Fra vårt siste nummer: Tolkien ble inspirert av norrøne sagaer.

Tolkien ble inspirert av norrøne sagaer.

27. desember 2016 av Tommy Kuusela

J R R Tolkien blir av mange regnet som fantasi-sjangerens far. Men hans klassiske verk Hobbiten og Ringenes herre var på sin side inspirert av norrøn litteratur. Tolkien lånte ord, navn og hendelser fra nordboenes sagaer og sagn.

Når Frodo ikke orker å kjempe lenger, er det Sam som holder ut. Bilde fra The Return
of the King
(2003).

© New Line Cinema/Everett/IBL

I Hobbiten møter hovedpersonen Bilbo en sterk person ved navn Beorn, som kan forvandle seg til en enorm bjørn. Språkprofessor Tolkien hadde hentet denne ideen fra norrøn mytologi. I den islandske Hrólfs saga kraka dukker Bodvar Bjarke opp i skikkelse av en bjørn midt i en viktig kamp, akkurat som Beorn gjør. I det gamle Norden ble denne iscenesettelsen kalt for hamskifte.

Tolkiens drage Smaug har også mange likhetstrekk med dragen som er beskrevet i det gammelengelske diktet Beowulf, et dikt som i hovedsak utspiller seg i Skandinavia. Den tydeligste parallellen til den norrøne myteverden er navnene på Tolkiens dverger. I Hobbiten er dvergenes navn – og navnet på trollmannen Gandalv – hentet fra en liste med nettopp dvergnavn i diktet Hávamál fra den eldre Edda, en samling av norrøne gude- og heltedikt.

Skapte eget språk

John Ronald Reuel Tolkien ble født i Bloemfontein i Sør-Afrika i 1892. Faren hadde fått jobb der og flyttet dit med kona Mabel. Men unge Tolkien hadde dårlig helse, og moren tok ham med tilbake til England i 1895. Meningen var at faren skulle følge etter, men han ble syk og døde. Tolkiens mor leide et hus i den lille landsbyen Sarehole, der de bodde i fire år. Det var her Tolkien lærte å lese, og det var her han lærte språk som moren underviste ham i.

Tolkien begynte å skape sitt eget fantasispråk allerede som barn. Han skulle fortsette med det resten av livet. Han var sterkt inspirert av Andrew Langs bøker, som åpnet en hel verden av folkeeventyr og myter. Den unge Tolkien opplevde tiden i Sarehole som en idyll, men noen år inn på 1900-tallet døde moren av diabetes. Han beskrev det som den største katastrofen i livet sitt. Noen år senere møtte han Edith Bratt, som ble hans store kjærlighet. Studiene gikk bra, og han fortsatte å interessere seg for språk – ikke bare latin og gresk, men også gammel-engelsk, middel-engelsk, gotisk, finsk og gammelnorsk. Han forelsket seg i gamle dikt og brukte mye penger på å skaffe seg språkbøker..

Ringens brorskap med Gandalf i spissen.

© KPA/Heritage/IBL

I 1910 fikk han et stipend for å studere litteratur og deretter sammenlignende språkhistorie ved Exeter College i Oxford. Han fullførte studiene til tross
for at første verdenskrig var brutt ut. Først i 1916 ble han sendt til skyttergravskrigen ved Somme. Da hadde han allerede giftet seg med Edith.

Påvirket av krigen

Tolkien mistet mange kamerater i kamp, men ble selv rammet av skyttergravsfeber (en type flekktyfus) og sendt hjem. Han var imidlertid sterkt påvirket av krigsopplevelsene, noe som skinner gjennom i flere av historiene hans. Han skildrer krigens redsler, men også vennskapet mellom soldatene og eksempler på heltemot.

Etter krigen flyttet paret Tolkien til Oxford. Her jobbet han som privatlærer samt med Oxford English Dictionary. I 1920 fikk han en stilling som foreleser i engelsk på universitetet i Leeds. Etter fire år ble han forfremmet til professor og begynte å undervise i gammelnorsk. I 1925 fikk han en ny stilling som professor i gammel-engelsk på Pembroke College i Oxford. Tjue år senere ble han tilbudt et professorat i engelsk språk og litteratur ved Merton
College i samme by, en stilling han hadde fram til han gikk av med pensjon i 1959.


Foreleste om Beowulf

Hans vitenskapelige produksjon var på ingen måte like stor som hans litterære. En av hans mest kjente akademiske meritter var en forelesning om diktet Beowulf, der han betonet dikterens rolle i stedet for å sammenligne skildringen med historiske hendelser. Forelesningen blir ofte sett på som et startpunkt for den moderne Beowulf-forskningen.

Paret Tolkiens gravstein på kirkegården Wolvercote Cemetery i Oxford.

Tolkien var mer historieforteller enn vitenskapsmann, selv om hans litterære verk også er knyttet til hans akademiske karriere. Hans største lidenskap var middelalderdikt og sagaer, i tillegg til døde språk. Starten på hans eventyrverden kan spores tilbake til diktet The Voyage of Éarendel the Evening Star, som han skrev i 1914. Den karakteren som nevnes i diktet skulle senere utvikle seg tilEärendil, som blant annet forekommer i Ringenes herre.

Skrev på blankt ark

Tolkien skrev mange dikt og fortellinger. Han var en rigid perfeksjonist, og det han førte i pennen ble stadig omformulert og omarbeidet. Hans første litterære verk ble født da han en dag satt og rettet og oppdaget at et ark var blankt. På det skrev han: «In a hole in the ground there lived a hobbit." Det var
kimen til en historie, og mot slutten av 1932 hadde han et ferdig manus som han fikk et par venner til å lese – en av dem var forfatteren C S Lewis. Hobbiten ble utgitt i 1937, og ble en stor suksess. I historien fins det tydelige spor av gamle folke-
eventyr, språk og poesi. Forlaget ville ha en oppfølger, men Tolkien ville heller publisere Silmarillion, en samling historier om den verden han hadde jobbet med siden ungdommen.

Manuset ble ikke antatt, og forlaget insisterte på en oppfølger til Hobbiten. Tolkien begynte da på et arbeid som skulle ta ham tolv år å fullføre. The Lord of the Rings (Ringenes herre på norsk) var ferdig i 1949 og ble trykket i tre deler i årene 1954–55.

Alvorstung oppfølger

Den nye boka var en fortsettelse på Hobbiten, men var mer alvorstung og innførte også materiale fra hans egen forestillingsverden. Tolkien følte derfor han måtte skrive om deler av sin første bok. For eksempel fortelles det i den første utgaven om en ring som gjør bæreren usynlig, mens det i den redigerte utgaven fra 1951 handler om en dominerende og ødeleggende
herskerring.

Bøkene gjorde at Tolkien i sin livs høst ble en berømt mann. Men han ga aldri opp sin kjærlighet til det rustikke og det enkle. Hjertet hans banket fortsatt varmt for gamle språk, den katolske troen, naturen og den engelske landsbygda.

Tolkien døde i 1973, 81 år gammel. Edith hadde gått bort to år tidligere. På gravsteinen deres kan vi lese Beren og Luthien, navnet på et kjærlighetspar i en av historiene hans.

Tolkien fullførte aldri sitt hovedverk med eldre historier fra den fiktive verden. Det skulle drøye til 1977 før Silmarillion ble publisert, redigert av hans sønn Christopher Tolkien. Totalt har et tjuetalls bøker av Tolkien blitt utgitt etter hans død. Ringenes herre og Hobbiten er blant de mest solgte bøkene i verdenshistorien. Totalt er de solgt i over 250 millioner eksemplarer.

Kanskje du er interessert i...