Skadde T-banereisende tas hånd om av redningspersonell etter sektens attentat.

© Simbun/Sipa Press/TT

Fra vårt siste nummer: Sekt spredte giftgass på T-banen i Tokyo.

Medlemmer av den japanske sekten Aum Shinrikyo sjokkerte verden ved å slippe ut en dødelig gass i Tokyos tunnelbane i 1995. Det var toppunktet i den ekstreme gruppas voldelige forsøk på å realisere sin visjon om verdens undergang.

8. mars 2017 av Magnus Västerbro

Den 20. mars 1995 steg fem menn på hvert sitt T-banetog i Tokyo, midt i morgen-

rushet. På et bestemt klokke--slett skulle de utføre udåden – stikke hull på plastposene som de hadde med seg og på den måten slippe ut den dødelige nervegassen sarin. En av gjerningsmennene, den 48 år gamle legen Ikuo Hayashi, fortalte senere at han egentlig aldri ville delta. Men han klarte ikke å stå imot presset han opplevde å bli utsatt for.

Han fikk enda større samvittighetskvaler da han så kvinner og barn stå og vente på perrongen. Han forsøkte å overbevise seg selv om at den gruppen han tilhørte – den religiøse bevegelsen Aum Shinrikyo – var i krig med samfunnet og at døden ville være det beste for ofrene. Sjelene deres ville da bli født på ny, på et høyere plan. Dette hadde han lært av sektens leder, og med disse tankene forsøkte han å trøste seg selv.

Syntes synd på ofrene

Vel inne på toget kom frykten tilbake. Hayashi kjempet mot trangen til ikke å utføre sitt oppdrag, men igjen stålsatte han seg. «Det er jeg som må gjøre dette, det er mitt oppdrag.” Samtidig tenkte han på at kvinnen som satt rett overfor ham ville være blant de første som døde. Han syntes synd på henne. Jeg håper bare at hun går av i tide,
tenkte han.

Brannmannskaper sanerer en T-banestasjon etter giftgassangrepet.

© The Asahi Shimbun/Getty

kuo Hayashi utførte til slutt sitt oppdrag. Med punkterte plastposer liggende igjen etter seg, forlot han T-bane-vognen som ble fylt med gass og vendte tilbake til sektens hovedkvarter. Lignende scener utspant seg på i alt fem steder i Tokyo. Folk begynte å hoste, og fikk pustevansker og voldsomme kramper. Til slutt kollapset de.

Færre døde enn ventet

Det viste seg snart at sekten ikke hadde klart å lage en fullt så konsentrert sarin som de hadde planlagt. Gassen hadde heller ikke spredt seg på den måten de hadde tenkt. Riktignok var det tretten personer som døde mens omlag seks -tusen fikk større eller mindre skader. Men hvis alt hadde gått slik sekten trodde, kunne mange tusen personer ha omkommet.

Hendelsen var likevel et enormt sjokk. Et gassangrep, i fredstid, i Tokyos tunnel-bane – hvem kunne tenkes å stå bak noe slikt?

Mistanken ble snart rettet mot sekten Aum Shinrikyo. Den hadde lenge vært beryktet for sine drastiske metoder og omstridte ledere, og var dessuten innblandet i flere politietterforskninger. Da politiet slo til mot anleggene deres, fant man automatvåpen, svære lagre med kjemiske våpen og store mengder forbudte stoffer, framfor alt LSD.

Senere kom den ene skremmende avsløringen etter den andre. Sekten hadde drept avhoppere og motstandere, blant annet i et gassangrep i Matsumoto i 1994. I alt hadde mer enn 80 personer blitt myrdet i løpet av noen få år. 

Meditasjonslæreren Chizuo Matsumoto startet bevegelsen Aum Shinrikyo.

© Sygma/Getty

På toppen av bevegelsen sto en mann som ble født som Chizuo Matsumoto i Kyushu i det sørlige Japan i 1955.
Familien var fattige håndverkere, og han var yngst i en søskenflokk på fem. Han ble tidlig rammet av en sykdom som gjorde ham blind på det ene øyet og
alvorlig synshemmet på det andre. Han tilbrakte derfor store deler av oppveksten på en internatskole for blinde. Der ble han kjent for sin dominerende, for ikke å si mobbende, væremåte. Psykologer har i ettertid ment at han allerede dengang viste personlighetstrekk som senere skulle drive ham til å grunnlegge en sekt – en følelse av utenforskap, drømmer om storhet og anlegg for å manipulere andre.

Som ung voksen hadde Chizuo Matsumoto vansker med å finne sin plass i tilværelsen. Han skal flere ganger ha søkt om opptak ved det prestisjefylte universitetet i Tokyo, men kom ikke inn. I stedet begynte han å utforske åndelige spørsmål. Han ble fascinert både av tidens new age-religioner og det apokalyptiske tankegodset om verdens undergang hos 1500-tallsspåmannen Nostradamus.

Blandet religioner

Matsumoto kombinerte disse forestillingene med sine egne tolkninger av hinduisme, buddhisme og kristendom. Det hele kulminerte i opplevelser av møter han hadde hatt med flere guder som hadde forklart at han var utvalgt. Det gjaldt spesielt Shiva, guden som ifølge tradisjonell hinduisme står for en «skapende ødeleggelse” av verdensaltet. Shiva
kom til å spille en viktig rolle i hans tankeverden. Matsumoto oppfattet etter hvert seg selv som en direkte etterfølger av Shiva, sendt for å gjøre dennes arbeid på jorden. 

Shoko Asahara ber med tilhengerne under et møte i India.

© Georges Dekeerle/Sygma/Getty


På midten av 1980-tallet begynte han å presentere seg som guru, en religiøs leder. Han tok navnet Shoko Asahara. (Shoko betyr «sterkt lys” og Asahara viser til en buddhistisk idé om en forbindelse med verdensaltet.) Fra sin base i et yogastudio begynte han å spre sitt budskap og fikk snart mange tilhengere.

Lokket med popband

Shoko Asahara viste seg nemlig å ha en sjelden evne til å få sine elever til å oppleve seg som utvalgte; som mottakere av stor visdom.

Han var flink til å spille på følelsen av tomhet som mange opplevde i det
japanske samfunnet. Rett nok kunne man vente seg stor materiell velstand om man arbeidet hardt. Men det krevde et disiplinert liv å få del i denne velstanden. Mange japanere, særlig de unge, protesterte mot dette og søkte etter en dypere mening. Denne misnøyen kunne Shoko Asahara og hans bevegelse – Aum
Shinrikyo eller «sannhetens lære” – utnytte for å øke sin innflytelse.

De brukte ukonvensjonelle metoder for å rekruttere nye medlemmer. Blant annet ble det dannet et popband, Perfect Salvation, som spilte sanger skrevet av guruen selv. Bevegelsen ga også ut flere tegneseriebøker der medlemmene var helter i den dramatiske, undergangsmettede handlingen. Sektlederne lovet å styrke medlemmenes åndelige og intellektuelle evner, de skulle til og med få overnaturlige krefter.

Bak den framgangsrike fasaden, der vakre menn og kvinner lokket til seg nye rekrutter, bygget Shoko Asahara og hans nærmeste opp en streng, kloster--lignende virksomhet, tuftet på blind
lojalitet mot guruen.

Spådde ny verdenskrig

Asahara mente at hans følgesvenner måtte forberede seg på verdens undergang. Den skulle komme som et resultat av tredje verdenskrig, som han trodde ville bryte ut enten i 1995 eller 1997. Når alt var over og resten av menneske-
heten var utryddet, skulle sektens medlemmer representere framtiden.

Sekten forsøkte å rense medlemmene for «dårlig karma" med til dels harde, torturlignende metoder. Det ble
helt kokende vann over dem, og de ble hengt opp ned etter anklene i flere
timer. Når avhoppere fortalte om overgrepene slo sekten tilbake – ofte med vold. En advokat som kritiserte Aum Shinrikyo forsvant for eksempel sporløst, sammen med kone og barn. Først mange år senere kunne man bevise at det var sektmedlemmer som hadde kidnappet og drept dem.

Shoko Asahara argumenterte med at drapene på motstanderne i virkelig-
heten betydde at man hjalp dem – gjennom en særegen tolkning av klassisk buddhisme. Fiendene kunne på den
måten slippe å få dårlig karma og kanskje til og med unnslippe helvete.

Mer enn 30 år i dødscelle

Mens voldsspiralen skjøt fart, tok den ene makabre planen etter den andre form. Blant annet ble det diskutert å bruke kjemiske våpen for å påskynde den undergangen man ventet på. Angrepene mot Tokyos tunnelbane hadde imidlertid en annen hensikt. De ble utført for å avlede politiets oppmerksomhet fra sekten, som var under etterforskning for flere lovbrudd. Men effekten ble altså den motsatte.

Shoko Asahara og en lang rekke av sektens mest dedikerte medlemmer ble arrestert og dømt til lange fengsels-straffer. Guruen selv fikk en dødsdom, en straff som ennå ikke er fullbyrdet. 

Kanskje du er interessert i...