Mata Hari lot plaggene falle mens hun danset.

© REX Features/IBL

10 tidlige sexsymboler

I dag er vi omgitt av sexsymboler i masse­mediene. Men hvordan oppsto begrepet? Hvem var de første filmstjernene som ble internasjonalt berømte for sin seksuelle utstråling?

18. august 2017 av Kjetil Johansen

Fantes det i det hele tatt sexsym-boler før filmstjerner som Marilyn Monroe, Jayne Mansfield og Brigitte Bardot? Svaret er ja. Og de tidligste av dem var ikke nødvendigvis mer uskyldige enn de «sexbombene” som dukket opp på lerretet i etterkrigstiden. Flere av det 20. århundrets tidlige kjendiser sjokkerte sin samtid med å vise mye hud og uten skam å alludere til sex og erotikk.

Til alle tider har det levd artister og atleter som har skapt seg et navn ved sin seksuelle utstråling. Et eksempel er kurtisanene i 1700-tallets London, som reklamerte for seg selv ved å trykke opp og distribuere kopier av sine portretter. Navn som Kitty Fisher, Fanny Murray og Nancy Daw pirret og betok offentligheten.

Keiserlig skjønnhet

Selv om seksuell utstråling alltid har vakt oppmerksomhet, hadde den neppe kunnet dominere kulturen vår slik den gjorde på 1900-tallet uten foto-grafiets gjennombrudd. I begynnelsen var det de færreste navngitte mennesker som ble
fotografert og fikk sine bilder på trykk i en avis. Det skjedde bare med mennesker som hadde en fremskutt posisjon i samfunnet. En av de aller første som ble et slags sexsymbol, eller som i det minste ble beundret over hele verden for sin skjønnhet, var keiserinne Elisabet av Østerrike (1837–98), kjent som Sissi.

Siden hun var en sjenert person, unnvek hun gjerne publikums oppmerksomhet. Likevel ble hun et mote-ikon og et symbol på skjønnhet. Av sin samtid ble hun kalt verdens vakreste kvinne. Samtidig var hun fullt klar over sitt image. Etter at hun hadde fylt 32, nektet hun plent å stille opp for nye portretter, enten det var malerier eller fotografier. På den måten forble hun en evig skjønnhet i folks bevissthet.

Eksotisk dans

En artist som tidlig skjønte verdien av fotografier i sin markedsføring, var den nederlandske danserinnen Margaretha Zelle, bedre kjent som Mata Hari. Hun ble berømt takket være sine eksotiske danseforestillinger hvor hun definitivt hentydet til sex. I 1905 debuterte hun som danser på Musée Guimet i Paris.

Mata Hari utga seg for å være en javanesisk prinsesse som fremførte en hellig hinduisk dans. Under dansenummeret kledde hun gradvis av seg, noe som skapte stor sensasjon.

Mange av beundrerne hennes fikk imidlertid aldri se henne danse, men måtte nøye seg med de fotografiene som var i omløp, hvor stjern-en var avbildet i tynne, nesten
transparente scenekostymer. Til en venn forklarte hun: «Jeg ble aldri noen flink danser. Publikum kom fordi jeg var den første som våget å opptre naken."

Marlene Dietrich i mannsklær i filmen Marokko fra 1930. 

© Everett Collection/IBL

10. Marlene Dietrich utfordret normene

Hun slo igjennom i rollen som kabaretartisten Lola-Lola i filmen Den blå engel fra 1930.
I flere filmer hadde hun et nært samarbeid med regissøren Josef von Sternberg, som etablerte henne som en glamorøs femme fatale. Likevel var hun et utypisk sexsymbol med sitt androgyne utseende og sin mørke stemme. Marlene Dietrich var aldri søt og damete på klassisk vis. I stedet spilte hun ofte på kontrastene mellom det mannlige og det kvinnelige, og opptrådte ofte i mannsklær.

Dermed utfordret Dietrich, som like til sin død var bifil, den heteroseksuelle normen. Et klassisk eksempel er filmen Marokko (1930), hvor hun spiller en kabaretartist i mannlig drakt. I ett nummer går hun ned blant publikum og kysser en kvinnelig tilskuer.

Ramon Novarro på et idolbilde fra 1922.

9. Ramon Novarro – leken latino lover

Ramon Novarro var en ung meksikaner som fikk sitt gjennombrudd da filmprodusentene søkte nye latino lovers etter Rudolph Valentinos gjennombrudd. Novarro ble snart en god nummer to i den konkurransen. I tillegg til utseendet hadde han både personlighet og karisma. Selv om han ble sammenlignet med Valentino, var de to nokså ulike. Til forskjell fra sitt fyrrige forbilde var Novarro mer flørtete og leken. Det store gjennombruddet kom med hovedrollen i filmen Ben Hur i 1925, der han fikk en sjanse til å vise muskler. Novarro fortsatte å spille film- og TV-roller helt fram til 1960-tallet. 

Mae West med W C Fields i En jomfru på galeien fra 1940.

8. Mae West ble arrestert for teaterstykke 

Mae West gjorde først karriere på teaterscenen. Hennes første rolle på Broadway var i et stykke som hun selv skrev, produserte og regisserte. Stykket het Sex, og etter 375 forestillinger ble hun arrestert for «å ha fordervet ungdommens moral". West ble dømt til ti dagers tvangsarbeid eller bøter på 500 dollar. Men skandalen gjorde henne også berømt.

Da filmkarrieren tok av i 1932, hadde hun allerede rukket å bli 38 år. Men West beviste snart at også modne kvinner kunne bli sexsymboler. Som hun selv sa det: «Har man personlighet, så trenger man ikke å være naken."

For Wests del betydde det at hun ble de frekke, seksuelle antydningers mester. Hun er best kjent for replikken «Har du en revolver i lommen, eller er du bare glad for å se meg?", fra filmen Lady Lou (1933). Fra 1950-tallet og fremover brukte hun mer tid på nattklubbshow og var bare med i enkelte filmer.

Clark Gable i filmen Honky Tonk fra 1941.

© Everett Collection/IBL

7. Clark Gable – både mann og gutt

Midt på 1930-tallet hadde Clark Gable etablert seg som Hollywoods største mannlige skuespiller. Men så sent som i 1931 avviste produsenten Darryl F Zanuck ham etter en kameraprøve med disse ordene: «Han har for store ører og ser ut som en ape."

Publikum elsket ham. Ikke minst kvinnene. Særlig omtalt ble hans rolle som Rhett Butler i Tatt av vinden (1939).

Kollega Doris Day traff kanskje spikeren på hodet da hun forklarte hvorfor mange kvinner oppfattet Gable som uimotståelig: «Han har en meget tydelig maskulinitet, samtidig som han har beholdt mye av barnet i seg. Han er både mann og gutt samtidig. Det er denne kombinasjonen som har en så enorm virkning på kvinner", mente Doris Day.

Asta Nielsen ble sex-symbol allerede i 1910.

6. Asta Nielsen – filmens første sexsymbol

Filmens første store sex-symbol var faktisk dansk. Asta Nielsen ble en stor internasjonal stjerne på 1910-tallet.

Særlig i Tyskland, der hun kort og godt ble kalt «Die Asta". Hun fikk sitt gjennombrudd med Afgrunden (1910), som inneholder en erotisk ladet dansescene som vakte stor oppsikt. Den inneholdt en våget, om enn påkledd, bondagescene.

I den står Astas motspiller, Poul Reumert, bundet til en stolpe mens hun kretser rundt ham i en pirrende dans. Hun stryker blant
annet baken inntil sin «dansepartner". Scenen ble klippet bort i flere land.

I hele sin karriere spilte Asta Nielsen ofte lidenskapelige kvinner som gikk en tragisk skjebne i møte. Også hennes film Den gledesløse gaten ble sensurert.

I filmen It spiller Clara Bow en ekspeditør som flørter med sjefen. 

© Everett Collection/IBL

5. Clara Bow – stjernen som hadde "det"

I 1927 ble et nytt begrep populært i det engelske språket – «It". Det var hentet rett ut av en filmtittel og ble brukt om mennesker som var uimotståelig tiltrekkende. I filmen "It" spiller stjernen Clara Bow en ekspeditør på undertøyavdelingen som legger an på sin mannlige sjef.

Etter dette ble hun markedsført som «the It-girl," selv om det ikke dreide seg om hennes første filmrolle. Hun hadde arbeidet i filmindustrien siden 1921, og det samme året som It kom, medvirket hun også i den Oscar-belønte Wings.

Hun spilte ofte roller som var typiske for 1920-tallets kvinneideal.

I samtidens USA ble de omtalt som flappergirls – unge kvinner som i kort skjørt og frisyre brøt med gamle konvensjoner og tok for seg av livet. Også når det gjaldt romantikk og sex.

Douglas Fairbanks spilte Don Juan i 1934. 

© Everett Collection/IBL

4. Douglas Fairbanks – atleten

En av stumfilmens største mannlige stjerner var Douglas Fairbanks. Han satte damenes hjerter i brann med sin sterke, atletiske kropp. Han var også sjarmerende på den måten som amerikanere gjerne kalte «dashing".

Med sin maskuline utstråling ble han en av filmhistoriens første action­helter takket være roller i Zorros merke (1920), Robin Hood (1926), Den sorte pirat (1926) og The iron mask (1929).

I disse filmene fikk Fairbanks anledning til å vise sine fysiske ferdigheter. Han klatret og fektet og svingte seg fra vegg til vegg via draperier og lyskroner.

Da kameraer kom på nært hold, viste han et annet av sine store fortrinn – det blendende smilet.

Theda Bara gjorde rollen som Kleopatra 1917.

3. Theda Bara var den første vampen

Theda Bara film­debuterte i 1914 og medvirket i mer enn 40 filmer fram til 1926. I midten av sin karriere ble hun betraktet som en av verdens største filmstjerner.

Hun innførte en ny karakter på lerretet: vampen. Dette var en seksuelt aggressiv variant av den klassiske stereotypen femme fatale. Vampen visste at hun kunne forføre, hun ønsket å gjøre det, og hun nøyde seg ikke med tanken.

Bara opptrådte gjerne i veldig avslørende kreasjoner som hun ofte hadde utformet selv. Flere av disse kostymene, for eksempel det som hun brukte i Kleopatra (1917) ville blitt betraktet som vovede også i dag.

Dermed ble hun også en kontro­versiell filmstjerne. Det hendte hun ble fordømt fra prekestoler i amerikanske kirker.

Til slutt ble Theda Bara lei av å spille vamp. Hun forsøkte å etablere seg som seriøs skuespiller, men i dag huskes hun bare for sine tidlige prestasjoner.

Pola Negri spilte ofte en mystisk skjønnhet fra Europa i sine Hollywoodfilmer.

2. Pola Negri spilte mystisk europeer

Pola Negri ble født i Polen som Apolonia Chalupiec. Hun utfordret Theda Baras posisjon som filmbransjens fremste vamp etter sin rolle i den tyske filmen Die Bergkatze som kom 1921. Etter at hun flyttet til USA var hun en stund Holly­woods best betalte kvinnelige skuespiller. Hun fikk ofte roller som mystiske europeiske skjønnheter.

I filmen The Sheik spilte Rudolph Valentino mot Agnes Ayres.

© Getty

1. Rudolph Valentino døde ung

En av tidenes største sexsymboler bar navnet Rodolfo Alfonso Rafaello Pierre Guglielmi di Valentina D’Antonguolla. Men et slikt navn får ikke plass på noen filmplakat, så det måtte bli Rudolph Valentino.

Det var især en sensuell tangoscene i The Four Horsemen of the Apocalypse (1921) som gjorde ham til det kvinnelige kinopublikums våte drøm. Og det til tross for at den italienske førsteelskeren egentlig foretrakk menn.

Valentinos best kjente prestasjon er tittelrollen i The Sheik fra 1921, der han bortfører – og forfører – den viljesterke lady Diana Mayo.

Men ingenting er bedre for legendestatusen enn å dø ung og på toppen av karrieren. Det er Rudolph Valentino et godt eksempel på. I 1926 gikk han uventet bort, bare 31 år gammel.
Tusenvis av kvinner strømmet til begravelsen, som ble en kaotisk tilstelning.
Ridende politi måtte rykke ut for å holde orden
i gatene. 

Kanskje du er interessert i...