Mosaikk som viser slaget på isen i 1242.

Les i siste nummer: Alexander Nevskij var Russlands beskytter

Middelalderkongen beseiret fiendene fra vest og sluttet fred med mongolene.

14. februar 2017 av Magnus Västerbro

Alexander Nevskij har vært Russlands nasjonalhelt i århundrer. Myten om ham har sin opprinnelse i et slag ved elven Neva. Det var der han fikk sitt navn og det var der han skal ha seiret over svenske korsfarere som forsøkte å innta landet. 

Vi vil aldri få vite nøyaktig hva som hendte denne dagen, den 15. april 1240. Men ifølge eldre beretninger, eller kanskje vi skal kalle dem legender, skjedde følgende:

Den svenske kongen Erik Eriksson hadde samlet en svær hær som besto av et stort antall riddere, leiesoldater,
prester og andre av Kirkens folk, samt noen finner som var rekruttert i all hast. De hadde fått ordre om å marsjere øst-over. Målet var å erobre nye landområder, men også å omvende dem som bodde der til det man anså var den sanne kristne tro. Svenskene var ganske enkelt på et korstog og mente de hadde Gud på sin side. De seilte oppover Neva-elven og gikk i land nord for byen Novgorod, som på denne tiden var sentrum i det dypt splittede russiske riket.

Der meddelte kongens representant, den mektige adelsmannen Birger Magnusson, at svenskene hadde kommet for å ta over. Han skal også ha sendt en hovmodig beskjed til fyrst Alexander av Novgorod: «Om du våger, så kom hit og kjemp mot meg. Se, jeg har tatt ditt land og har tenkt å beholde det."

Angrep gjennom myr

Den mannsterke og velutstyrte svenske hæren slo leir ved elvens sørlige bredd. Birger og hans menn var sikre på at de ville møte minimal motstand. Men fyrst Alexander reagerte raskt. Han samlet så mange våpenføre menn han klarte og skyndte seg nordover for å slå til før svenskene hadde greid å skaffe seg et skikkelig feste. Tidlig på morgenen den 15. april forserte soldatene hans en bortimot ugjennomtrengelig myr. Godt skjult av den tette tåken angrep de den svenske leiren.

De russiske styrkene skal i siste øye-blikk ha fått et tegn fra Gud. Gjenferdene av to russiske fyrster som hadde lidd martyrdøden, Boris og Gleb, skal ha kommet drivende på en båt nedover elva. De var sendt for å gi moralsk støtte til sin «bror Alexander”. 

Alexander Nevskij ble født i Perjaslavl nordøst for Moskva. Han tok makten i Novgorod da han var i tjueårsalderen.

© IBL

Kjempet mot Birger jarl

Dermed var kampen i gang. Birger Magnusson og hans riddere skal ha ligget og slumret i sine gullbroderte telt da russerne stormet fram. Nå fulgte et blodbad der svenskene og deres allierte ble tvunget til å flykte for livet. En historie forteller at fyrst Alexander skal ha utfordret Birger til strid og truffet ham i ansiktet med lansen sin. Birger skal ha overlevd og klart å flykte. Vel
hjemme igjen i Sverige ristet han av seg det forsmedelige tapet og ble snart landets reelle hersker, best kjent som Birger Jarl.

Var det virkelig slik det foregikk? Det er, for å si det rett ut, svært tvilsomt. Skal vi tro enkelte kilder var Birger Magnusson ikke engang til stede da slaget ved Neva ble utkjempet. Og de svenske troppene skal i virkeligheten ikke ha vært særlig tallrike. Striden var bare ett av flere mindre sammenstøt som først og fremst ble omtalt fordi det passet inn i en større fortelling, den som handlet om den makeløse Alexanders opplevelser og eventyr.

For det var etter denne seieren ved den tåkelagte elven Neva at Alexander fikk tilnavnet Nevskij. Slik ble første stein lagt i det byggverket av myter som senere skulle gjøre ham til hele Russlands nasjonalhelt.

Lurte tyskerne ut på isen

Den neste steinen i byggverket ble lagt to år senere, den 5. april 1242. Da kom det neste angrepet vestfra, denne gang fra de tungt rustede mannskapene til Den tyske orden, en ridderorden som i likhet med svenskene var ute på korstog. Styrkene møttes på den islagte sjøen Peipus i det som i dag er Estland. Historien forteller at de tyske ridderne skal ha galoppert over isen i håp om å dra nytte av sin overlegne slagkraft mot de dårlig utrustede russerne. 

Under annen verdenskrig ble Alexander Nevskij brukt i propagandaen for å øke kampviljen mot tyskerne.

© Culture Club/Getty

Men den listige Alexander skal ha sluppet tyskerne fram i en såkalt knipe-tangsmanøver, for deretter å angripe med en skjult styrke fra flankene. Samtidig som dette pågikk, skal isen ha
begynt å sprekke under de tunge ridderne på sine hester.

Slaget på isen, som det senere ble kalt, endte i total triumf for Alexander Nevskij og hans menn. Men også denne gang er det vanskelig å skille fakta fra fiksjon. Vestlige historikere har ofte avdramatisert hendelsene og framstiller de angripende styrkene som ganske beskjedne. Patriotiske russiske skribenter gjør gjerne det motsatte og hausser opp Alexanders bedrifter. Det som er klart, er at disse to hendelsene ble sentrale elementer i myten om den store Alexander.

Slagene har hatt betydning også ved at russisk historieskrivning tidlig etablerte forestillingen om at det når som helst kan komme et angrep fra vest. Dette fikk ytterligere næring i århundrene som fulgte, da først Karl 12. og deretter Napoleon og til slutt Hitler sendte sine arméer mot øst.

Flyttet til Novgorod

Hvem var så denne Alexander Nevskij? Vi vet relativt lite om ham. Men han ble født den 30. mai 1219 i Perjaslavl, en festning som tilhørte faren Jaroslav 2., storfyrste av Kiev og mektigst i det russiske riket. Alexander flyttet som ung med sin far til Novgorod, byen som var sentrum for handelsforbindelsene med Europa. Novgorod var også en av få byer i dette området med en slags demokratisk folkeforsamling kalt vetje. Under Alexanders oppvekst besluttet de styrende å kutte forbindelsen med Jaroslav i alt fire ganger, til tross for at de hadde valgt ham som hersker. Da farer igjen truet, kalte de ham tilbake.

Beretningene om Alexander forteller om en modig og krigersk, men også svært gudfryktig, mann. Det er ikke overraskende, når man tenker på at tekstene i all hovedsak er ført i pennen av personer som ønsket å løfte ham til mytiske høyder. Faktum er at Alexander var forholdsvis ung da han tok makten i riket. Han var bare 21 år da slaget ved Neva fant sted.

Alexander Nevskij kneler foran Den gylne hordes hersker. Nevskijs underkastelse reddet antakelig riket fra å bli plyndret og oppløst. 

© Heritage/Getty

Den gylne horde

Begge de nevnte slagene, mot henholdsvis svenskene og tyskerne, har fått framtredende roller i historien om Alexander Nevskijs liv. Samtidig er det slående hvor mye et annet aspekt har blitt tonet ned. For i virkeligheten var det løst sammenføyde russiske riket som Alexander hersket over atskillig mer truet fra øst enn fra vest. Det var nemlig i denne perioden at den mongolske hæren, den såkalte Gylne horde, erobret store deler av Asia og Øst-Europa.

Den vestlige delen av mongolenes rike, som seinere skulle bli kalt Gylne horde eller Kiptsjak-khanatet, ble styrt av etterkommerne av den brutale ero-breren Djengis Khan. På 1230-tallet hadde det trengt langt inn i det nordlige Øst-Europa. Hver gang mongolene nådde fram til en by, fikk innbyggerne som oftest valget mellom kapitulasjon eller krig. Hvis de valgte kapitulasjon, ble de nokså mildt behandlet. Om de
derimot foretrakk å kjempe i mot, kunne de vente seg total ødeleggelse. Mongolene satte nemlig i system å ikke ta fanger. Mange byer ble derfor flammenes rov. Storbyen Kiev var en av dem som ble utsatt for massiv plyndring. I årene etterpå ble det sagt at byen var omkranset av lik.

Alexander Nevskij valgte å gjøre det på sin egen måte. Han skal tidlig ha innsett at det var nytteløst å ta opp kampen mot mongolene. I stedet bestemte han seg for å samarbeide. Han underkastet seg deres styre, samtidig som han drev et smart diplomatisk spill for å begrense kravene på hans rike som Den gylne horde kom med.

Feig – eller dyktig hersker?

Hans unnfallenhet overfor mongo-lene har i ettertid blitt brukt som bevis på at Alexander Nevskij ikke var den
tapre krigeren som historiene forteller om. Samtidig kan man hevde at hans taktikk tvert i mot vitner om at han var en dyktig hersker. En som visste hvilke kamper som var mulige å vinne og hvilke som bare ville føre til undergang.

Hvorom allting er kom mongolene til å dominere det landområdet som senere ble Russland i lang tid framover. Det var først i 1380 at en russisk styrke ledet av storfyrst Dimitrij Donskoj beseiret Den gylne horde og en selvstendig stat begynte å ta form. På det tidspunktet var Alexander Nevskij forlengst borte. Men legenden forteller at han åpenbarte seg for Dimitrij før slaget – og lovet at en seier var i vente. Alexander selv døde den 14. november 1263, 42 år gammel.

Kanskje du er interessert i...