Medlemmer i kommunist­­partiet PKIs ungdoms­forbund føres bort. Minst en halv million ble drept under militærjuntaens heksejakt.

© AP Photo/TT

Militærkupp utløste massemord på øyrikets kommunister

For 50 år siden ble Suharto president i Indonesia etter å ha massakrert sine motstandere.

21. mars 2017 av Anna Sternfeldt

USA så hvordan kommunismen ble en stadig sterkere politisk kraft i Indonesia. De ga derfor støtte til general Suharto da han kuppet makten i 1965. Det første han gjorde var å dra igang et massemord for å utrydde kommunistene. 

Sukarno styrte Indonesia i over tjue år.

© John Florea/The LIFE Picture Collection/Getty

På begynnelsen av 1960-tallet var Indonesias kommunistparti PKI verdens tredje største. Partiet hadde store planer. Kommunistene planla å kuppe makten i landet, og hadde i hemmelighet lagret våpen som de hadde fått fra Kina. De hadde gravd tusentalls diker der likene skulle kastes etter maktovertakelsen.

Kuppet fant sted natt til 1. oktober 1965. PKI kidnappet syv offiserer i
hovedstaden Jakarta og førte dem til
utkanten av byen. Medlemmer av partiets kvinnegruppe Gerwani utførte en orgie der de danset nakne mens de torturerte og kastrerte de kidnappede mennene med barberblad. Mennene ble senere henrettet og kastet i en brønn som ble fylt igjen. Slik ble i hvert fall hendelsene skildret i den antikommunistiske propagandaen som ble spredt i Indonesia etter at det militære tok over makten i oktober 1965.

Ville stoppe kuppet

Det som egentlig skjedde var at en gruppe innenfor hæren, som ble kalt 30. septemberbevegelsen, angrep og drepte seks indonesiske generaler for å stanse det som ble påstått å være et planlagt CIA-støttet kupp mot landets president Sukarno. Sukarno hadde ledet landets selvstendighetskamp mot kolonimakten Nederland etter annen verdenskrig og senere stått for en nasjonalistisk, antiimperialistisk og på 1960-tallet stadig mer sosialistisk politikk.

30. septemberbevegelsens kupp ble stanset av sjefen for hærens reservestyrker, general Suharto, som raskt beseiret bevegelsens soldater. Skylden for kuppet ble lagt på det mektige kommunistpartiet for å legitimere den klappjakten på landets kommunister som ble innledet etterpå.

Propagandaen var så sterk at nesten ingen i Indonesia stilte spørsmål ved den. I stedet ble det fritt fram for forfølgelser av kommunister og deres sympatisører. Ifølge Suharto var kommunismen en farsott som måtte utryddes. Det var tilstrekkelig å være i slekt med eller venn av en kommunist for å havne i vanskeligheter. Også mange etniske kinesere, fagforeningsaktivister og personer som hadde støttet president Sukarno ble kalt kommunister. Alle falt som offer for de massakrene som fulgte.

Ble satt i arbeidsleir

De militære lot ofte muslimske grupper og studenter utføre voldsdådene i den hensikt å splitte folket. De som ikke ble drept, ble plassert i arbeidsleire under særs vanskelige forhold. Tortur hørte til dagens orden, og mange sultet ihjel. Overlevende har fortalt at de spiste løv, snegler, ormer, rotter, hunder og katter som de fant på rismarkene der de arbeidet. En del orket ikke mer og tok livet av seg. Mange kvinner ble voldtatt, og andre fikk høre at deres menn hadde blitt halshugget og hodene deres slengt i elven. 

Kommunistpartiets kontorer i Jakarta brennes ned den 13. oktober 1965.

© Carol Goldstein/Keystone/Getty

Sukarno hadde vært president i Indonesia siden selvstendigheten i 1949. Han uttalte seg mot kolonialisme, imperialisme og kapitalisme, og ga sin støtte til PKI. Det ble ikke tatt nådig opp av USA og andre vestlige land. Et tidligere hemmelig-stemplet dokument avslører at USAs president Dwight D Eisenhower allerede i 1953 hadde besluttet at Sukarnos makt måtte reduseres og begrenses til øya Java. Man ville beskytte amerikanske oljeinteresser på Sumatra og andre øyer.

I 1957 innledet USA en av sine hemmelige aksjoner. CIA begynte å sende våpen og utstyr til en hær på Sumatra. I 1958 ble planene avslørt, men USA vendte seg da til den indonesiske generalen og antikommunisten Nasution, som straks begynte å sende offiserer til USA for opplæring.

Kommunister fikk skylda

Mange historikere mener at det var USA og det indonesiske militæret som sammen med religiøse grupper og økonomer fra høyresiden iscenesatte kuppet den 30. september 1965. Men det var PKI som fikk skylda for drapene på offiserene under 30. septemberbevegelsens kupp. Partiet ble beskyldt for å ha grepet inn i den hensikt å stoppe CIAs forsøk på å styrte Sukarno.

Det finnes mange og skiftende tolkninger av hendelsene rundt kuppet, men mye tyder på at Suharto visste hva som var på gang. Det gjorde det mulig for ham å ta over ledelsen bare noen timer etter kuppet. Han gjorde ikke noe forsøk på å advare kuppmakerne selv om han kjente dem personlig. I stedet påsto han at de var et redskap for PKI, og alle unntatt én ble henrettet etter vilkårlige rettsprosesser. 

Suharto var Indonesias president og diktator 1967–98.

© Beryl Bernay/Getty

Noe bevis for at PKI hadde befatning med kuppet har aldri blitt lagt fram. Etter kuppet satte Suharto president Sukarno i husarrest og tok kontroll over regjeringen. CIA hadde laget en liste over landets ledende skikkelser på venstresiden. Dokumentet havnet i Suhartos hender. Deretter satte regimet i gang med å krysse av navnene på lista.

Massakrer

I løpet av de neste månedene ble minst en halv million og kanskje så mange som tre millioner mennesker drept. De var kommunister eller personer mistenkt for å sympatisere med PKI. Først våren 1966 avtok myrderiene. I en CIA-rapport ble massakren sammenliknet med Holocaust og utrenskningene i Stalins Sovjetunionen på 1930-tallet og i Maos Kina på 1950-tallet.

I 1967 sørget Suharto for å bli valgt til president. Han lovet at en «nyordning" skulle innføres. En gruppe USA-utdannede økonomer, «Berkeley-mafiaen", spilte en avgjørende rolle for den nye retningen landet nå tok.

Suharto kunne ingenting om finansielle spørsmål. «Mafiaen" fikk derfor stor innflytelse og innførte snart regler som tillot utenlandske selskaper å beholde inntektene fra sin virksomhet i landet. Andre lover bidro til å tappe Indonesia for naturressurser.

En tyvaktig diktator

Suharto hadde også en egen økonomisk agenda. Han innførte en systematisk korrupsjon på alle nivåer av samfunnet, i et omfang ingen hadde sett tidligere. Korrupsjonen og den utbredte nepotismen omkalfatret Indonesias økonomi. Blant annet besluttet Suharto at en viss del av de statsansattes lønninger skulle gå til veldedige formål, noe mye også gjorde. Men fra 1980-tallet dryppet det penger også på Suharto og hans fortrolige. Ifølge analytikere eide Suharto 1247 selskaper da han forlot makten i 1998. Hans families formue var da på 35 milliarder amerikanske dollar. I 2004 utpekte Transparency International, en global organisasjon som bekjemper korrupsjon, Suharto til historiens verste kleptokrat.

Bødler og ofre dør ut

Det skulle gå et tiår før Suharto ble tiltalt for det økonomiske ranet. Det skjedde i 2007, men Suhartos helse var da allerede dårlig. Han døde i 2008. Noen tiltale for forbrytelser mot menneskeheten har det aldri vært snakk om. Ei heller har andre ansvarlige blitt tiltalt for det som skjedde i 1965–66. Ifølge psykologer lider Indonesia fortsatt av et nasjonalt traume. Så å si hver eneste familie har mordere eller ofre i sine rekker, og de lever fortsatt side om side. Det er som om landet venter på at de siste ofrene skal dø slik at man slipper å stå til ansvar for en av historiens verste massakrer.

Derfor ble også den prisbelønte dokumentarfilmen The Act of Killing så kontroversiell i Indonesia. Presidentens talsmann hevdet i en uttalelse etter premieren i 2012 at den ga et falskt bilde av hendelsene. Oppfølgeren The Look of Silence vant en pris i Venezia i 2014 og vises på mange kinoer i 2015.

Kanskje du er interessert i...