Nostradamus med astronomiska instrument i sitt arbetsrum.

Nostradamus i arbeid med bøker og astronomiske instrumenter.

© Bettmann/Getty

Nostradamus forutså framtiden

Han var spåmann ved hoffet til den franske dronningen Katarina av Medici på 1500-tallet. Tilhengerne hans mener at han forutså de fleste av historiens viktigste hendelser i boken Profetiene.

19. november 2017 av Pelle Stampe

Den franske spåmannen Nostradamus har helt fram 

til i dag vært inn-hyllet i et slør av mystikk. Han var selv med på å gi næring til myten om sine overnaturlige evner. I det første verset i sin mest berømte bok, Profetiene, skriver han:

Jeg, profeten, sitter alene om natten

på en stol av bronse i mitt tårnkammer

En tynn flamme skyter ut av ensomheten

og lar meg se det andre ikke ser

På grunn av dette verset og den fargerike livshistorien hans har Nostradamus-
legenden bare vokst seg større i løpet av århundrene som har gått. Men han var også kjent i sin egen samtid, og bøkene hans var populære.

En begavet gutt

Nostradamus var døpt Michel de Nostredame. Han ble født i 1503 i den vesle landsbyen Saint-Rémy-de-Provence i det sørlige Frankrike. Faren hans var kjøpmann. Bestefaren var opprinnelig jøde, men konverterte til katolisismen på grunn av jødeforfølgelsene og tok etternavnet Nostredame.

Michel var en begavet gutt. Han begynte å studere ved universitetet i Avignon bare 15 år gammel. Men allerede året etter ble han nødt til å slutte etter at det brøt ut en pestepidemi. 

Oppfant piller mot pesten

Han begynte i stedet å arbeide på et apotek og ble snart kjent for «rosenpillen", som det ble sagt hadde en beskyttende virkning mot pesten. Julius Caesar Scaliger, en av renessansens ledende vitenskapsmenn, fikk høre om pillen. Han inviterte Michel de Nostredame til den sørfranske byen Agen. Der ville han at de sammen skulle forsøke å finne fram til en medisin som kurerte pest. I Agen møtte Michel de Nostredame også sin første kone, som han fikk tre barn med. Men i 1534, bare tre år etter at de giftet seg, fikk Michel smertelig erfare at verken rosenpiller eller peststudier hjalp. Hele familien hans døde i den fryktede sykdommen. 

Porträtt på astrologen och siaren Nostradamus.

En spådom om kongen ga Nostradamus jobb ved det franske hoffet.

© Rex/IBL bildbyrå

Magi mot pesten

Han la nå ut på lange reiser i Frankrike og Italia, sønderknust etter tapet av kone og barn. I mer enn ti år forsørget han seg som apoteker og pestlege. Det var trolig på disse reisene han begynte å interessere seg stadig mer for astrologi og overnaturlige fenomen.

Denne tidsepoken var gjennomsyret av overtro, og ingen var mer overtroiske enn pestlegene. De tok i bruk alle slags preparater, bønner og ritualer for å bekjempe sykdommen som de ikke hadde noe bote-middel mot. Hvis legen trodde det var den minste sjanse for at magi og besvergelser kunne hjelpe pasienten, tegnet han sirkler rundt sykesengen for å påkalle -åndene.

Skiftet navn til Nostradamus

I begynnelsen av 1547 slo Michel de Nostredame seg ned i Salon--de--Provence. Der giftet han seg på nytt. Det var også her han innledet karrieren som spåmann. Han publiserte en almanakk i 1550 og skiftet samtidig navn til det mystisk klingende Nostradamus.Almanakken hadde i tillegg til de vanlige merkedagene horoskoper og forut-sigelser om det nye året. Boken ble en formidabel suksess, og fram til sin død i 1566 ga han ut minst én hvert år. De populære almanakkene fikk mange til å oppsøke Nostradamus for å spørre om råd og få stilt horoskopet sitt. Foruten almanakkene skrev Nostradamus også på et verk han kalte Profetiene – boka som skulle gjøre ham berømt for ettertiden.

"Les Propheties" det store verket

En av profetiene til Nostradamus sier at en ulykke vil ramme den franske konge-
familien. Han ble derfor budsendt til hoffet. Nostradamus var redd for at han kom til å bli halshugget for majestetsfornærmelse. Men dronning Katarina av Medici ba ham i stedet om å stille horoskop for barna hennes. Der spådde Nostradamus at Henrik II kom til å dø.

Den unge løven skal vinne over den gamle

på kampplassen i en skjebnesvanger duell

I et gyllent bur skal hans øye spiddes

av to sår skal det ene gi hans død

Nostradamus stora verk Profetior som många än idag ser som en sann förutsägelse om framtiden.

Det første opplaget av Nostradamus' "Les Propheties" kom ut i 1555. De vage formuleringene gjør at spådommene kan ses som forutsigelser av flere ulike hendelser.

Henrik II døde etter turnering 

Spådommen traff forbausende godt. Kongen døde etter en ridderturnering i 1559. Motstanderens lanse ble splintret, og en flis fant veien gjennom kongens gullvisir og boret seg videre inn i øyet og nakken. Henrik døde etter ti dager med fryktelige smerter. Både kongen og hans yngre motstander hadde en løve på våpenskjoldet. Hele profetien stemte.

Den har senere blitt brukt som bevis på Nostradamus' unike evne til å se inn i framtiden. Problemet med profetien er bare at den ikke var med i den første utgaven av boken som kom ut fire år før kongens død. Den ble trykket først 55 år senere. Nostradamus må likevel ha gjort et overbevisende inntrykk på enkedronning Katarina, for hun ansatte ham som rådgiver, hoffastrolog og livlege.

Nostradamus' spådommer 

Profetiene utkom i fire deler i årene 1555–58. De inneholdt i alt 1000 spådommer, men bare 942 er bevart. Til forskjell fra spådommene i almanakkene, som
handlet om det kommende året, strakte Profetienes forutsigelser seg lenger inn i framtiden. Men de angir ikke noe årstall. De fleste tar for seg katastrofer: pest-epidemier, jordskjelv, krig, oversvømmelser, branner, invasjoner, mord, tørkeperioder og - militære slag. Noen -forutsier katastrofer i svært generelle vendinger. Andre omtaler en bestemt person eller gruppe mennesker. Enkelte spådommer handler om en bestemt by, andre tar for seg spesifikke land.

Da Nostradamus' bok kom ut, var det bare 25 år siden reformasjonen delte det kristne Europa i to. Den katolske kirken så med mistro på all avvikende lære, og inkvisisjonen slo hardt ned på ethvert tilløp til kjetteri.

På 1500-tallet hadde det vi kaller astrologi mye større innflytelse på folks liv. Maleri av Antoine Caron, en av Katarina av Medicis hoffmalere.

© Everett/IBL bildbyrå

Nostradamus så seg selv som astrolog

Nostradamus fryktet kirkens reaksjon på boken. Derfor forvansket han teksten ved å benytte seg av ordspill og blande de franske glosene med greske, italienske og latinske ord. Men kirkens menn lot ham være i fred. De trodde på astrologi og profetier, i likhet med alle andre på denne tiden. Språket i boken gjorde imidlertid at mange trodde han hadde en skrue løs.

Nostradamus hevdet selv at han ikke var noen profet i egentlig forstand.

«Noen profeter forutså store, fantastiske ting. Men når det gjelder meg selv, vil jeg ikke på noen måte bemektige meg en slik tittel”, skrev han i et brev til Henrik II i 1558. Nostradamus betraktet seg selv som astrolog. Han mente at profetiene hans ikke bygget på magi, men på astrologiske -forutsigelser.

Astrologi ble i middelalderen delt inn i tre typer: medisinsk, meteorologisk og forutsigende. Medisinsk og meteorologisk astrologi ble betraktet som vitenskaper. De ble brukt for å helbrede syke og utforme værvarsler. Alle trodde at planetenes stilling virket inn på livet på jorden.

Forutsigende astrologi – det vi i dag forbinder med astrologi – ble imidlertid sett på som useriøst. Datidens profesjonelle astrologer betraktet Nostradamus som en bedrager. Han benyttet seg av komparativ astrologi. Det vil si at han sammenliknet historiske hendelser ut fra planetenes stilling. Når planetene senere befant seg i samme posisjon, ville det inntreffe en liknende hendelse. Derfor handler mange av Nostradamus' forutsigelser om store menn, der han tok utgangspunkt i horoskopene til romerske keisere. Horoskopene og stjernekartene hentet han fra andre astrologer. Men han gjorde mange feil i avskrivingen, og det la grunn-laget for flere feil og misforståelser i århundrene etterpå. 

Horoskop viser himmellegemenes og andre astrologiske fenomeners posi-­sjon under for eksempel en fødsel. 

Lånte fra Livius og Plutark

Nostradamus lånte også friskt fra eldre kilder. Mange avsnitt er sakset fra antikkens forfattere, som Livius, Sveton og Plutark. På Nostradamus' tid ble ikke dette betraktet som fusk, men som en lærd og respektfull hilsen til de gamle mesterne.

Han hentet også en rekke episoder fra middelalderens historieskrivere, ikke minst Jean Froissarts kjente verk om Hundreårskrigen.

Alle hans astrologiske referanser er tatt så å si ordrett fra verket Livre de l'estat et mutations des temps fra 1550, mens hovedkilden for profetiene er
boken Mirabilis Liber, en samling av -eldre profetier. De var skrevet på tung -latin, og Nostradamus oversatte dem til fransk.

Vage formuleringer

Nostradamus skrev dessuten på middelalderfransk, som skiller seg fra moderne fransk. Ord som hadde en bestemt mening på 1500-tallet, betyr noe annet i dag. De fleste oversettelsene av Profetiene bygger også på andre oversettelser og ikke på Nostradamus' originaltekst. Derfor er det mange feiloversettelser i de nyere utgavene.

Men det største problemet – og også den viktigste årsaken til bokens popularitet – er de vage formuleringene. Hver profeti kan beskrive ulike hendelser:

På femogførtiende grad, i den nye,
mektige by
/skal himmelen brenne/

flammene slikke/og nordboerne
tre fram i all sin velde

Komet eller terrorattentat

Denne profetien har etter 2001 blitt tolket som en forutsigelse av angrepet mot World Trade Center i 1993. Men i 1995 handlet profetien om kometen Hale-Bopp, og i 1996 viste den til et mystisk flykrasj utenfor New York. Historikere ser den som et eksempel på en spådom som kan handle om nesten hva som helst.

Kanskje du er interessert i...