Grodprinsen

I original­eventyret kysser ikke prinsessen frosken.

© Bridgeman/IBL

Grimms eventyr var fulle av vold og sex

Brødrene Grimms eventyr er verdensberømte. Men i sin egen tid var de tyske eventyrsamlerne omstridte. En hel del av arbeidet deres ville man i dag beskrevet som forskningsfusk.

29. oktober 2017 av Magnus Västerbro

Den 21. desember 1812 kom bøkene fra trykkeriet. De lykkelige brødrene Jacob og Wilhelm Grimm, da henholdsvis 27 og 26 år, kunne endelig få se de 900 eksemplarene av

debutverket, eventyrsamlingen Kinder- und Hausmärchen (omtrent eventyr for barn og hjem).

Flere års hardt arbeid var fullført. Nå gjensto det bare å avvente omverdenens reaksjoner. Lærere og mentorer hadde alltid sagt at de to brødrene var briljante. Derfor var de langt fra forberedt på den kritikken som fulgte. Salget av bøkene gikk riktignok relativt godt allerede fra første stund. Men kritikken!

Tekstene er bortimot uleselige, mente en skribent. Samlingen består av «det rene søppel", skrev en annen. Alle spurte seg: Hvem skriver de egentlig for – barn eller voksne? Hvilket barn har godt av å høre om slik brutalitet, for ikke å snakke om de seksuelle innslagene, som jo er direkte
støtende?

Rapunzel ble gravid

Grimms eventyr var med andre ord vel sterk kost for det tidlige 1800-tallets dannede borgerskap. I historien om Rapunsel er en pen jente stengt inne i et tårn av en ond heks. Hun slipper ned sitt lange hår for å hjelpe en pen prins inn i tårnet. De ligger straks sammen, og hun blir snart gravid, uten selv riktig å forstå hva som har hendt. I et annet eventyr lar den vakre Snehvits egen mor henne føre ut i
skogen for å drepe henne. På slutten av eventyret får Snehvit sin hevn og tvinger moren til å danse seg til døde i glødende jernsko. 

­Prinsen lot seg ikke lure av Askepotts stesøstre som hadde hogget av seg hæl og tær for at glasskoen skulle passe til foten.

© AKG/Scanpix

Askepotts stesøstre skar av seg tærne 

I Askepott er de slemme stesøstrene så desperate etter å få føttene til å passe i glasskoen at de skjærer av seg tærne.
I en annen fortelling hugger en kvinne hodet av svigersønnen og skjærer kroppen i småbiter før hun koker ham i en gryte og serverer bitene til sin mann.Som om ikke det makabre innslaget var nok ble den knappe stilen ansett som uelegant. Hele samlingen var også nedlesset med fotnoter. Brødrene hadde prøvd å tilfredsstille både forskere og vanlige lesere, men nå var visst ingen fornøyd.

Brødrene forsørget familien

Jacob og Wilhelm Grimm vokste opp i en stor familie. Mesteparten av barndommen tilbrakte de i småbyen Steinau, hvor faren var en innflytelsesrik jurist.

I ettertid beskrev de sin tidligste barndom som idyllisk. De elsket den tyske naturen og gikk lange turer gjennom skogene rundt byen.

Idyllen tok brått slutt da storebror Jacob var 11 år. Da døde faren av lungebetennelse, og straks ble det opp til de to guttene å stå fram som familiens fremtidige forsørgere. De to tok oppgaven meget alvorlig og begynte straks å hengi seg til skolearbeidet. Det ga dem adgang til det prestisjetunge gymnaset i Kassel. Der delte- de to brødrene rom og ble enda mer uatskillelige. Som relativt fattige fikk de god kjennskap til ulikhetene i samfunnet. De hadde lav status og levde alltid på

sulte-grensen. 

Portrett av brødrene Jacob og Wilhelm Grimm, med bok fra 1892 innfelt.

© Corbis/Scanpix Mary Evans/IBL Bridgeman/IBL

På toppen av det hele fikk alle de bedrestilte klassekameratene stipender som skolen hadde å dele ut. Brødrene Grimm, som virkelig hadde bruk for pengene, fikk ingenting. Senere skulle de si at denne urettferdigheten hadde gjort dem godt, for det lærte dem å arbeide flittig.

Studerte tysk middelalderlitteratur

Begge to forlot gymnaset som de beste i sin klasse og kunne fortsette på universitetet i Marburg. Der inntraff vendepunktet i brødrenes liv da de ble tatt hånd om av jusprofessoren Friedrich Carl von Savigny. Han vakte deres interesse for å studere tysk middelalderlitteratur.

På denne tiden besto Tyskland av nesten 200 ulike fyrstedømmer. Gjennom von Savigny ble brødrene Grimm del av en bevegelse som arbeidet for at det tyske folket skulle samles til en nasjon. For å skape en tysk identitet måtte forskerne, slik tenkte man da, undersøke nasjonens røtter, dens opprinnelige språk og dens litteratur.

Brødrene Grimm kastet seg inn i arbeidet med liv og lyst. Snart ble de spesialister på å samle inn folkeeventyr, som de så på som et ekte uttrykk for det tyske folks nasjonale sjel. Denne sjelen var truet av fransk kultur, mente man, noe som ble tydelig i en tid da Napoleon Bonapartes armeer la under seg Europa. Å samle inn fortellinger fra det tyske folkedypet ble da en nasjonalistisk motstandskamp.

Wilhelm Grimm skrev om eventyrene 

Da brødrenes første eventyrsamling kom på trykk i 1812, var moren død. Det betydde at Jacob og Wilhelm ble fullt ut ansvarlige for familiens økonomi. Kanskje var det derfor Wilhelm, den yngste av brødrene, snart satte seg ned for å foreta en grundig bearbeidelse av eventyrene, tydelig påvirket av den harde kritikken som den første utgaven hadde fått. Han la særlig vekt på å tone ned alle seksuelle innslag i eventyrene, samtidig som han bestrebet seg på å gi dem en vakrere form. 

Charles Dickens leste Grimms eventyr som barn og ble forelsket i Rødhette.

Språket ble mer velklingende, «eventyrlig" og det ble lagt til dialoger. Ord som «prins", «prinsesse" og «fe", som man mente var inspirert av fransk, ble fjernet og erstattet med mer tyskklingende ord som «kongssønn", «kongsdatter" og «trollkvinne" («zauberin"). Men volden fikk stort sett bestå. I flere tilfeller ble brutaliteten til og med forsterket i fortellingene i de nye utgavene.

Grimms' eventyr ble spredt over hele verden 

For å gjøre det hele mer tiltrekkende begynte man også å illustrere eventyrene. Det ga dem større gjennomslag. I 1825 ga de to brødrene ut en spesialutgave med femti av de mest kjente fortellingene, med tydelig adresse til barn.

Snart viste det seg at Grimms eventyr kunne slå an over hele verden, uavhengig av deres påståtte lokale opprinnelse. The Grimm Fairy Tales ble selvfølgelig lesestoff for barn i Storbritannia. Charles Dickens fortalte for eksempel senere hvor fortryllet han var blitt av de merkverdige, dramatiske og brutale eventyrene. Blant annet ble han som liten forelsket i Rødhette og dagdrømte lenge om en dag å få gifte seg med henne.

Et forskningsprosjekt

For brødrene var imidlertid eventyrsamlingen i første rekke et forskningsprosjekt. Men i ettertid har det vist seg at de fusket en god del for å få til de resultatene de ønsket.

Eventyrene, som skulle være tyske og folkelige, og som angivelig var skrevet ned etter at de hadde lyttet til hva bønder og enkle arbeidere fortalte, var i mange tilfeller av fransk opprinnelse. Brorparten av brødrenes kilder tilhørte aristokratiet eller øvre middelklasse. Dette ma--s-k-erte brødrene bevisst i sine kildehenvisninger.

Jacob og Wilhelm Grimm ble henholdsvis 78 og 73 år. De endte sine dager som berømtheter. I dag er eventyrene deres oversatt til mer enn 160 språk.

Kanskje du er interessert i...