James Hargreaves overvåker garn­produksjonen.

Damp og maskiner ­forandret verden

Den industrielle revolusjon endret samfunnet fullstendig. Med nye maskiner og mer effektiv energi kunne færre mennesker produsere mye mer. Det hele begynte med noen store oppfinnelser i England på 1760-tallet.

26. november 2017 av Magnus Västerbro

Det hadde tatt 14 år, men i 1764 var endelig den forbløffende tingesten ferdig og i drift – den mekaniske spinnemaskinen som skulle bli verdenskjent under navnet «Spinning Jenny".

Dermed hadde den 54 år gamle oppfinneren James Hargreaves realisert en drøm han hadde holdt på, tross talløse tilbakeslag og mye motgang. I starten kunne hans «Jenny" spinne bare åtte tråder samtidig, men Hargreaves håpet å videreutvikle oppfinnelsen slik at den etter hvert kunne hanskes med ikke mindre enn 100 tråder på én og samme tid. På den måten ville garn-produksjonen gå vesentlig mye fortere enn før, da arbeiderne satt ved hver sin spinnerokk.

John Kays flyvende skyttel 

Tekstilproduksjonen sysselsatte mange i distriktet Lancashire, der Hargreaves hadde sin virksomhet. John Kay hadde funnet opp den flygende skyttelen i 1733, som gjorde det mulig å veve stoff av garn betydelig fortere enn før. Men mangelen på spunnet tråd hadde vært konstant hos de lokale veverne. Hargreaves’ maskin fylte et akutt behov. Det var han fullt klar over.

I begynnelsen holdt han lav profil. Han produserte bare en håndfull maskiner som han brukte i sin egen fabrikk i hjembyen Blackburn. Men snart begynte ryktene å gå, og andre spinnere i byen la merke til det som skjedde. Hos Hargreaves kunne man produsere spunnet tråd i uovertruffent tempo. Det førte til at prisen på garn falt til et hittil usett bunnivå. 

Rekonstruksjon av ­Hargreaves' første «Spinning Jenny".

© Getty

Knuste Spinning Jenny

Ryktet begynte å spre seg. Raseriet vokste hos andre spinnere, som kunne se trusselen mot egne inntekter. En dag brøt en gruppe menn seg inn i James Hargreaves’ lokaler og knuste alle «Spinning Jennyer" de kom over.

Det var den første protesten av sitt slag, men langt fra den siste. Arbeiderne ante at de sto overfor en helt fundamental forandring, en omveltning de fant dypt foruroligende.
Men den voldsomme protesten hadde ingen effekt. James Hargreaves flyttet bare til Nottingham og bygget opp maskinene igjen.

På midten av 1700-tallet var noe ganske forunderlig i ferd med å skje i England. Det at James Hargreaves konstruerte sin «Spinning Jenny" var bare ett eksempel på dette. Men det er vanskelig å sette fingeren på hva det var av alt som skjedde i landet som fikk utviklingen til å skyte fart. Dreide det seg først og fremst om nye tekniske oppfinnelser? Om nye systemer for produksjon og handel?
Eller var det fordi man hadde begynt å bruke et nytt drivstoff som ga en mye raskere energi enn det man tidligere hadde hatt tilgang til?

England først 

Og hvorfor skjedde denne revolusjonen i nettopp England? I ettertid er det ingen tvil om at det var snakk om en revolusjon. På 1750- og 60-tallet kunne man ennå bare ane hva som var på gang, men hele det engelske samfunnet skulle gjennomgå en total forandring i de neste tiårene.

Historiker Emma Griffin har laget en treffende beskrivelse av hva det hele gikk ut på: «På et tidspunkt sluttet nasjonen å lage alle sine varer for hånd og begynte å brenne fossilt brensel for å drive maskiner som gjorde arbeidet i stedet". Men det skulle gå flere tiår før dette for alvor ble virkelighet. Da James Hargreaves’ oppfinnelse slo igjennom, hadde de ulike trendene bare såvidt begynt å avtegne seg. 

Spinnemaskinene ble videreutviklet slik at de kunne håndtere hundrevis av tråder. Fabrikkbilde fra ca. 1830.

© Bridgeman/IBL

Mer effektivt jordbruk

En av trendene var endringene i det engelske jordbruket. På 1500-tallet hadde
engelskmennene reformert systemet for hvordan jorden ble eid og dyrket. Det betydde at den gamle ordningen, der bønder hadde hver sin stripe jord rundt landsbyene som de dyrket sammen, ble endret slik at hver enkelt fikk et større, sammenhengende stykke jord å dyrke. Det gjorde det lettere å drive et effektivt jordbruk, noe som økte produksjonen.

Dermed ga det britiske landbruket større overskudd, og det gjorde at en del arbeidskraft ble overflødig og søkte seg til andre sektorer. I England merket man dette allerede i de første tiårene på 1700-tallet. I sin tur ble det en pådriver for utviklingen i tekstilproduksjonen, som på denne tiden krevde stadig flere arbeidere.

Den ærerike revolusjonen

Samtidig hadde det også skjedd grunnleggende endringer i det engelske samfunnssystemet. Blant annet hadde parlamentet fått økt makt på bekostning av kongehuset etter den såkalte ærerike revolusjonen i 1688. Dessuten hadde man skjerpet lovene og reglene som forsvarte eiendomsretten.

Dette, parallelt med at det var skapt et effektivt kredittvesen, gjorde at stadig flere begynte å beskjeftige seg med «business" – forretninger og handel. Det var dette engelskmenn begynte å bli kjent for.

Den nye gründerånden i det britiske samfunnet førte også til et kjapt skifte i de rådende maktstrukturene. Adelens tradisjonelle makt ble utfordret av nye grupper som samlet seg rikdom via produksjon og handel med varer av for-skjellig slag.

Foreløpig skjedde produksjonen mest i den enkeltes hjem, på oppdrag fra slike som først delte ut råvarene og siden hentet de ferdige produktene. Det var en effektiv metode, innen visse grenser. Det ga også befolkningen på landsbygda en tryggere tilværelse. Om somrene stelte bøndene med marker og åkrer mens de i vinterhalvåret produserte klær eller håndverksting. 

James Watt og en modell av hans dampmaskin.

© SPL/IBL

Koks og støpejern

Samtidig begynte nye fenomener å dukke opp også i andre sektorer. De skulle vise seg å bli betydningsfulle. I jernproduksjonen begynte man å
erstatte det før så vanlige trekullet med koks, som utvinnes av steinkull. Det gjorde produksjonen billigere og mer effektiv. Jern ble en massevare, særlig
i form av såkalt støpejern. Det ble brukt i alle mulige slags produkter, både i husholdningen og i forskjellig slags industriproduksjon.

Og dette – at jern nå ble tilgjengelig i større mengder og til lavere priser – fikk i sin tur konsekvenser for alle de før
nevnte områdene. Det gjaldt ikke minst i jordbruket, der stadig flere fikk råd til sterkere og mer effektive redskaper. Avlingene økte, og dermed ble enda mer arbeidskraft frigjort og kunne settes til arbeid annet steds.

Mange av disse endringene skjedde samtidig. De ble knyttet sammen og forsterket hverandre. Men i sentrum for den økonomiske utviklingen sto likevel de konkrete oppfinnelsene. Som Har-
greaves «Spinning Jenny", eller den som kanskje var viktigst av alle: James Watts dampmaskin.

Watts dampmaskin

Det ble bygget enkle dampmaskiner allerede på 1700-tallet. De ble brukt
i kullgruver der man måtte pumpe ut grunnvann fra gruvegangene. Men de var klumpete, og det skulle enorme mengder drivstoff til for å skaffe en
liten mengde energi.

Alt dette endret seg på 1760-tallet. Skotten James Watt hadde foretatt en omfattende undersøkelse av dampens egenskaper, og nå klarte han å lage en dampmaskin som var langt bedre enn dem man hadde sett før. Det viste seg at den kunne brukes som drivkraft
i gruvedriften, og senere i alle slags
maskiner. Etter ytterligere forbedringer kunne dampkraften også brukes til å drive tog og båter.

Det gikk likevel mange år før man kom så langt. I 1769 var det ikke mange som så det fulle omfanget av hva James Watt og James Hargreaves hadde skapt. Men i det stille var moderniseringen allerede i gang. Sammen med den mer effektive tekstilindustrien og
jernproduksjonen skulle dampen komme til å forandre verden.

Kanskje du er interessert i...