Thomas Edison til venstre og Nikola Tesla til høyre.

© Library of Congress

Edison mot Tesla: Elektrisitetens mestere hatet hverandre

Den framgangsrike Thomas Edison og den unge Nikola Tesla begynte å utvikle elektrisitetens muligheter sammen. Men konkurranse om penger og ære førte snart til et livslangt fiendskap.

23. juni 2017 av Björn Lundberg

Den 6. juni 1884 gikk en pent antrukket serbisk ingeniør av båten fra Europa i havnen i New York. Men dressen som 27-årige Nikola Tesla hadde på seg, var hans eneste klær. 

I pikkpakket hans var det bare noen dikt og artikler som han hadde skrevet selv, samt et anbefalingsbrev til oppfinneren Thomas Edison. Tesla bar på en drøm: å levere billig og pålitelig elektrisitet til dette veldige landet.

På denne tiden var New York det helt riktige stedet for en som Tesla. Den raskt voksende byen, hvor kaien daglig fyltes av europeiske immigranter, var elektrisitetens hovedstad. Og det var for en stor del Thomas Edisons fortjeneste.

«Den amerikanske drømmen"

Edison personifiserte den amerikanske drømmen. Han vokste opp under enkle forhold og hadde ingen formell skolegang. Som tenåring arbeidet han om dagen for å brødfø seg, men om kveldene og nettene eksperimenterte han med elektrisitet og telegrafi.

Han slo seg etter hvert ned
i Menlo Park i New Jersey, der han skapte sitt eget oppfinnerverksted. 30 år gammel hadde han fått sitt store gjennombrudd. Da introduserte han fonografen, et apparat som kunne spille inn – og spille av – lyd.

Ble verdensberømt

Oppfinnelsen ble betraktet som den rene magi, og Edison ble kjent som «trollmannen fra Menlo Park”. Deretter gikk han løs på neste utfordring: å lage en kommersielt anvendelig elektrisk lyspære. Edison klarte det – og ble verdensberømt.

I New York var det masser av søkkrike finansfolk og bedriftsledere. Mange av dem skjønte at elektrisitet var fremtiden. Her var det ikke noe av den skeptiske holdning til nymotens oppfinnelser som preget overklassen i Europa. Tvert imot, lyspærer var et statussymbol, og mange millionærer satset store penger på å installere elektrisk lys i sine kontor-er og private palasser.

Den store utfordringen var å bygge generatorer som kunne forsyne disse lyspærene med strøm. Det var der Tesla skulle komme inn i bildet. Dagen etter ankomsten til New York spaserte han med faste skritt til Edisons kontor på Fifth Avenue. Den berømte bedriftslederen og oppfinneren tok selv imot.

I mangt og mye var de hverandres rake motsetning. Edison var praktisk anlagt, en jordnær person som fikk ting gjort. Tesla derimot var en filosof som hadde studert flere språk og lest litteraturens og vitenskapens klassiske verker. 

Nikola Tesla fotografert i sitt eget laboratorium hvor han eksperimenterte med kunstige lyn.

Da han var tre år, hadde en tilsynelatende ubetydelig hendelse forandret livet hans. Da den lille gutten klappet familiens katt på ryggen, slo det plutselig gnister rundt hånden hans. Helt fra seg spurte han faren hva som hadde hendt. «Det der, min sønn, er elektrisitet”, svarte faren. Tanken på disse merkelige gnistene ville ikke slippe taket i Tesla. Han utdannet seg til elektroingeniør, men nøyde seg ikke med å regne og konstruere. Tesla ville utforske elektrisitetens innerste vesen.

Samarbeid ble rivalisering

Tross ulikhetene gikk møtet i New York godt. Tesla fikk jobb og ble straks satt i virksomhet. Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før samarbeidet ble til bitter rivalisering.

Tesla ble bare værende i litt over ett år hos sin nye arbeidsgiver. Han hadde tidlig skjønt at det var mange mangler ved Edisons elektriske motorer og generatorer. Ifølge Tesla lovte
Edison ham en belønning på 50 000 dollar hvis det lyktes ham å forbedre konstruksjonen av anleggene.

Tesla arbeidet døgnet rundt i flere måneder – og klarte det. Men da han ba om belønningen han var lovet, avviste Edison ham med at det hele hadde vært en spøk. Tesla ble i stedet tilbudt en lønnsforhøyelse på ti dollar i uka. Tesla svarte med umiddelbart å si opp. For ettertiden var de bitre fiender.

Tesla startet sitt eget firma. Han var en strålende ingeniør og oppfinner, men en elendig forretningsmann. Snart lurte investorene ham, og Tesla sto igen uten verken penger eller patent. Men han skulle få en ny sjanse. I 1888 tok han patent på en induksjonsmotor for vekselstrøm. Han solgte oppfinnelsen til entreprenøren George Westinghouse, en annen av Edisons fiender. Tesla fikk 60 000 dollar og løfte om royalties.

Likestrøm med svakheter

For å overføre strøm brukte Edison likestrøm. Tesla derimot var overbevist om at det fantes et bedre alternativ: vekselstrøm. Edison mente likestrøm var mindre farlig. Dessuten var teknikken utprøvd. De fleste av 1800-tallets pionerer på elektrisitetens område hadde benyttet seg av likestrøm.

Thomas Edison (i midten bak bordet) omgitt av noen av medarbeiderne sine. Til høyre den elektriske stol som ble utviklet i Edisons firma.

© Library of Congress

Men systemet hadde en alvorlig svakhet: avstanden fra kraftverk til mottaker kunne ikke være mer enn et par kilometer. Med vekselstrøm var det derimot mulig å distribuere strøm over lange avstander og forsyne hele byer.

Vekselstrøm var ikke Teslas idé i utgangspunktet, men han bidro med flere forbedringer som gjorde det mulig å anvende den nye teknikken i praksis. Selv om Edison hadde innsett vekselstrømmens fordeler, hadde han gode grunner til å slåss videre. Hans patent, basert på likestrøm, var nemlig akkurat den type strøm han hadde mulighet til å tjene penger på.

Lang og bitter strid

Striden mellom de to måtene å levere strøm på ble lang og bitter. Edison var villig til å satse stort for å vinne slaget, som har gått over i historien som War of Currents. For å vise hvor farlig vekselstrøm var, lanserte Edisons firma en hardtslående PR-kampanje. Blant annet
ble en elefant avlivet med elektrisk støt med vekselstrøm.

Den elektriske stol var et annet påfunn fra en av Edisons medarbeidere. Det nye henrettelsesinstrumentet brukte vekselstrøm for å ta livet av dødsdømte fanger. Tanken var å gjøre offentligheten oppmerksom på hvor farlig konkurrentens system var. Men Tesla og Westinghouse ga ikke opp, tross den dårlige publisiteten. I 1893 åpnet den store verdensutstillingen i Chicago. For første gang skulle en utstilling av dette slaget lyses opp av elektrisk lys.

Edisons firma kjempet mot Westinghouse om å få den prestisjetunge kontrakten. Men Westinghouse vant. En av årsakene var at Edisons system med likestrøm krevde såpass mye kobbertråd at kostnadene ble dobbelt så høye som for konkurrenten.

Triumf for Tesla

Den 1. mai 1893 fant den høytidelige åpningen sted. USAs president Grover Cleveland trykket på en knapp, og hundre tusen lyspærer ble tent.
Utstillingen ble besøkt av i alt 27 millioner mennesker. Det ble en stor seier for Teslas system og Westinghouses firma, som snart dominerte markedet.

Men seieren i denne krigen om strømmen ble ikke til noen stor hjelp for Teslas økonomi. Han satte hele tiden i gang nye, ambisiøse prosjekter. Pengene tok ofte slutt før nyvinningene hans var blitt lønnsomme. Med alderen ble han også stadig mer eksentrisk. Han bodde på et hotellrom i New York og fikk ry på seg for å være en utpreget ensom ulv.

I 1931 døde Thomas Edison, 84 år gammel. Avisene i USA var fulle av hyllest for den store oppfinneren. Men Tesla hadde ikke glemt gammel urett.
I avisen New York Times omtalte han sin gamle rival som en trøtting som foraktet både dannelse og personlig hygiene. Han hevdet også at Edisons suksesser for en stor del hadde skyldtes flaks. Tolv år senere døde også Tesla, på sitt hotellrom i New York

Verdensutstillingen i Chicago i 1893 var den første med elektrisk lys.

Kanskje du er interessert i...