Timur Lenks styrker utførte massehenrettelser for å sette skrekk i sine fiender. Illustrasjon av Sharaf al-Din fra 1533.

© British Library/Bridgeman/ibl

Med terror skulle hele verden kues

På 1300-tallet forsøkte Timur Lenk å gjenopprette det splittede mongolriket. Men det eneste varige resultatet av hans omfattende erobringer ble et vedvarende rykte om at han var en av historiens mest blodtørstige hærførere.

1. februar 2017 av Bo Eriksson

De to hærene sto utenfor byen Multan i India. I den indiske hæren var det tusenvis av ryttere, fotsoldater og krigselefanter. I samme øyeblikk som linjen av soldater og elefanter begynte å avansere, sendte bueskytterne et tett regn av piler over fiendehærens fotsoldater, ryttere og kameler. De indiske elefantene så ikke ut til å bli nevneverdig berørt av pilbeskytningen. Det var første gang Timur Lenks hær sto overfor disse kolossale dyrene med sine vaiende stridstårn på ryggen.

Timur Lenk befalte sine menn å grave skyttergraver og løpegraver for lettere å kunne felle elefantene. Soldatene skjøt mot elefantenes førere, men ingenting lot til å kunne stoppe dyrene. Hans nye ordre gikk ut på at man skulle sette fyr på kasser fastspent på kamelene, som deretter ble sendt skjenende mot fienden. Det fikk elefantene til panisk å flykte rett inn i egne rekker.

På ny sto Timur Lenk igjen som seierherre på slagmarken. Byen ble rasert og plyndret, og krigselefantene som sultanen hadde etterlatt da han flyktet ble tatt som krigsbytte og lastet med erobret gods.

Bronsebyste av Timur Lenk basert på en rekonstruksjon av hodeskallen hans.

© Bridgeman/ibl

Djengis Khan var forbilde

Timur Lenk var en fryktet krigsherre som ville gjenopplive det mongolske imperiet og erobre verden slik hans forbilde Djengis Khan hadde gjort drøyt hundre år tidligere. På midten av 1300-tallet var det mongolske riket splittet. Imperiets tilbakegang gjorde det sårbart for krigsherrer som tok kontroll over deler av dets enorme areal.

Timur var den mest beryktede av disse herskerne. Han var sønn av en Barlas-høvding – opprinnelig en usbekisk nomadestamme i det mongolske riket – som hadde tjent under Djengis Khan og påfølgende herskere både lenge og trofast. Navnet Timur betyr «jern" på persisk og avslører noe om hans rykte som blodtørstig. Den andre halvparten av navnet – Lenk – er derimot en euro-peisk feiloversettelse av persiske Timur-i-Leng, som betydde «Timur den halte". Navnet skyldtes en krigsskade som hadde gjort ham halt og også etterlatt ham med en ubrukelig arm. Man vet ikke hvor mye dette påvirket hans evne til å ri og kjempe. 

Tysk illustrasjon fra 1500-tallet som viser hvordan Timur Lenk ydmyket Ankaras sultan (under bordet) og hans familie etter å ha inntatt byen.

Giftet seg inn i slekten

Timur viste et talent for soldatlivet allerede som barn. Han var dyktig med pil og bue og suveren i sverdkamp – både til fots og fra hesteryggen.

Timur utmerket seg i stridsøvelser, og mange ante at han kom til å bli noe stort. Familien hans gjorde det den kunne for å realisere en slik drøm ved strategisk å gifte ham bort til enken etter en av Djengis Khans slektninger.

Timur Lenks svoger het Amir Hussain, og sammen fordrev de en fiendtlig mongolstamme nordover. Men samarbeidet gikk over i maktkamp da Timur Lenk i 1369 utnevnte seg selv til eneveldig hersker i det området som på persisk het Mogulistan og var mongolenes gamle territorium. Nå skulle mongolenes rike atter gjenforenes og reise seg til sin gamle maktposisjon. 

Ydmyket sultanen

Timur Lenk var en brutal hersker som ikke nølte med å bruke terror som politisk våpen. Hans erobring og plyndring av en by ble alltid etterfulgt av massehenrettelser. Det var bevisste massakrer med ett eneste formål: å spre terror og frykt både blant fiendens soldater og i sivilbefolkningen. I 1402 inntok Timur Lenk Ankara. Han tok sultanen av det osmanske riket til fange og tvang ham til å se på at hans kone og døtre serverte Timur nakne ved middagsbordet. Ifølge noen kilder ble kvinnene også voldtatt. Timur plasserte deretter sultanen framfor en vogn, som et simpelt trekkdyr, og viste ham også fram for folket innesperret i et bur.

Men alt var ikke vold og grusomheter. Timur sørget blant annet for at den legendariske handelsbyen Samarkand ble et praktfullt kulturelt senter. Han anla den vakre hagen Blomstenes Hus med hjelp av persiske arkitekter. Han gjorde også Samarkand til hovedstad i sitt voksende rike. Orden ble gjenopprettet i mongolriket og handelen mellom Kina og Europa skjøt fart. Folk strømmet til rikets metropol.

Timur vekslet mellom brutal krigføring og fredelig rekreasjon i sin kulturelt og økonomisk blomstrende by. Han tilbrakte alltid vintrene her, organiserte fester, arrangerte vitenskapelige seminarer og satte i gang byggeprosjekter. Når våren kom, dro han av gårde med sine soldater for å fortsette erobringen.

Krigstoktene var for ham både en måte å skaffe seg rikdom på og legitimere seg som rikets fremste hersker. Timur Lenk kalte seg aldri khan, som hans mongolske forgjengere hadde gjort. Tittelen var assosiert med kongelig blod, og siden Timur Lenk ikke tilhørte noen kongelig gren, så valgte han en annen tittel: amir – et ord som betyr hærfører. 

Kuet folk etter folk

Han var heller ikke interessert i å bygge opp en ny administrasjon i de erobrede områdene. Embetsmenn fikk forvalte de erobrede områdene slik de ønsket.

Timur Lenk blir først og fremst husket for sin evne til å bygge et nytt rike gjennom å underlegge seg det ene folkeslaget etter det andre. Han erobret Khwarezm i dagens Turkmenistan og Khorasan i det nordlige Afghanistan. Han angrep Kipchak-khanatet i nord – det store mongolske riket som ble kalt Den gylne horde – og gjorde det til en vasallstat etter to felttog.

I årene 1398–99 gikk han til angrep på India, men der møtte han sterk motstand. Som hevn for motstanden plyndret og brente han Delhi i 1399. I 1401 erobret han Syria, og året etter marsjerte han mot Ankara og beseiret osmanene – og fornedret det osmanske rikets sultan (se ovenfor). 

Timur Lenks hoff i en illustrasjon fra 1486.

Druknet enorme områder i blod

Timur Lenks mange og raske suksesser, spesielt mot osmanene, ble bekymret diskutert i Europa. Hva ville han gjøre etter dette? Var det Europas tur til å bli erobret, plyndret og herjet? I noen år ble Timur Lenk regnet som verdens farligste mann. Europeerne pustet lettet ut da Timur Lenk marsjerte mot Kina i stedet.

Den store sivilisasjonen i øst hadde lenge betraktet Timur Lenk som en vasall de tillot å krige og herje så lenge han ikke blandet seg inn i kinesiske anliggender. Timur Lenk ble til slutt lei av å stå i skyggen av den kinesiske keiseren. Han ville vise hvem det var som bestemte i Asia.

I 1404 dro hæren av gårde østover. Men i januar året etter ble den 69 år gamle hærføreren alvorlig febersyk, og noen uker senere var han død. Hans etter-mæle ble ikke nådig. Historikere og kronikører mente han hadde druknet hele Midtøsten og Sentral-Asia i blod med sin terror og sin evigvarende krig. For byer som ikke umiddelbart overga seg, ventet et blodbad. Det ble påstått at han elsket å stable avkuttede hoder oppå hverandre i pyramider.

Selv hevdet han at målet var å forene muslimene og kalte seg derfor «Islams sverd." Men hendelsene under hans mange felttog, som det indiske da han lot Delhi og dens moskeer jevne med jorden, tyder ikke på noen religiøs rettskaffenhet. Han ble født og forble hedning, mente hans samtidige. 

Kanskje du er interessert i...