Church of Scientology Building ligger på Sunset Boulevard i Los Angeles.

© Corbis/Getty

Les i vårt siste nummer: Science fiction fødte ny religion

Kan en pengelens science fiction-skribent finne opp sin egen religion? Kan han få andre til å tro på den og deretter bli rik og berømt? L. Ron Hubbard, scientologiens omstridte grunnlegger, viste at det er fullt mulig.

5. april 2017 av Magnus Västerbro

I oktober 1947 var den 36 år gamle krigsveteranen L. Ron Hubbard i en tøff situasjon. Han slet med ettervirkningene av skadene han hadde pådratt seg under krigen og var stadig blakk. 

I et brev til den amerikanske etaten som hadde ansvar for krigsveteranene fortalte han at han var deprimert og gikk med selvmordstanker. Var det mulig å få en høyere pensjon, slik at livet kunne bli litt enklere?

Det fikk han, men han ble ikke kvitt sine økonomiske problemer. Hubbard var på dette tidspunkt en av USAs mest produktive science fiction-forfattere. 

Han skrev for billige publikasjoner som var kjent for å betale «en penny per ord” og kunne produsere nær sagt ubegrensede mengder av slike fortellinger. Men hvor mye han enn skrev, forble inntektene beskjedne.

Året etter flyttet Hubbard til Savannah i Georgia. Han fikk seg jobb som frivillig på et psykiatrisk sykehus, der han hjalp andre pasienter med samme problemer.

Metoden han brukte, hadde han utviklet selv, etter en skjellsettende opplevelse ti år tidligere. Da hadde han hatt en kort hjertestans under en rutineoperasjon. 

Hubbard fortalte senere at han hadde hatt en intens nær døden-opplevelse som ga ham en dyp eksistensiell innsikt i de sekundene det varte, før de klarte å gjenopplive ham.

Nyskapende tekst

Han hadde allerede fortalt om dette i boken Excalibur, som ifølge Hubbard var så viktig at den kom til å «revolusjonere alt”. Så engasjerende og nyskapende var boken, mente han, at alle som leste den ville gjennomgå en mental forvandling. 

Og noen skal faktisk ha reagert så voldsomt på den at de ble sinnssyke. Enkelte lesere skal til og med ha begått selvmord. Andre hadde et langt mer nøkternt syn på boken – det var for eksempel ingen forlag som ville gi den ut. 

L Ron ­Hubbard utviklet scientologi-­læren.

© Mondadori Portfolio/Getty

Mot slutten av 1940-tallet begynte L. Ron Hubbard å omarbeide materialet sitt. Han utviklet en teknikk som han mente kunne hjelpe personer med psykiske lidelser å bli kvitt angst og hemninger. Hubbard hadde så stor tro på sin nye metode at han tilbød den til flere
profesjonelle psykologiske organisasjoner. Men alle takket nei.

Publisert i SF-tidsskrift

Det ble i stedet tidsskriftet Astounding Science Fiction som publiserte Hubbards beskrivelse av hvordan man kunne rense og styrke sjelen. 

Han kalte metoden «dianetikk”. På denne tiden verserte det mange teorier om menneskesinnets endeløse muligheter i science fiction--miljøet. Hubbards artikkel traff derfor tidsånden og fikk stor innflytelse.

Hubbard lanserte begrepet «engrammere” for å forklare hvordan hjernen, ofte ubevisst, lagrer ubehagelige inntrykk. Han beskrev deretter en prosess han kalte «auditering”, som kunne fjerne slike minner. En helbredet person ble betegnet som «clear”, renset. Ifølge Hubbard ble man ikke bare kvitt alle psykiske og fysiske plager, man utviklet også en overlegen intelligens og fotografisk hukommelse.

Det ble snart en enorm etterspørsel etter Hubbard og metoden hans. Mange sto fram og fortalte at de hadde fått det mye bedre ved hjelp av dianetikken, noe som overbeviste Hubbard om at han hadde gjort et funn som var «like viktig for menneskehetens utvikling som oppdagelsen av ilden”.

Tvilsom effekt

Men raskt oppsto det også problemer. Hubbard hadde riktignok en sterk karisma og kunne overbevise de fleste. Metoden hans viste seg likevel å ha en høyst tvilsom effekt når det virkelig gjaldt. 

Det ble tydelig under en offentlig demonstrasjon foran et tallrikt publikum i Los Angeles. En pasient som var erklært «clear” og dermed burde hatt perfekt hukommelse, klarte ikke en gang å huske fargen på Hubbards genser når han sto med ryggen til. Det endte med at store deler av publikum gikk.

Nye vanskeligheter fulgte. De amerikanske helsemyndighetene interesserte seg for virksomheten til den tidligere science fiction-skribenten. Mange begynte å stille spørsmål ved om L. Ron Hubbards metode virkelig kunne kurere alle de lidelsene som han påsto. 

Forbipasserende tilbys stresstest av scientologer i Berlin. 

© Alamy/IBL

Det hele toppet seg da kona forlot ham. Hun anklaget Hubbard for mishandling og for å ha drevet henne til selvmordets rand i den offentlige skittentøyvasken som fulgte. Senere, etter at skilsmisseoppgjøret var i havn, trakk hun tilbake beskyldningene hun hadde rettet mot ham.

Presentert som religion

Hubbard begynte nå å leke med tanken på å «utforske den religiøse -muligheten”, som han uttrykte det i et brev.

Det skjedde etter økende press fra omgivelsene, særlig fra amerikanske myndigheter. Idéen hans var å søke beskyttelse i den amerikanske grunnlovens sterke forsvar av religionsfrihet. Kort fortalt, dianetikken utviklet seg til scientologi – et tankesystem som snart skulle bli presentert som en ny religion.

Men myndighetene lot seg ikke overbevise og nektet bevegelsen status som religion. Også mange av dem som først hadde sluttet seg til Hubbards organi-sasjon var skeptiske til utviklingen. 

Hubbard selv hadde tidligere uttalt seg sterkt kritisk til all religion, men nå hadde han tydeligvis skiftet mening. I begynnelsen forklarte han det med at «det religiøse” ikke betydde så mye i praksis. Det var først og fremst beregnet på «revisorer og jurister”.

De neste årene utarbeidet han en rekke læresetninger som han selv beskrev som uttrykk for den ultimate visdom og kunnskap om universets utvikling. En kunnskap som overgikk alle tidligere religioner.

Mye av det Hubbard pønsket ut kan minne om varianter av science fiction-fortellingene han skrev da han var yngre. Det gjaldt for eksempel ideen om at hvert enkelt menneskes udødelige sjel, den såkalte «thetanen”, -bærer på traumer mennesket ble påført for lenge siden av en ond intergalaktisk hersker ved navn Xenu.

Kostbare kurs

Scientologene var helt fra starten av svært hemmelighetsfulle, og man fikk bare kjennskap til Hubbards teorier ved å gå på rådyre kurs.

Bevegelsen vokste likevel raskt utover på 1960- og 70-tallet. Tusener av nye medlemmer ble rekruttert, selv om bevegelsen ble møtt med sterk mistro fra myndigheter og media. 

Disse nølte ikke med å beskrive scientologien som en destruktiv sekt. Men de mange nye medlemmene førte likevel til at bevegelsen ble ganske så velstående i årenes løp.

Et par viktige ting bidro til medlemsveksten. Fra første øyeblikk hadde det nemlig vært en bevisst strategi å knytte til seg kjendiser og la dem drive reklame for den nye «kirken”. Skue-spillere som Tom Cruise, Kirstie Alley og John Travolta er i dag noen av scientologi-kirkens fremste PR-ambassadører.

Den tidligere så blakke L. Ron Hubbard fikk dermed bekreftet det han ifølge flere kilder skal ha sagt på slutten av 1940-tallet: «Hvis man vil bli rik, skal man starte sin egen religion”. 

Scientologer demonstrerer mot en skattedom som rammet dem i Los Angeles i 1986.

© Bettman/Getty

Scientologene har helt siden starten gått til kraftige angrep på alle kritikere. De har for eksempel leid detektiver for å finne kompromitterende opplysninger som de kunne bruke til å sverte dem.

Denne taktikken var mest -ekstrem på 1970-tallet, da scien-tologene infiltrerte det amerikanske skattevesenet og begikk innbrudd hos personer de betraktet som bevegelsens fiender. Det førte i sin tur til en storstilt aksjon fra FBI, noe som skapte uro i bevegelsen i lang tid etterpå.

Scientologien har like-vel over-levd. På begynnelsen av 1990-tallet, flere år etter at Hubbard var død, oppnådde de omsider det de hadde kjempet for lenge. 

De amerikanske skattemyndighetene aksepterte at scientologien, sett fra deres ståsted, kunne regnes som en -religiøs bevegelse. Scientologenes daværende leder, -David Miscavige, så dette som et bevis på at bevegelsen hadde krav på samme respekt som et hvilket som helst annet kirkesamfunn.

Færre medlemmer i dag

Kritikerne har likevel fortsatt å hevde at scientologien er en liksom-religion, og at hele virksomheten bygger på en bløff. Det blir dessuten hevdet at medlemmene hjernevaskes og utnyttes -økonomisk.

Bevegelsen har også måttet tåle hard kritikk de siste tyve årene, etter at flere høytstående medlemmer har hoppet av og fortalt graverende historier om -hvordan scientologi--kirkens ledelse opererer.

Dette har ikke gått upåaktet hen. Andelen amerikanere som oppgir at de er medlem av bevegelsen har i løpet av de siste årene sunket til det halve, fra 50 000 til knappe 25 000.

Kanskje du er interessert i...