Atlanteren i stadig større grad ble et felles marked, noe som gjorde at handelen blomstret.

De neste tiårene ble gullstandardens rekkevidde enda større ved at de vestlige stormaktene etablerte kolonier i alle verdensdeler og åpnet nye markeder i regioner som Afrika og Sørøst-Asia.

Men gullstandarden var ikke bare problemfri. Det krevdes store gullbeholdninger for å garantere verdien av alle papirpengene i omløp. I praksis var det bare stormaktene som hadde råd til å samle så mye gull i sine bankhvelv.

De enorme kostnadene i første verdenskrig presset mange europeiske land til å selge sine gullbeholdninger. Ei heller hadde de råd til å kjøpe dem tilbake etter freden i 1918. Med så mange økonomier i manko på gull, var det gitt at gullstandarden ville kollapse. Det skjedde da også, til tross for en rekke forsøk på å gjenopprette tilliten til systemet.

8. En kontantløs framtid

Valuta: Bitcoin. Når: 2009–. Hvor: Global

Informasjonsrevolusjonen som verden har opplevd de siste tjue årene, har fått stadig flere til å velge bort kontanter til fordel for plastkort og andre digitale løsninger. Alt som trengs for å få tilgang til pengene våre, er en kortholder og en firesifret kode.

I eurosonen, som er verdens nest største valutaområde, står 750 millioner kort for nesten halvparten av de 500 millioner europeernes transaksjoner. Kortene brukes syv ganger oftere enn unionens egne sedler.

Også heldigitale valutaer, hvorav Bitcoin er den mest kjente, har begynt å spre seg blant folk. Det første kjøpet med 10 000 bitcoins gjaldt en pizza i Florida i 2010. Seks år senere kunne samme beløp ha betalt for Oslos dyreste leilighet.

Selv om kortbetalinger og digitale overføringer blir stadig mer vanlig, er det fortsatt penger som får de fleste av verdens økonomier til å spinne. Spørsmålet er hvor lenge det varer. Det er ikke usannsynlig at framtidens økonomiske system blir helt digitalt.

Kanskje du er interessert i...