Kristiania-bohemen

Første verdenskrig var like ubevegelig som den var dødelig. Millioner ble meiet ned for få meters territoriell gevinst gjennom fire år, fulgt av nye...

19. november 2012 av Mona Vaagan

Nesten hundre år før hippiebevegelsen drømte en liten krets unge kunstnere og forfattere i Kristiania om å forandre verden. Stikkord var fri kjærlighet og løsrivelse fra samfunnets moralregler. I sentrum sto «bohemprinsessen» Oda Krohg.

Tekst: Mona Vaagan

En tegning i vittighetsbladet Vikingen i 1886 viser to elegante kvinner som kanskje er Oda Engelhart, senere Krohg, og hennes søster Alexandra Lasson. De sitter ved et kafébord, og er de eneste kvinnene i lokalet. Rundt dem stimler de mannlige kafégjestene sammen og stirrer sjokkert på de to, hvor den ene attpåtil hever et pjolterglass til munnen. Oda og søsteren var blant de første kvinnene som satte sin fot på Grand kafé. At kvinner gikk på kafé i 1880-tallets Kristiania var uhørt. Søstrenes ”erobring” av Grand var derfor en sensasjon.

Oda var midtpunktet

På dette tidspunktet var Oda i ferd med å innta rollen som Kristiania-bohemens kvinnelige midtpunkt. Hun var allerede skandaleombrust. Som datter av regjeringsadvokat Christian Lasson og barnebarn av en russisk aristokrat, tilhørte hun det øvre borgerskap. Det vakte derfor bestyrtelse da hun flyttet fra sin første ektemann og startet en selvstendig karriere som kunstner. Hun ble en del av bohemkretsen da hun innledet et forhold til den etablerte kunstneren Christian Krohg, som tilhørte bohemens indre kjerne.

Hans Jæger var ideologen

«Bohemen” var en gruppe studenter, forfattere og kunstnere som samlet seg rundt den kontroversielle Hans Jæger på begynnelsen av 1880-tallet. Jæger var tidligere sjømann, studerte filosofi og tjente til livets opphold som stortingsstenograf. Først og fremst var han en aktiv samfunnsdebattant og skribent, med frigjøring av individet, ikke minst på det seksuelle planet, som fanesak.

Foranledningen til bohemkretsen var en serie debattmøter om prostitusjon som Kristiania Arbeidersamfund arrangerte våren 1882. Jæger deltok på flere av møtene, og hevdet at prostitusjon bare kunne elimineres ved å avskaffe ekteskapet, innføre fri kjærlighet og tilby kvinner høyere lønn. Uttalelsene vakte ramaskrik i den borgerlige pressen. Men mange yngre mennesker med radikale sympatier støttet Hans Jæger. Noen av dem sluttet seg sammen i en liten krets med Jæger som ubestridt ideolog. På midten av 1880-tallet besto bohemens harde kjerne av Hans Jæger, kunstnerparet Oda og Christian Krohg og et titalls andre personer.

Flere ledende kunstnere, som Edvard Munch og Frits Thaulow, befant seg i utkanten av bohemkretsen. Kristiania-bohemen tok avstand fra autoriteter og hadde bare forakt til overs for borgerskapets konforme regler og dets «korsett- og karrierestil”. Bohemenes tankegods kom til uttrykk i de såkalte bohembudene som ble trykket i bohemenes tidsskrift Impressionisten. I et av budene het det at man skulle skjære over sine familierøtter. Dette var imidlertid noe de færreste bohemer gjorde alvor av.

De fleste av dem kom fra velstående borger- eller embetsmannshjem, og flere var avhengige av økonomisk hjelp fra familien. Et annet bud slo fast at en bohem skulle ”hade og foragte alle bønder”, hvor Bjørnstjerne Bjørnson ble eksplisitt medregnet.

Bjørnson ble sett på som en hovedfiende etter at han i 1883 utga teaterstykket En hanske, som angrep dobbeltmoralen som tilsa at kvinner skulle være kyske mens menn kunne tillate seg friere tøyler. Bjørnson ønsket den samme renheten for menn som for kvinner. Dette var det motsatte av bohemkretsens idé om fri kjærlighet.

Skrev sitt liv

Et bud som i høy grad ble etterlevd, med til dels dramatiske konsekvenser, var det første: «Du skal skrive dit eget liv”. I desember 1885 publiserte Hans Jæger romanen Fra Kristiania-Bohêmen. Boken var basert på to lett gjenkjennelige personer, og slo ned som en bombe. Den ene hovedpersonen var Jæger selv, den andre var en 24 år gammel krigsskoleelev og medlem av bohemkretsen som nylig hadde begått selvmord. Boka ble beslaglagt av politiet etter bare noen få timer i salg. Forfatteren ble dømt til 80 dagers fengsel, blant annet for å ha krenket sedelighetsfølelsen. Også det at Jæger brettet ut vennens selvmord, vakte raseri i mange kretser. Uttrykket Kristiania-bohemen var nå ettertrykkelig befestet.

Også Christian Krohgs roman om prostituerte Albertine ble inndratt av politiet da den kom i 1886. Bokverket som imidlertid markerte et sensasjonsmessig høydepunkt, var Jægers neste prosjekt. Den såkalte Syk kjærlihet-trilogien, som kom ut i årene 1893-1902, skildret et trekantdrama som skulle gå inn i norsk kulturhistorie.

Sommeren 1888, noen måneder før hun giftet seg med Christian Krohg, innledet Oda et forhold til Hans Jæger. For Oda var dette et kortvarig sidesprang. For Jæger ble forelskelsen i Oda en besettelse. Denne besettelsen er den røde tråden i trilogien. Selv framsto Jæger under eget navn, og ingen var i tvil om at det var Oda og Christian Krohg som skjulte seg bak de andre hovedpersonene. Trilogien ble øyeblikkelig forbudt i hele Norden.

Det hadde vært meningen at Oda og Christian Krohg skulle utgi sin versjon av trekantforholdet, men ekteparet skal ha trukket seg ut på et tidlig tidspunkt.

Både Oda Krohgs ukonvensjonelle liv og den sterke inspirasjonen hun øvet på andre kunstnere, gjorde at hun fikk mytisk status også utenfor Norges grenser. Den finske kunstneren Hanna Rönnberg beskrev henne slik: «Var hun vakker? Nei – ja… Kanskje hadde hun ikke fått en pris i en av våre dagers skjønnhetskonkurranser, men jeg tror, at hun for menn hadde en aldeles uimotståelig sjarm.”

Bohemenes fall

Rundt 1890 var Kristiania-bohemens glansperiode på hell. Forholdet mellom Oda og Hans Jæger førte etter hvert til brudd mellom Jæger og Christian Krohg. Fri kjærlighet viste seg å ikke være like enkelt å gjennomføre i praksis. Oda flyttet til Paris i 1897 og ble værende der mer eller mindre permanent til 1911. Jæger mistet jobben som stortingsstenograf og ble utestengt fra universitetet etter publiseringen av Kristiania-Bohêmen. Hans posisjon i bohemmiljøet ble utfordret av den såkalte ungbohemen, lystige unge menn som var mer opptatt av å sjokkere borgerskapet enn å omstyrte samfunnet.

Hans Jæger døde på et hotellrom i Kristiania i 1910, glemt av de fleste. Oda og Christian Krogh levde sine siste år i relativ harmoni på Frogner. Begge var aktive som kunstnere inn i alderdommen. Christian Krohg ble professor og direktør ved det nyetablerte Statens Kunstakademi i 1909. Da Oda Krohg døde i 1935, ble hennes manuskript som først var tenkt som en parallell til Syk kjærlihet brent.

Selv om bohemkretsen utgjorde et lite antall mennesker, spilte den sammen med andre liberale krefter en viktig rolle for oppmykingen av det kulturelle klimaet på slutten av 1800-tallet. Kulturkampen var kanskje vel så viktig som riksrettsstriden i 1884, da parlamentarismen ble innført, og utgjorde en viktig brikke i utviklingen av det norske demokratiet.

LES MER: Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska av Halvor Fosli (1994) ● Oda Krohg: Et kunstnerliv av Anne Wichstrøm (1988) ● 1880-årene: Ti år som rystet Norge av Øystein Sørensen (1984)

Kanskje du er interessert i...