Valdemar Atterdag brandskatter Visby i 1361. Maleri fra 1800-tallet.

Liste: Disse slektene styrte Skandinavia

De nordiske landene har etter vikingtidens slutt blitt styrt av ulike kongehus. Her er den komplette­ listen­ over de ætter som regjerte i Stockholm, Køben­havn og Oslo.

29. november 2016 av Tomas Blom

De aller første nordiske kongene hadde fargerike navn som Rolf Krake, Ingjald Illråde, Harald Hildetann, Bröt-Anund og lignende. Disse, og flere med, er nevnt i Snorre Sturlasons og Saxo Grammaticus' skrifter, men vi vet ikke noe sikkert om dem.

Det fins derimot langt bedre belegg for at Harald Hårfagre gjorde seg til konge av Norge på 800-tallet. Ifølge Snorre beseiret han en rekke andre «konger" som sannsynligvis var en slags regionale herskere. Ifølge sagaene gjorde han dette for å kunne ekte den skjønne Gyda, som krevde at han først «måtte underlegge seg hele Norge og styre riket like fritt som kong Erik i Sveariket eller kong Gorm i Danmark". Harald lovet dette, samt at han ikke skulle klippe seg før jobben var gjort.

Hade liten kontroll

Snorre skrev sine sagaer på 1200-tallet, på en tid da «kongelig styre" allerede var godt etablert i Norden. På Haralds tid, derimot, hadde ikke kongene kontroll over land eller stater slik vi forstår begrepene
i dag.

Harald Blåtann var sønn av Gorm den gamle, og fra ham har vi en inskripsjon på de berømte Jellingsteinene der han skryter av at han «vant hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne". Helt siden da har det danske kongehusets bånd til Gorms ætt blitt opprettholdt, selv om man ofte har måttet gå langt tilbake for å finne slike koblinger til tronfølgeren. 

Harald Hårfagre mottar konge­riket fra sin fars hånd.

Slektsfeide i Sverige

Sagaene forteller også om kongene i området som i dag er Sverige – Erik Segersäll, Olof Skötkonung, Anund Jakob og et par til. Inge den eldre ble anerkjent som konge av Götalandskapet ca. 1080 og var også den første svenske kongen som brevvekslet med paven i Roma.

Det var først etter langvarig kamp mellom de sverkerske og erikske ættene at Sverige fikk sin første kronede konge, Erik Knutsson, i 1210. På slutten av 1300-tallet samlet Margrete I Norden i en union som ble grunnlagt i byen Kalmar men ble styrt fra København. Det neste århundret skulle se unionskonger hvis innflytelse over Norge og Sverige varierte en god del.

Under presenterer vi de ni viktigste kongeættene som har styrt de nordiske landene i de tusen år de har eksistert.

1. Gormslekten: Grep makten etter brudd med Norge

Styrte i Danmark 1047–1412 (samt i Kalmarunionen)

Kjente herskere: Valdemar Atterdag, Margrete I


Denne langvarige danske ætten blir også kalt Jellingdynastiet. I 1047 grep Sven Estridsen, som var dattersønn av Harald Blåtanns sønn Sven Tjugeskjegg, makten i landet. Han ble utnevnt til jarl av Danmark av Norges konge Magnus den gode, men brøt med ham og lot seg velge til konge. Det førte til en langvarig krig med Norge, der Sven Estridsson fikk svensk støtte.

Valdemar Atterdag vokste opp i Tyskland etter at faren Kristoffer var fordrevet fra tronen. I 1340 tok han tilbake makten i Danmark. I Sverige er han først og fremst kjent for trusselen om å brenne ned Visby i 1361, og for å være far til Margrete I. Hun ble senere dronning i den nordiske unionen som eksisterte mellom 1397 og 1520. 

2. Bjälboætten: Jarlen overlot sitt rike til sønnene

Styrte i Sverige 1248–1364(samt i Norge 1319–80)

Kjente herskere: Birger jarl, Magnus Ladulås, Magnus Eriksson

Bjälboætten (på norsk også kalt Folkungaætten) er oppkalt etter familiens gods i Östergötland. Den første i ætten som tok makten i Sverige var Birger Magnusson, som ble utnevnt til jarl av den unge kong Erik og ble Sveriges egentlige hersker. Han grunnla Stockholm, og det var også under jarlen at Finland begynte å gli inn som del av Sverige. To av Birger Jarls sønner, Valdemar og Magnus, ble konger. I neste generasjon brøt det ut en bitter maktkamp mellom kong Birger og brødrene Erik og Valdemar. Hertug Eriks sønn Magnus ble slektens siste mann på tronen. Etter en lang regjeringstid, preget av korstog og pest, ble han avsatt da landets stormenn valgte Albrekt av Mecklenburg til ny konge i 1364. 

3. Den pfalzisk-neumarktske ætten: Importerte konger styrte unionen

Styrte i Kalmarunionen 1396–1448

Kjente herskere: Erik av Pommern,
Kristoffer av Bayern


Erik av Pommern stammet fra en slavisk herskerætt og het opprinnelig Bogislav. Han fikk navnet Erik da han i en alder av seks år ble adoptert av Danmarks dronning Margrete, hvis sønn Olav plutselig hadde dødd. 14 år gammel ble han i 1396 kronet til konge av Danmark og Sverige, syv år etter at han ble konge i Norge. Men han måtte vente til adoptivmoren døde i 1412 før han kunne regjere på egen hånd. Eriks overordnede mål var å styrke den nordiske unionen i forhold til det tyske byforbundet Hansaen.
Det førte til en lang og utmattende krig som gjorde ham upopulær, ikke minst i Sverige der Engelbrekt Engelbrektsson startet et opprør mot ham.

Misnøyen med Erik av Pommerns regjering spredte seg til Norge og Danmark, og han ble til slutt avsatt. Han ble etterfulgt av nevøen Kristoffer av Bayern. Denne kom til å bli den siste kongen i det kortvarige Pfalzisk-neumarktske dynastiet. 

Erik av Pommern ble adoptert av dronning Margareta da han var omtrent seks år.

4. Oldenborgerne: Regjerte i stadig kamp med Sverige

Styrte i Danmark 1448–1863 (samt i Kalmarunionen til 1523) 

Kjente konger: Christian II, Christian IV


Oldenburg er navnet på en liten by i det nordvestlige Tyskland. Fra denne byen kommer huset Oldenburg, som forsynte både Danmark, Sverige, Norge, Russland og Hellas med konger. Den første oldenburgske kongen av Danmark var Christian I. Han var etterkommer av 1200-tallskongen Erik Klipping, og ble valgt til konge av det danske riksrådet etter Kristoffer av Bayerns død. Han hersket altså over den nordiske unionen, som besto av Danmark, Norge og Sverige. Men forholdet til de svenske undersåttene ble raskt forverret, og det kom til et opprør da kongen økte skattebyrden. Christians styrker ble til slutt beseiret i slaget ved Brunkeberg i 1471, og det virket som om unionen sto foran en oppløsning.

Hans sønnesønn Christian II gikk til krig for å styrke grepet om Sverige og klarte, om enn midlertidig, å knuse sine motstandere ved å starte en regelrett massakre på unionens motstandere under sin kroning i Stockholm i 1520. Dette banet vei for Gustav Eriksson Vasas opprør, noe som førte til at alle bånd mellom Sverige og Danmark ble kuttet.

Blant senere Oldenburg-konger kan nevnes Christian IV, som forsøkte å etablere Danmark som en europeisk stormakt – blant annet ved å delta i den større europeiske konflikten som senere ble kjent som trettiårskrigen. Men krigen ble en stor fiasko og førte til økonomisk krise. Christian IV var imidlertid også en stor byggherre, og flere av hans byggverk – Rosenborg slott, Holmens kirke og Rundetårn – kan fortsatt ses i København.
I Norge etterlot han seg byer som Oslo, Kristiansand og Kongsberg.

Men ættens konger tapte også flere kriger og måtte avstå områder til Sverige. I 1665 drev Fredrik III igjennom det kongelige eneveldet, som besto fram til 1848.

Christian IV forsøkte å etablere Danmark som en europeisk stormakt.

5. Vasa-ætten: Skapte en sentralstyrt svensk stormakt

Styrte i Sverige 1523–1654

Kjente herskere: Gustav Vasa, Gustav II Adolf, Kristina


Sture-ætten hadde vært en drivende kraft i motstanden mot unionen med Danmark-Norge. Da Christian II halshugget sturene og deres støttespillere, stilte den unge Gustav Eriksson Vasa seg i spissen for et vellykket opprør mot danskene. I 1523 lot han seg velge til konge. Vasas lange regjeringstid skulle forme det moderne Sverige med sitt sentraliserte byråkrati, effektive skattevesen og protestantiske statsreligion. Etter hvert ble det også bygget opp en stående hær som Vasas sønnesønn Gustav II Adolf gjorde bruk av da han gikk inn i trettiårskrigen. Han rakk å bli hyllet som «Løven fra Norden" av sine protestantiske allierte før han falt ved Lützen i 1632. Regjeringsmakten ble da tatt over av formynderne til kongens seks år gamle datter Kristina.

Kristina ble oppdratt som tronarving og fikk en for kvinner usedvanlig solid utdannelse. Det er likevel klart at hun som kvinne befant seg i en situasjon der alle betraktet det som en selvfølge at hun skulle gifte seg og sørge for ættens overlevelse. Men hun nektet å inngå ekteskap og utviklet med tiden en sterk religiøs interesse som trakk henne mot katolisismen – en utenkelig posisjon i det strengt lutherske Sverige. Hun abdiserte derfor til fordel for sin fetter Karl Gustav i 1654. Kristina levde resten av sitt liv i utlandet, hovedsakelig i Roma. Med hennes abdikasjon var Vasa-ættens tid over. 

Kristina

© Prado Museum

6. Huset pfalz: Krigerkongenes stormakt

Styrte i Sverige 1654–1720

Kjente herskere: Karl X, Karl XII


Karl X Gustav, som etterfulgte sin kusine Kristina på Sveriges trone, hadde faktisk vasablod i årene. Moren Katarina var datter av Karl IX mens faren Johan Kasimir av Pfalz-Zweibrücken nedstammet fra ett av Europas eldste kongehus, ætten Wittelsbach med aner tilbake til Karl den store.

Karl X Gustavs regjering var preget av temmelig konstant krig med arvefiendene Polen og Danmark. I 1658 førte angrepet hans over Storebælt og Lillebælt til at Danmark måtte gi opp Skåne, Halland og Blekinge.

Den mest navngjetne av Pfalz-ættens konger var Karl XII, som tilbrakte store deler av sin regjeringstid utenlands i en ubrutt krigføring, noe som betydde at Sverige blødde våpenføre menn og penger.

Den siste pfalziske herskeren var en kvinne, Ulrika Eleonora. Hun var søsteren til Karl XII, som hadde falt på festningen i Halden i 1718. Hun regjerte bare i litt over et år før hun overlot kronen til sin mann, Fredrik av Hessen, som i sin tur døde barnløs. Det banet veien for en ny kongeætt. 

Karl XIIs likferd (beskåret) malt av Gustaf Cederström, 1884.

7. Huset Holstein-Gottorp: Russisk tsaritsa valgte Sveriges nye kongeætt

Styrte i Sverige 1743–1818

Kjente herskere: Gustav III, Gustav IV Adolf


Valget av tronfølger etter den barnløse Fredrik I var ikke et rendyrket svensk anliggende. Krigen mot Russland, som ble startet av det regjerende «hattepartiet" i 1741, endte dårlig for Sverige. Den russiske tsaritsaen Elisabet avsto fra å annektere Finland på betingelse av at en slektning av henne skulle utnevnes til kronprins i Sverige. Hans navn var Adolf Fredrik, og han var fyrstebiskop i Lübeck. Han tilhørte dessuten dynastiet Holstein-Gottorp, en gren av huset Oldenburg som nå kom på den svenske tronen igjen etter kong Fredriks død i 1751. Adolf Fredrik giftet seg med Louise Ulrike, søster av den prøyssiske kongen Fredrik den store, og de fikk etter hvert sønnen Gustav, som ble fostret opp som tronarving.

Gustav III besteg tronen i 1771 og viste umiddelbart stor interesse for kultur i alle dens former. Han sympatiserte med mange av opplysningstidens idealer – men ikke alle. Gustav IIIs forhold til den svenske adelen ble gradvis forverret utover i regjeringsperioden og nådde et lavmål da han drev igjennom sin nye forfatning i Riksdagen i 1789. Den gjorde ham i praksis eneveldig. Gustav IIIs stort sett mislykkede krig mot Russland økte heller ikke hans popularitet, og i 1792 ble han myrdet av sine motstandere.

Gustav IIIs sønn fra ekteskapet med den danske prinsessen Sofia Magdalena etterfulgte faren da han nådde myndighetsalder i 1796. Han hersket under navnet Gustav IV Adolf. Men også han ble tvunget til å forlate sitt embete

før tiden, etter en mislykket krig mot Russland der Sverige mistet Finland for godt. Gustav IV Adolf ble avsatt i 1809 og tilbrakte resten av sitt liv i eksil. Hans onkel, hertug Karl, tok over regjeringen og ble utropt til konge. Men også han var barnløs, og usikkerheten var stor om hvordan tronfølgerekken skulle sikres. 

8. Huset Bernadotte: Revolusjonær

general ble konservativ konge

På Sveriges trone siden 1818
Kendte regenter: Karl 14. Johan, Gustav 5

Han kom fra Frankrike, den nye tronarvingen. Navnet var Jean Baptiste Bernadotte. Fra enkle kår i Sør-Frankrike, var han blitt båret fram av revolusjonen til en posisjon som marskalk i Napoleons hær. Og så fikk han altså et like uventet som velkomment tilbud om å bli Sveriges kronprins.

Fra Karl XIIIs død i 1818 har syv herskere i Bernadotte-dynastiet sittet på tronen i Sverige – fire av dem i Norge fram til 1905.

Kongemakten har gjennomgått store endringer under Bernadottene: fra kong Karl XIV Johans (i Norge er romertallet III) konservative styre til dagens symbolske kongemakt. Den siste Bernadotten som seriøst forsøkte å påvirke politikken, var Gustav V. I 1914 holdt han en tale der han med kongelig pondus ba om mer penger til det svenske forsvaret. 

Gustav V leser opp borg­gårds­talen der han støtter bøndenes krav om mer
penger til forsvaret. Året er 1914.

9. Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-
GlücksburgSlik fikk Norge sitt kongehus

På Danmarks trone siden 1818 

På Norges trone siden 1905

Kjente konger: Christian IX, Haakon VII


Huset Glücksburg er en sidelinje av huset Oldenburg, oppkalt etter slottet og byen Glücksburg i Nord-Tyskland. Det er herfra den nåværende danske og norske kongeætten stammer. Sønnen til hertug Wilhelm av Schleswig-Holstein-Glücksburg, som nedstammet fra det danske kongehuset både på farens og morens side, giftet seg med en søsterdatter av kong Christian VIII av Danmark i 1842.
I 1863 ble han konge under navnet Christian IX. Hans sønn Vilhelm ble konge av Hellas, og to døtre, Dagmar og Alexandra, ble gift med henholdsvis den russiske tsaren Alexander III og Storbritannias kong Edward VII, noe som ga Christian IX kjælenavnet «Europas svigerfar".

Prins Carl, en sønnesønn av Christian IX, ble valgt til Norges konge etter oppløsningen av unionen med Sverige i 1905. Han tok navnet Haakon VII. Han var bror av kong Christian X av Danmark, tilhørte en gren av huset Oldenburg og hadde røtter langt tilbake i nordisk historie. Han var også beslektet med det svenske kongehuset. Haakon VII kom til å regjere i 52 år og var spesielt elsket for sin motstand under den tyske okkupasjonen i annen verdenskrig. Han ble etterfulgt av sønnen Olav, som døde i 1991 og som i sin tur ble avløst av Harald V.

Den samme ætten sitter også fortsatt på tronen i Danmark, nå personifisert ved dronning Margrete, som er landets andre kvinnelige monark. 

Kanskje du er interessert i...